Flyteriggavtalen NR

Tariffavtaler for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger samt boring og forplening på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel.

Gjelder fra 1. juni 2016 til 31. mai 2018

Del I:
Hovedavtalen mellom NR – LO

Del II:

AVTALE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ MOBILE OFFSHOREINNRETNINGER I VIRKSOMHET PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL OG FOR PLATTFORM-BORING OG FORPLEINING PÅ PERMANENT PLASSERTE INNRETNINGER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL

1. Virkeområde

Bestemmelsene får anvendelse for arbeidstakere som arbeider på flyttbare innretninger (uavhengig av om innretningen er innført i skipsregister) på norsk kontinentalsokkel i stilling som avlønnes i henhold til overenskomstens lønnsdel.

Bestemmelsene får også anvendelse for arbeidstakere som arbeider med plattformboring på norsk kontinentalsokkel, i stilling som avlønnes i henhold til overenskomstens lønnsdel. Med plattformboring menes også oppdrag om vedlikehold av boreutstyr for slik virksomhet.

Bestemmelsene får også anvendelse for arbeidstakere i forpleiningsselskaper på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel og hvor forpleiningsselskapet har meldt denne virksomheten inn i Norges Rederiforbund.

Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde.

Så lenge denne overenskomst gjelder mellom organisasjonene kan ingen av partene inngå nye overenskomster for andre arbeidsgivere med fast ansatte på flyttbare innretninger og/eller plattformboring på norsk sokkel som inneholder bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår som avviker fra bestemmelsene i denne overenskomst.

Protokolltilførsel:

Ved tariffrevisjonen 1996 anmodet Industri Energi om å få inn en bestemmelse om at ansatte på innretningene gjennom underentreprenører, og som naturlig hørte inn under stillingsområdet, skulle betraktes å være dekket av overenskomsten. NR hevdet at dette kunne medføre juridiske og/eller kommersielle komplikasjoner. NRs medlemmer skal imidlertid søke å påvirke slike underentreprenører til å bli part i overenskomsten og på forespørsel fra de lokale tillitsvalgte kunne redegjøre for hva som er gjort i så måte. Partene viser for øvrig til den tariffplikt som foreligger til ikke å inngå nye overenskomster som avviker fra nærværende.

2. Ansettelse, oppsigelse og avskjed

2.1 Ansettelse

Arbeidsavtale inngås i henhold til gjeldende lovbestemmelser. Ansettelse skjer ved skriftlig kontrakt undertegnet av den ansatte og arbeidsgiver. Kontrakten skal være en standardkontrakt og skal være på norsk. Dersom den ansatte ønsker det, kan kontrakten være skrevet på engelsk.

Kontrakten skal vise til gjeldende overenskomst (Hovedavtale og tariffavtale) som sammen med andre aktuelle bestemmelser vedrørende arbeidet, skal overleveres den ansatte.

Ansettelse av vikarer skjer ved skriftlig kontrakt. Det skal fremgå hvem det vikarieres for. Ansettelsesforholdet skal også omfatte friperioder.

Uten avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er det ikke anledning til å ha annet lønnet arbeid hos konkurrerende bedrift eller hos oljeselskap som er potensiell oppdragsgiver for arbeidsgiveren. Det samme gjelder arbeid som etter gjeldende rett vil være i strid med arbeidstakerens generelle plikter etter arbeidskontrakten.

2.2 Oppsigelse og avskjed

Oppsigelse og avskjed gis i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. For ansatte som avlønnes i lønnsgruppe 0, 0.1, 1, 1.2, 2, A og B gjelder 3 måneders oppsigelsestid. 

Når oppsigelse foreligger og oppsigelsestiden etter gjeldende bestemmelser utløper på en bestemt dato som etter arbeidstakerens arbeidsplan faller i en friperiode, opphører arbeidsforholdet umiddelbart etter siste oppholdsperiode som avsluttes før den bestemte dato. Når oppsigelse foreligger og oppsigelsestiden etter gjeldende bestemmelser utløper på en bestemt dato som etter arbeidstakerens arbeidsplan faller i en oppholdsperiode, opphører arbeidsforholdet først etter at denne oppholdsperiode er avsluttet.

Arbeidstaker skal på fratredelsestidspunktet utbetales tilgodehavende lønn, herunder inkludert lønn for opparbeidede fridager som på grunn av opphøret ikke kan avspaseres. Lønn for opparbeidede fridager må minst dekke dagene frem til oppsigelsestidens utløpsdato.

Arbeidstaker får dekket nødvendige reiseutgifter ved lovbestemt forhandlingsmøte i forbindelse med oppsigelse eller avskjed.

Fortrinnsrett til ny tilsetting etter arbeidsmiljølovens § 14-2 skal for ansatte på flyttbare innretninger og som er fylt 55 år, gjelde fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp, dog således at den utvidede fortrinnsrett bortfaller ved fylte 60 år. For ansatte på plattformboring, gjelder en tilsvarende utvidet fortrinnsrett fra 57 til 62 år.

3. Arbeidstid og skiftordninger

3.1 Definisjoner

Arbeidsperiode: Det tidsrom (vanligvis 12 timer) som arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiver i løpet av et døgn.

Fritid: Tiden mellom to arbeidsperioder.

Oppholdsperiode: Det tidsrom arbeidstakeren oppholder seg i sammenheng på innretninger som faller inn under virkeområdet til Rammeforskriften kap. Vlll.

Friperiode: Tiden mellom to oppholdsperioder.

Ferie: Del av friperioder som er ferie i henhold til Ferieloven og avtalens pkt. 10.

Skiftarbeid: En arbeidsordning der arbeidsperiodene for den enkelte ansatte legges til ulike tider av døgnet etter en på forhånd fastlagt arbeidsplan.

Arbeidsplan: Plan som viser oppholdsperiode og friperiode.

Arbeidssyklus: En avgrenset del av arbeidsplanen med oppholdsperioder og friperioder som gjentas regelmessig og som til sammen gir en ukentlig arbeidstid i tråd med avtalens bestemmelser om arbeidstid.

Avviksperiode: En periode mellom to ordinære arbeidssykluser, med annen lengde på oppholdsperiode og/eller friperiode.

Dagarbeidstid: Den normale arbeidstid om dagen iht. Bedriftens praksis.

Shuttling: Med shuttling menes transport mellom faste og/eller flyttbare innretninger, og/eller land.

Svingskift: Skiftarbeid hvor arbeidsperiodene foregår på ulike tider av døgnet i en og samme oppholdsperiode.

3.2 Arbeidstid

Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 12 timer i døgnet og 33,6 timer i uken i gjennomsnitt i løpet av en periode på høyst ett år. Den ansatte skal tildeles en arbeidsplan som inneholder oppholdsperioder på innretningen og om mulig sikkerhetsopplæring. Planen skal vise når en oppholdsperiode tar til og når den avsluttes. Når transportforholdene medfører at en 12 timers arbeidsperiode må deles på utreise og hjemreisedagen, betinger dette ingen tilleggsbetaling. Partene er enige om at for overenskomstens virkeområde skal den avtalefestede ferie legges i arbeidssyklusens friperioder. Med arbeidsplaner med 2 ukers oppholdsperioder og vekselvis 3 og 4 ukers friperioder innebærer dette at den gjennomsnittlige årlige arbeidstid i år 2002 vil være 11 timer lenger enn den tarifferte arbeidstid på 1582 timer. Partene er derfor enige om at fra 1.1.2002 skal arbeidsplaner normalt være satt opp med 2 ukers oppholdsperioder fulgt av 4 ukers friperioder. Ved beregning av kompensasjon etter pkt. 5.3 legges for dem som er omfattet av denne 2/6 til grunn ved 2-4 rotasjon. Ved eventuelle fremtidige arbeidstidsreduksjoner skal det avtalte timetallet på 1460 timer på sokkelen opprettholdes inntil det avtalte timetallet tas igjen av arbeidstidsreduksjoner i industrien / samfunnet. Slike reduksjoner blir å kompensere verdimessig økonomisk dersom generelle arbeidstidsreduksjoner gjennomføres uten reduksjon i lønn.

3.3 Oppholdsperiode

Oppholdsperiodens lengde avtales mellom den enkelte bedrift og den lokale fagforening. Hvor lokal fagforening ikke finnes, avtales den med de tillitsvalgte. Under normale omstendigheter skal den ansatte i prinsipp ikke returnere til land med en senere flight enn den vedkommende kom ut til feltet med. Ekstra tid arbeidet i tilknytning til en regulær oppholdsperiode kan kun tillates i henhold Rammeforskriften kap. VIII, og godtgjøres med overtidsbetaling i henhold til pkt. 5.1. Hvis arbeidsgiveren uforskyldt ikke kan gjennomføre mannskapsbytte i rett tid, f.eks. ved vanskelige værforhold, tekniske problemer med helikopteret eller fordi avløser er blitt syk, forutsettes det at den eller de ansatte det gjelder fortsetter i tjenesten i den utstrekning det er rimelig når det ellers ville oppstå vesentlige vanskeligheter for innretningen eller for de øvrige ombordværende. De som møter frem på fremmøtestedet til avtalt tid opptjener lønn, helligdagsgodtgjørelse og friperiode som om de har vært i arbeid på fartøyet etter planen. Oppholds- og forpleiningsutgifter i ventetiden dekkes av arbeidsgiveren etter samme retningslinjer som nevnt i punkt 13. Dette skal også gjelde personell som utkalles utenom egen arbeidsplan. Dersom bedriften anmoder den ansatte om å utsette avreisen fra hjemstedet eller fremskynde hjemreisen fra feltet, beholdes lønn, selv om dette resulterer i færre dager på sokkelen enn i henhold til oppsatt arbeidsplan. Ventetid (fritid) på innretningen når det ikke arbeides, betales med timelønn (månedslønn/146) pr. time. Ventetid regnes fra det tidspunkt som er fastsatt for avreise, eller etter 14 døgn fra det tidspunktet oppholdsperioden begynte. Korte avbrudd i oppholdsperiode regnes som del av oppholdsperiode. Den friperiode som her er gått tapt er hermed oppgjort. Ved ventetid på heliport på over 1 time ut over normal avgangstid (på grunn av forsinket helikopteravgang) kompenseres pr. time med timelønn regnet fra tidspunktet for planlagt helikopteravgang. Når ventetid på heliport foregår i det som skulle vært arbeidstid på sokkelen, og/eller når en blir sendt til hotell/hjem fra heliport, avbrytes ventetidsbetalingen fra tidspunkt for innsjekk hotell eller ankomst hjem og frem til avgang fra hotell/hjem.

3.4 Endring av arbeidsplan, arbeidssyklus eller arbeidssted

Av driftsmessige årsaker kan det være nødvendig å endre arbeidssykluser eller å overføre personell fra en arbeidsplass eller en innretning, til en annen. I slike situasjoner vil valg av hvilke ansatte som skal overføres, samt bestemmelsesstedet, bli avgjort av arbeidsgiveren. Ingen er tjent med unødvendig bytte av arbeidsplan/innretning, men krav til bemanning og ønsker fra de ansatte kan gjøre dette nødvendig. Når det er mulig vil det bli tatt hensyn til den enkeltes ønske, hensyn tatt til hele gruppen eller grupper av ansatte. De som får ekstra eller forlenget oppholdsperiode eller avvik i oppsatt arbeidssyklus, skal ha overtidsgodtgjørelse etter pkt. 5.3. Fravik som skyldes stillingsopplæring eller stillingsendring godtgjøres dog med ordinær timelønn. Ved avvik fra arbeidsplanen gis dessuten en kompensasjon på kr. 550,- pr. dag, oppad begrenset til kr. 3850,-, for hver dag den ansatte arbeider på dag som skulle vært fri i perioden fra normal arbeidssyklus blir brutt til tidligere arbeidssyklus er gjenopprettet. Tilsvarende skal gjelde ved fast overgang til ny arbeidssyklus dersom siste friperiode etter den tidligere arbeidsplanen forlenges (arbeidsplanen «skyves fra» arbeidstakeren). Dette avsnittet gjelder dog ikke ved mannskapets første gangs mobilisering på nytt utreisested, eller ved innretningens skifte av felt eller operatør. Ved pålagt endring av arbeidsplan som følge av nedbemanning, utbetales kun overtidskompensasjon etter pkt. 5.3. Uavhengig av det forannevnte kompenseres ikke for tapte fridager ved endring av arbeidsplan etter den enkeltes ønske.

3.5 Arbeidsperiode

Den nærmere daglige arbeidstidsordning avtales mellom partene om bord. Ingen ansatt har krav på å kunne arbeide utelukkende på dagtid. Når de ansatte ønsker det og intet annet er avtalt, skal man søke å legge forholdene til rette for et rimelig skifte mellom dag- og nattjeneste med mindre dette volder særlige vanskeligheter. Det foretas ikke trekk for pålagt hviletid. For ledende personell som plattformsjef, teknisk sjef, stabilitetssjef, forpleiningssjef, boresjef og produksjonssjef, som ikke er omfattet av Arbeidsmiljølovens eller Rammeforskriftens arbeidstidsbestemmelser, er det ikke avtalt begrenset daglig arbeidstid, men disse må selv organisere sin nødvendige hviletid.

3.5.1 Svingskiftkompensasjon

Endret plassering av arbeidsperiode kompenseres for hver endring med et kronebeløp tilsvarende overtidstillegg (65 %). Tillegget betales i de to første arbeidsperiodene etter endringen og for det antallet timer arbeidsperioden har blitt endret. Går den ansatte f.eks fra arbeidsperiode kl. 06.00 – kl. 18.00, til arbeidsperiode kl. 12.00 – kl. 24.00, betales med 6 timer overtidstillegg (65 %) for de to første arbeidsperiodene. Går den ansatte f.eks fra arbeidsperiode kl. 06.00 – kl. 18.00, til arbeidsperiode kl. 18.00 – kl. 06.00, betales med 12 timer overtidstillegg (65 %) for de to første arbeidsperiodene. Tillegget utbetales uavhengig av lengden på arbeidsperiodene etter endringen. Ved arbeidsperiodeendringen som følge av forlenget tid i etterkant av en ordinær oppholdsperiode hvor den ansatte avslutter den forlengede oppholdsperioden en dag etter endringen av arbeidsperioden (svingskiftet) skal det bare betales kompensasjon for en arbeidsperiode.

3.5.2 Unntak/presiseringer

Det kompenseres ikke for arbeidsperiodeendringer som følger av tildelt arbeidsplan. Det kompenseres heller ikke for endring av arbeidsperioden for hele oppholdsperioden når den ansatte får beskjed om dette før avreise fra heliport. Dette skal praktiseres som følger i tilfellene nedenfor:

  • Det kompenseres ikke for endret arbeidsperiode ved overgang fra en ekstraordinær oppholdsperiode til den ordinære oppholdsperioden dersom endringen er en følge av tildelt arbeidsplan (for den ordinære oppholdsperioden).
  • Dersom endringen av arbeidsperiode finner sted på et annet tidspunkt enn det som fremgår av arbeidsplanen (forskjøvet svingskift) skal dette kompenseres med satsene i pkt 3.5.1 for to arbeidsperioder med mindre den ansatte får beskjed om endringen før avreise fra heliport.
  • Ved ekstra oppholdsperioder uten tilknytning til en ordinær oppholdsperiode og for vikarer skal det ikke kompenseres for arbeidsperiodeendringer som fremgår av arbeidsplanen for den ansatte man avløser, eller som man har fått beskjed om før avreise fra heliport. Unntaket gjelder bare for én arbeidsperiodeendring i løpet av en oppholdsperiode. (Merknad: vikarer skal ha beskjed hvem det vikarieres for og vedkommendes arbeidsplan før avreise fra heliport).
  • Dersom den ansatte som normalt ikke har arbeidsperiodeendringer får beskjed om en arbeidsperiodeendring før avreise fra heliport, skal dette ikke kompenseres. Dette unntaket gjelder bare for én arbeidsperiodeendring i løpet av en oppholdsperiode.
  • Dersom et avtalt svingskift ikke blir gjennomført skal det ikke gis svingskiftskompensasjon.
  • Utenom de arbeidsperiodeendringer som følger av kulepunkt 1, gjelder unntak bare for en arbeidsperiodeendring i løpet av en oppholdsperiode.

3.6 Arbeidstidsordninger ved verksted og i opplag

Ved lange verkstedsopphold og under opplag kan det etter avtale med de tillitsvalgte benyttes en annen arbeidstidsordning enn fastsatt i denne avtale. Avtalen skal bl.a. inneholde bestemmelser om arbeidstid, hjemreiseordninger etc. Oppnås ikke enighet kan spørsmålet bringes inn for organisasjonene.

3.7 Rett til å gå i land på fritid

Under innretningens opphold i havn eller på annen sikker ankerplass inshore, under verkstedopphold og opplag nær land har en ansatt rett til å gå i land i sin fritid med mindre det er påkrevet at han blir om bord av hensyn til de ombordværendes, innretningens eller utstyrets sikkerhet, utføring av nødvendig arbeid om bord, innretningens forestående avreise eller forhaling, eller som følge av myndighetenes pålegg. Blir en ansatt pålagt å holde seg om bord i fritiden uten at dette skjer på grunn av hans eget forhold, eller som en følge av bestemmelser fattet av offentlig myndighet, skal han ha godtgjøring med kr. 50,- pr. time.

Forsåvidt det med hensyn til kostnadene og omstendighetene forøvrig kan skje, skal plattformsjef, uten utgift for mannskapet, sørge for slikt båtsamband at mannskapet kan nytte sin rett til å gå i land.

Bestemmelsene i dette punkt gjelder ikke der innretningene er på kontrakt og operatøren av beredskapshensyn forlanger full bemanning. Bestemmelsene gjelder heller ikke der de tekniske forhold gjør det sikkerhetsmessig risikabelt å entre innretningen uten ved bruk av helikopter.

3.8 Fjernarbeid

Den enkelte bedrift kan ikke igangsette fjernarbeid som arbeidsordning uten at vilkår for slikt arbeid er avtalt lokalt.

3.9 Arbeid på land

For ansatte som arbeider midlertidig på land i sin oppholdsperiode skal det inngås avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår før arbeidet iverksettes.

4. Lønnsystem

4.1 Lønnsgruppeplassering (se protokolltilførsel i pkt. 27)

Se lønnsmatrise nederst i høyre kolonne: Lønnsmatrise Flyterigg mellom Industri Energi og Norges Rederiforbund 1. juni 2014 til 31. mai 2015.

0 Plattformsjef

0.1 Boresjef, Produksjonssjef

1 Seksjonsledere, Teknisk sjef, Ass. plattformsjef med dekksoffiserssertifikat
klasse 1, Maritim dekksleder, Stabilitetssjef, Vedlikeholdsleder, Ass. boresjef

2 Borer, Undervannsingeniør, Forpleiningssjef, Ledende elektriker, Ass. tekn. sjef

A1 Assisterende Seksjonsledere, Elektriker, Sikkerhetsleder, Sykepleier, DP-operatør

A Assisterende borer, Kontrollromsoperatør, Maskinromsoperatør, Ballastkontroll-romsoperatør

B Driftstekniker, Elektriker i plattformboring, Riggmekaniker i plattformboring, Laborant, Hydraulikkingeniør, Elektroniker, Instrumenttekniker, Prosessfag-operatør, Kranfører/arbeidsleder, Materialforvalter, Tårnarbeider

C Radiooperatør, Kokk, Mekaniker, Sveiser, Bore- og vedlikeholdsoperatør (BVO), Kranfører, Dekksbas, Vaktmester

D Turretoperatør, Tårnarbeiderassistent, Boredekksmekaniker, Boredekksarbeider, Slamsiloperatør, Resepsjonist, Motormann

E Drifts- og vedlikeholdsoperatør (DVO), Forpleiningsoperatør

Lønnen for ansatte i lønnsgruppene 0 til 2 fastsettes på individuell basis under hensyntagen til lønnsvilkårene i bedriften og til forholdene forøvrig, samt til den enkeltes dyktighet, praksis, utdannelse, ansettelsestid og arbeids- og ansvarsområde. For ansatte i lønnsgruppe 0 til 2 gjelder ikke overenskomsten pkt. 3.1, 3.2, 3.3 1.ledd, 3.4, 3.5, 3.6 og 3.7, punktene 4.1.1 til 4.1.3 og 4.2 samt punktene 5 til 7. De skal dog ha kompensasjon med ordinær timelønn og overtidstillegg etter satsene i pkt. 5.1 for forlenget tid om bord (med arbeid) i forhold til lengden av deres ordinært avtalte arbeidstid, og krav på egen lugar etter bestemmelsen i pkt. 6.9.

Det er inngått en egen Felleserklæring om individuell avlønning. Se pkt. 27.

Industri Energi vil i forbindelse med sentrale forhandlinger også forhandle om regulering av de fastsatte minstelønnssatser for individuelt avlønnede stillinger.

Merknader:

Elektriker i plattformboring, og mekaniker i plattformboring med fagsertifikat innen hydraulikk, rykker opp i lønnsgruppe A1 etter 1 år i topplønnssatsen. Ved opprykk innplasseres arbeidstaker i det lønnstrinn som kronemessig ligger nærmest over lønnstrinn 6 i lønnsgruppe B.

Med virkning fra 1. januar 2014 rykker mekaniker i plattformboring opp i lønnsgruppe A1 etter ett år i topplønnssatsen i lønnsgruppe B. Ved opprykk innplasseres mekaniker i plattformboring i det lønnstrinn som kronemessig ligger nærmest over lønnstrinn 6 i lønnsgruppe B. De som pr. 1. juni 2013 er lønnet i lønnsgruppe A rykker tilsvarende opp til det lønnstrinn i A1 som ligger kronemessig nærmest over vedkommendes lønnstrinn i A.

Endringen for mekaniker i plattformboring gjelder med virkning f.o.m. 01.01.05 slik at de som ved denne dato har stått min. 1 år i topplønnssatsen, rykker opp til gruppe A fra 1. januar. Neste opprykk skjer da 01.01.2006.

Tårnarbeiderassistent, Boredekksmekaniker, Slamsiloperatør og Boredekksarbeider med fagbrev som bore og vedlikeholdsoperatør rykker opp til lønnsgruppe C den 1. i måneden etter at godkjent fagbrev er forelagt bedriften. Ved opprykk innplasseres arbeidstaker i det lønnstrinn som kronemessig ligger nærmest over satsen i lønnstrinn D som den enkelte innehar før opprykk.

Renholdsoperatør med fagbrev som renholder gis opprykk til nærmeste overliggende sats i lønnsgruppe D.

DVO omfatter stillingene «rigger» og «hjelpearbeider» der disse er i bruk. «Renholdsoperatør» erstatter den tidligere stillingsbetegnelsen «Forpleiningsoperatør».

For stillingen Drifts- og vedlikeholdsoperatør (DVO) i den enkelte bedrift gis et særtillegg på kr. 6000,- pr. år inklusive feriepenger til ansatte som har stått minimum ett år i topplønnssatsen. Tillegget gis første gang med virkning fra 1. juni 2013 for de som på dette tidspunktet har stått minimum ett år i topplønnssatsen, deretter 1. januar det enkelte år.

Merknad:
Det faste stillingsutvalg for flyttbare innretninger har tidligere behandlet stilling som Ledende elektriker/sjefselektriker og besluttet individuell innplassering i lønnsgruppe 2. Det er enighet om at bedrifter har anledning til å benytte denne stillingen med tilhørende lønnsinnplassering i tråd med stillingsutvalgets vedtak.

Minstelønnssatser pr. måned gjeldende fra 1. juni 2017:

Gruppe Stilling Normal månedslønn Justert månedslønn
 0  Plattformsjef 78298 69909
 0.1  Boresjef, produksjonssjef 76123 67967
 1  Se lønnsgruppeplassering 69598  62141
 2  Se lønnsgruppeplassering 64161  57287

Disse minstelønnssatser er basert på gjennomsnittlig 1460 timer i året og 12 % feriepenger (skal utregnes med den til enhver tid gjeldende sats for beregning av feriepenger).

4.1.1 Tjenestetillegg

Tjenestetilleggstrinnene gjelder for tjenestetid etter 1, 2, 3, 4, 5 og 6 år.

  1. Ved stillingsopprykk (opprykk til høyere stillingsgruppe), går man opp til tilsvarende lønnstrinn i den høyere lønnsgruppen.
  2. Ansiennitetsopprykk gis pr. 1. januar etter følgende regler:
  1. Arbeidstakere som ansettes i tiden 1. januar til 30. juni vil få ansiennitetsopprykk 1. januar det påfølgende år
  2. Arbeidstakere som ansettes i tiden 1. juli til 31. desember vil få ansiennitets-opprykk fra andre gang man passerer årsskiftet

4.1.2 Lønnsansiennitet

Lønnsansiennitet godskrives fullt ut for praksis i produksjons, bore og cateringbedrift offshore. Ved ansettelse i bedriften godskrives for øvrig annen relevant praksis med inntil 3 år. Bedriften foretar da en vurdering av den ansattes dokumenterte praksis og hvorvidt og i hvilken grad denne er relevant. Med annen praksis menes arbeidsoppgaver som er likeartet med arbeidsoppgaver den ansatte skal utføre i sin stilling. Ved vurderingen skal en også se på tidligere vurderinger, slik at godskrivelsen for likt arbeid blir mest mulig ensartet for de ansatte. Vurderingen skal arkiveres i personalarkivet. Oppstår det uenighet lokalt, følger man det som er anbefalt sentralt, eventuelt etter behandling i Det faste stillingsutvalg.

For ansatte i sertifikatpliktige stillinger hvor sertifikat kan opptjenes ved tjeneste på skip, medregnes inntil 4 1/2 års tjeneste fra skip ved beregning av ansiennitet.

Denne bestemmelses første ledd 2. setning og annet ledd praktiseres slik at det til sammen eller hver for seg ikke godskrives mer enn 3 lønnstrinn. Dette innebærer at praksis over 1,5 år godskrives med ett lønnstrinn, utover 3 år med to lønnstrinn og utover 4,5 år med tre lønnstrinn.

4.1.3 Lønnsansiennitet for vikar

Sykeavløser/vikarer opptjener lønnsansiennitet etter de samme bestemmelser som gjelder for fast ansatte. Eksempelvis gir man ett års tjenestetid for et årsverk (1460 timer) offshore.

4.1.4 Nye stillinger

Partene i tariffavtalen kan kreve forhandlinger om lønnsfastsettelse for stillinger som ikke er nevnt under punkt 4.1, og som naturlig hører inn under avtaleområdet. Lønnsfastsettelsen skal være fastslått ved enighet eller nemnd før det ansettes folk i stillingen, dersom dette er praktisk mulig.

4.1.5  Fast stillingsutvalg

Det opprettes et fast utvalg bestående av en representant med vararepresentant fra hver av arbeidstakerorganisasjonene som har tariffavtale med lønnsmatrise som kan omfatte den eller de angjeldende stillinger, og inntil tre representanter med vararepresentanter fra NR.

Utvalget skal vurdere innplassering av nye stillinger. Dersom en eller flere av arbeidstakerorganisasjonene ikke kommer til enighet med NRs representanter kan vedkommende organisasjon anvende nemnd etter avtalens pkt. 4.1.4.

For å unngå at bedrifter avlønner personell i annen stillingen enn den stilling vedkommende skulle vært avlønnet ut fra det arbeid vedkommende utfører, er partene enige om at utvalget også kan drøfte det nærmere innhold av stillingsbetegnelsene i stillingsmatrisen.

Saker av denne karakter skal først søkes løst lokalt i bedriften innen tariffavtalens rammer og stillingsbetegnelser. Kommer man der ikke til enighet eller en av organisasjonene kan påpeke at tariffavtalen ikke følges, kan det forlanges møte i utvalget. Møte holdes likevel ikke dersom bedriften umiddelbart går vekk fra denne bruk av stillingen eller benytter en korrekt betegnelse etter avtalen, og denne er akseptabel i forhold til stillingsinstruksen.

4.2 Lønnstabeller

Lønnstabellene er basert på et system med normal lønn og et system med justert lønn (12 månedslønner + feriepenger) se egne vedlegg. Det avtales lokalt hvilket av de to systemene som skal benyttes.

For ansatte som det forutsettes vil oppnå sjømannsfradrag skal det i lønnstabellene foretas et trekk i månedslønn på kr. 4300,- pr. måned. Ved justert lønn er fradraget 3900,-.

Et alarmtillegg er lagt inn i lønnstabellen med den sats som gjaldt før tariffrevisjonen 1996.

4.2.1 Vikariat

Når en ansatt i mer enn 1 dag tjenestegjør i en høyere innplassert stilling innen tariffområdet enn den han er ansatt i, har han rett til avlønning som bestemt for den høyere stilling for den tid han har arbeidet i den høyere stilling.
Ansatt som har lønn fastsatt i henhold til lønnstabell, og som midlertidig fungerer i stilling som ikke har lønn fastsatt her (overordnet stilling), gis en godtgjørelse på kr. 450,- pr. døgn om bord som vedkommende fungerer i stillingen. Tillegget betales for fungering i slik stilling i inntil 3 måneder. For øvrig gjelder overenskomstens bestemmelser. Hvis det er grunn til å anta at vedkommende skal fungere lenger enn 3 måneder i slik stilling, skal lønnsinnplassering være iht. fastsatt lønn for stillingen.
Alternativt kan det lokalt i bedriften avtales for ansatte som har lønn fastsatt i henhold til lønnstabell og som midlertidig fungerer i stilling som individuell avlønnet; at vedkommende innplasseres i bedriftens individuelle lønnssystem for den aktuelle stilling for den tid vedkommende fungerer i stillingen.

4.2.2 Fast alternerende stilling

Personell som arbeider i ulike stillinger skal avlønnes som den høyest innplasserte av stillingene. Hvis denne skal tjenestegjøre i stedet for en som er fast ansatt i den høyere stilling, gjelder bestemmelsen i pkt. 4.2.1. Hvis overtid er innregnet i lønnssatsene for den ene stilling, men ikke for den annen, beregnes overtiden særskilt for den tid man tjenestegjør i den stilling som kommer inn under arbeidstidsforskriftene med overtidssatser som for denne. Bestemmelsen i dette punkt gjelder ikke hvor den ene stilling er plattformsjef.

4.2.3 Kompetansetillegg

Tilleggskompetanse utover fagutdannelse eller høyere sertifikat enn stillingen krever og som bedriften kan nyttiggjøre seg for å oppnå økt produktivitet og lønnsomhet, er partene enige om skal kunne godtgjøres utover lønnstabellens satser.

Stillinger og krav til slik tilleggskompetanse defineres og fastsettes ved den enkelte arbeidsgiver. Før bedriften treffer sin beslutninger skal de tillitsvalgte gis muligheter for å fremme sine synspunkter.

4.2.4 Kost og kostgodtgjørelse

Det er fri kost på innretningene. For de som er omfattet av reglene om sjømannsfradrag er kostgodtgjørelsen under friperiode inkludert i årslønnen med kr. 16.500,-. For flyttbare innretninger hvor kostgodtgjørelse tidligere har vært inkludert opprettholdes dette.

4.3 Opplæringsstillinger

Partene kan inngå separate avtaler for opplæringsstillinger. Hvor ingen avtale med partenes godkjenning foreligger, gjelder overenskomstens lønnsdel i sin helhet under opplæring.

5. Overtid

5.1 Godtgjørelsens størrelse

For overtidsarbeid gis en overtidsgodtgjørelse pr. time beregnet på grunnlag av 1/146 av satsene for normal månedslønn i lønnsskalaen. For overtid betales et tillegg på 65 %. En påbegynt halvtime skal regnes som en hel halvtime.

5.2 Arbeid utover 12 timer i døgnet

Arbeid utover 12 timer i døgnet er å betrakte som overtid og godtgjøres med satsene i pkt. 5.1. Det skal ikke gis overtidsgodtgjørelse dersom den forlengede tid skyldes bruk av fast avtalt svingskift og kompenseres med tilsvarende fritid i foregående eller etterfølgende arbeidsperiode eller ved avtalt skiftordning som vekselvis gir forskjellige timetall i oppholdsperiodene. Det skal likevel betales overtid for arbeid ut over 12 timer i sammenheng. Dette gjelder ikke for individuelt avlønnede.

5.3 Godtgjørelse i forbindelse med for meget tid om bord

Etter pkt. 3.2 vil oppholdsperiodene vanligvis utgjøre 2/6 av den totale tid. Tid ut over 2/6 er således for meget tid om bord og skal godtgjøres med overtidsgodtgjørelse for 12 timer pr. døgn (ved bruk av 12 timers arbeidsperioder). Overtid i det enkelte døgn godtgjøres etter pkt. 5.2 og eventuelt med ventetid etter pkt. 3.3.

Er det tildelt annen arbeidsplan i beregningsperioden enn en som gir 2/6 oppholdsperioder, f.eks. ved bruk av ”2:3/2:4 syklus” eller på grunn av variable arbeidsplanordninger i løpet av året, benyttes den aktuelle brøk ved beregningen.

Beregningen foretas for hver arbeidssyklus eller avviksperiode som kommer i stedet for en arbeidssyklus, dersom partene lokalt ikke blir enige om andre beregningsperioder. Periodene begynner og slutter ved utreise (avslutning av en friperiode).

5.4 Korte overtidsperioder

Ansatte som blir kalt ut til arbeid utenom normal arbeidstid skal ha min. 2 timer overtidsbetaling. Dette gjelder ikke ved overtidsarbeid i direkte tilknytning til den ordinære arbeidstid eller når den ansatte mellom den ordinære arbeidstid og overtidsarbeidet krever hvile- eller spisepause.

6. Ulempetillegg m.v.

6.1 Improvisert nattelosji

Når nattelosji må improviseres og ansatte ikke får anvist seng i lugar, godtgjøres dette med et ulempetillegg på kr. 445,- pr. natt. Den ansatte skal få utlevert toalettsaker.

6.2 Sikkerhetsmøter

Pålagte sikkerhetsmøter utenom alminnelig arbeidstid godtgjøres med overtidsbetaling for medgått tid.

6.3 Masketillegg

Bruk av maske med friskluftstilførsel eller hel ansiktsmaske ved sandblåsing og sprøytemaling, godgjøres med et timetillegg på kr. 30,- for aktuelle timer arbeidet. Sveisemaske o.l. kvalifiserer ikke til ulempetillegg.

Innvendig rengjøring av tanker blir godtgjort i henhold til ovenstående.

6.4 Shuttling

6.4.1 Reise/venting ved transport mellom losji og arbeidssted

Den tid som medgår til reise/venting på transport fra losji til arbeidssted før og etter en arbeidsperiode, regnes ikke som arbeidstid.

Tid medgått til reise/venting som nevnt ovenfor, godtgjøres med ordinær timelønn.

6.4.2 Reise/venting ved transport mellom plattformer

Den tid som medgår til reise/venting på transport mellom plattformer, regnes som arbeidstid.

6.4.3 Reise/venting ved verkstedsopphold

Pendling utover ½ time hver vei godtgjøres med ordinær timelønn. I bedrifter hvor det praktiseres bedre ordninger beholdes disse.

6.5 Oljebasert boreslam

Arbeidstakere beskjeftiget med oljebasert boreslam betales et tillegg på kr. 104,- for hver arbeidet 12 timers skift.

Beløpet er kompensasjon for arbeid med oljebasert boreslam, herunder kompensasjon for ekstra tid til personlig hygiene og ulemper ved bruk av oljebasert boreslam i forhold til bruk av vannbasert boreslam.

Tillegget er kr. 127,- for hvert arbeidet 12 timers skift for stillingskategorien assisterende tårnarbeider, tårnarbeider, boredekksarbeider, slamsiloperatør, boredekksmekaniker, assisterende borer og BVO.

For rengjøring i mudpit utbetales et skitten og ubehagstillegg for medgått tid med kr. 23,- pr. time.

Når kaksinjekseringsanlegg er i drift kompenseres den som betjener anlegget med satsen kr. 123,-. Det ytes i tillegg en kompensasjon på kr. 5,50 pr. time ved betjening av anlegget.

6.6 Røykdykkere

Røykdykkere på beredskapsplan betales med kr. 450,- pr. måned.

6.7 Sykepleier i trykkammer

Sykepleier som må arbeide i trykkammer gis et tillegg tilsvarende det dykkere har for å oppholde seg der.

6.8 Arbeidsgruppens størrelse

De tillitsvalgte kan – eventuelt gjennom sitt forbund – forlange forhandlinger hvis de mener at arbeidsgruppen er for liten, slik at det medfører urimelig stort press eller at det går utover sikkerheten. Tilsvarende gjelder dersom arbeidsforholdene endres i vesentlig grad.

6.9 Egen lugar

Arbeidstakeren har krav på egen lugar i sin hviletidsperiode dersom dette er praktisk mulig.

6.10   Rengjøring av smittelugar

Den som blir satt til å rengjøre smittelugar (definert av plattformsjef) kompenseres med kr. 500 pr. nedvask.

6.11   Kloakktillegg

Den som blir satt til arbeid som innebærer åpning av kloakkanlegget, kompenseres med et skitten- og ubehagstillegg for medgått tid på kr 30,- pr. time.

6.12 Deling av enkeltlugarer

Det vises til avtale mellom NHO og LO om lugardeling av enkeltlugar datert 10. desember 2012 som gis tilsvarende anvendelse for dette avtaleområdet. Avtalen sikrer blant annet en kompensasjon på kr. 775,- pr. døgn for døgndeling av enkeltlugar, herunder bruk av samme seng (såkalt «hotbedding») i enkeltlugar, iht. aktivitetsforskriften § 19 eller unntak etter rammeforskriften § 70.

7. Nattillegg

For nattarbeid utbetales et tillegg på kr. 77,- pr. time arbeidet i tidsrommet utenom dagarbeidstiden (jfr. pkt. 3.1). Det betales ikke tillegg for timer som er godtgjort med overtidsbetaling iht. pkt. 5.2 (arbeid utover 12 timer i døgnet).

Tillegget er en kompensasjon for alle ulemper ved denne form for arbeidstidsordning, inklusive nødvendig tid for konferanse mellom arbeidstakere ved skiftbytte. Den ansatte skal ikke forlate arbeidsstedet før avløsning har funnet sted og avløser er informert om arbeidssituasjon.

8. Møter og konsultasjoner

Blir den ansatte av arbeidsgiveren innkalt i sin friperiode til møte eller konsultasjon godtgjøres dette med ordinær timebetaling tillagt 65 % for den medgåtte møtetid, dog minimum 4 timer. Dette gjelder ikke når møtet omfatter personlige forhold for den innkalte.

For pålagte møter om bord ut over den nødvendige tid for konferanse mellom arbeidstakerne ved skiftbytte iht. pkt 7 som kun unntaksvis skal overstige 15 minutter pr. skiftbytte, kompenseres med overtid for medgått tid. Dette gjelder ikke for individuelt avlønnet personell.

9. Kurs pålagt av arbeidsgiveren

9.1 Krav om kurs

Arbeidsgiveren skal til enhver tid følge opp endrede krav til stillingene for eget fast personell. Dersom stillingsinnehaver ikke oppfyller kravene, vil arbeidsgiveren og den ansatte i samarbeid sørge for at nødvendig faglig utdannelse blir gjennomgått.

Pålagte kurs vil i den grad det er praktisk mulig bli lagt til den ansattes oppholdsperiode.

9.2 Kortere kurs

Ved pålagte kurs av kortere varighet enn 24 dager avholdt på land i vedkommendes oppholdsperiode opprettholder den ansatte sin løpende lønn (eksklusivt variable tillegg).

Slike kurs i den ansattes friperiode godtgjøres med overtidsbetaling for reell medgått kurstid, dog minimum 8 timer pr. kursdag, når de er pålagt, dersom ikke annet er avtalt lokalt. Det opptjenes således ikke ferie/friperiode mens vedkommende er på kurs, og etter kurset fortsetter den ansatte i sin ordinære turnus. Dersom nevnte kurs finner sted i den ansattes fritid på sokkelen godtgjøres for medgått tid med overtidsbetaling.

Hvor kurskompensasjon avtales lokalt, utarbeider de lokale parter oversikt over aktuelle kurs og hvilken kompensasjon som gjelder. Oppstår det uenigheten om et kurs er pålagt, bringes saken inn umiddelbart for hovedorganisasjonene.

Det er ikke adgang til å avtale annen godtgjørelse enn overtidsbetaling for nødvendig opplæring iht. OLF/NR retningslinjer for beredskaps- og sikkerhetsopplæring

Praktisering av PC basert pålagt opplæring avtales lokalt.

9.3 Kurs av lengre varighet

Ved pålagte kurs på land av lengre varighet enn 24 dager, vil avlønning for friperiode bli i henhold til avtale mellom den ansatte og arbeidsgiveren.

9.4 Hjemreise under kurs

Ved pålagte kurs i Norge har den ansatte rett til fri hjemreise til bopel i Norge en gang pr. uke og i forbindelse med bevegelige helgedager i kursperioden. Ved opplæring eller bopel i utlandet vil reisegodtgjørelse bli i henhold til avtale mellom den ansatte og arbeidsgiveren.

9.5 Utgifter i forbindelse med kurset

Arbeidsgiveren betaler kursutgifter og holder nødvendige læremidler.

9.6 Kost- og losjigodtgjørelse

Arbeidsgiveren anviser hotell og betaler utgifter til hotell og frokost. Innlosjering skal skje på enkeltrom av vanlig hotellstandard med toalett og dusj/bad. Arbeidsgiveren kan i stedet stille hybel eller leilighet til disposisjon. Statens satser for diettgodtgjørelse legges til grunn.

Hvis kursavgiften inkluderer full pensjon, utbetales ikke diett. Diett utbetales heller ikke på fridager som tilbringes hjemme.

9.7 Midlertidige ansatte

For midlertidig ansatte som har arbeidet i bedriften i minimum ett årsverk (1460 t) vil bedriften dekke kursavgift i forbindelse med repetisjon av grunnleggende sikkerhetsopplæring og førstehjelpsopplæring, samt dekke legehonorar ved fornyelse av helseattest.

9.8 Maritime personellsertifikater

Gebyret i forbindelse med utstedelse og fornyelse av sertifikater iht. STCW konvensjonen dekkes av bedriften.

10. Ferie og feriepenger

10.1 Ferieloven

For overenskomstforholdet gjelder Ferieloven i den utstrekning organisasjonene ikke har avtalt noe annet.

Avtalefestet ferie er innført med det antall dager og de forutsetninger som ble lagt til grunn i det sentrale oppgjør mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og LO i 2000. Satsen for feriepenger er satt til 12 %.

10.2 Feriens lengde og den alminnelige arbeidstid

Avtalefestet ferie avvikles i friperiodene i løpet av ferieåret. Ved fastsettelse av arbeidsplan etter pkt. 3.2 skal det tas hensyn til at den ansatte i løpet av året har 35 dagers ferie i tillegg til andre deler av friperioden. Selv om systemet med kombinerte ferie- og friperioder vil kunne medføre en noe lengre eller kortere ferie enn i Ferieloven bestemt for den som bare er ansatt en del av året, kan ingen av partene på grunn av det kreve noen form for ekstra kompensasjon.

10.3 Ferietid

Hvis ikke annet er avtalt lokalt, skal følgende gjelde: Arbeidstakeren skal være fritatt for alt arbeid i de 8 første dagene av den første friperiode etter 1. januar, og de 21 første dagene av den første friperiode etter 15. mai hvert år.

Hvis arbeidstakeren må fortsette i tjenesten inn i nevnte friperioder på grunn av forutsetningen i 3. avsnitt i pkt. 3.3, skal vedkommende være fritatt for alt arbeid i den første friperiode deretter. Hvis arbeidstakeren blir syk før nevnte friperioder skal vedkommende, dersom vedkommende krever dette før disse perioder, være fritatt for alt arbeid i den første friperiode etter friskmeldingen.

10.4 Feriepenger for ansatte med normal månedslønn

I motsetning til Ferielovens vanlige ordning hvor det betales feriepenger opptjent i foregående år i stedet for lønn i ferietiden, skal det utbetales full vanlig månedslønn i alle årets måneder. Den lønn som derved er utbetalt i de 35 feriedager betraktes som forskudd på feriepengene for neste år. Det som gjenstår av feriepengene (differansen mellom 12 % og full lønn i ferien) utbetales i mai måned i ferieåret. De som slutter i sin stilling i løpet av opptjeningsåret får den eventuelle differansen utbetalt kontant ved fratreden. Ferielovens § 11.3, 2. ledd om trekk av 1,4 % kommer ikke til anvendelse. Den fri kost om bord verdsettes til kr. 596,- pr. måned.

Partene er enige om følgende beregningsmåte for feriepenger:

Fortjeneste i perioden
+ Fri kost kr. 596,- pr. måned i perioden
35/365 ordinær lønn i perioden (forskudd feriepenger)
= Grunnlag for beregning av feriepenger
12% av grunnlaget for beregning (totale feriepenger)
35/365 ordinær lønn i perioden (forskudd feriepenger)
=  Rest feriepenger

Alle ansatte har krav på å få se denne utregningen så de vet den totale størrelsen på feriepengebeløpet, hvor meget som er forskudd og hvor meget som skal utbetales i mai eller ved fratreden. Det vil derimot ikke være nødvendig å oppgi feriepengegrunnlaget i lønns- og trekkoppgavene idet mesteparten av feriepengene mottas løpende i opptjeningsåret.

10.5 Feriepenger for ansatte med justert månedslønn

Feriepenger betales i henhold til ferielovens bestemmelser.

10.6 Tillegg for arbeidstaker over 60 år

Arbeidstaker over 60 år gis et overtidstillegg for 33,6 timers ekstra arbeid pr. år etter satsene eller den individuelle lønn som gjaldt i juli i opptjeningsåret. Tillegget utbetales samtidig med feriepengerestansen og legges dessuten til i formelen for beregning av feriepengegrunnlaget.

Arbeidstaker over 60 år gis dessuten et feriepengetillegg på 2,3 % av beregningsgrunnlaget, dog således at grunnlaget ved beregning av dette tillegg maksimalt skal utgjøre 6 ganger grunnbeløpet etter Folketrygden.

11. Utbetaling av lønn

Lønnsutbetaling skjer i henhold til avtale mellom de lokale parter. Hvis intet annet er avtalt, skal overtid som er påløpt i løpet av en måned, utbetales sammen med den ordinære lønn snarest mulig og senest innen utgangen av den påfølgende måned.

12. Helligdagsgodtgjørelse

Ansatte som er på sokkelen på følgende dager godtgjøres med kr. 1.900,- pr. dag:

1. nyttårsdag, Skjærtorsdag, Langfredag, 1. og 2. påskedag, Kr. Himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, julaften, 1. og 2. juledag, nyttårsaften samt 1. og 17. mai. Det utbetales ikke dobbelt godtgjørelse om 17. mai faller på en av de øvrige nevnte dager. (Se også pkt. 3.3, 5.avsnitt.)

Nevnte godtgjørelser er å betrakte som et tilfeldig tillegg for den enkelte arbeidstaker og skal ikke medtas i grunnlaget for beregning av sykepenger.

13. Reiseregulative

13.1 Ordinær reiseplan

Den mest hensiktsmessige og praktiske reiseplan fra den enkeltes hjemsted til utreisested og retur settes opp i samråd med den enkelte ansatte. Denne reiseplan skal normalt følges. Transportutgifter i denne forbindelse dekkes mot kvittering, hvis ikke annen ordning er avtalt, og bedriften skal dekke nevnte utgifter så raskt som mulig etter at kvitteringer er fremlagt. Ved nødvendig overnatting iht. reiseplan betales diett etter satsen som for reiser som varer utover 12 t. i statens reiseregulativ. Det er forøvrig forutsetningen at reisen skjer pr. offentlig befordringsmiddel. Reisens varighet beregnes fra avreise hjemmefra og til fastsatt utreisetidspunkt heliport eller tilsvarende, og vice versa.

Ansatte med reiseutgifter over kr. 500,- for tur/retur reise fra hjemstedet til heliport kan få et reiseforskudd tilsvarende det dobbelte av prisen for tur/retur reisen.

Bruk av egen bil iht. reiseplan i forbindelse med reise fra hjemsted til utreisested og retur godtgjøres iht. Takseringsreglene ved ligningen, godtgjørelse for arbeidsreiser.

Dersom den ansatte flytter til annen permanent bopel i Norge godtas denne som hjemsted i avtalens forstand. Ved flytting til utlandet dekkes reiseutgifter begrenset oppad til de satser som til en hver tid ville vært benyttet ved siste bosted i Norge.

Ansatte som ved ansettelsen i bedriften på norsk sokkel er bosatt i annet EØS-land enn Norge, får reiseutgifter dekket fra flyplass nærmest hjemmet. Ved flytting til annet land enn til Norge, dekkes reiseutgifter begrenset oppad til de satser som til enhver tid ville bli benyttet ved siste bopel i minimum ett år i førstnevnte land. Ved bopel i land utenfor EØS området vil reisegodtgjørelse bli i henhold til avtale mellom bedriften og den ansatte. Denne bestemmelse skal ikke medføre forringelse av praksis i bedriftene.

13.2 Uregelmessigheter ved reisen

Dersom det oppstår forandringer i den enkeltes reiseplan som skyldes forandret helikopteravgang, vil arbeidsgiveren refundere utgiftene etter satsene i statens reiseregulativ for overnatting, transport og bespisning. Den enkelte arbeidsgiver skal gjøre sitt beste for at ansatte slipper å vente på utreisestedet. Dersom helikopteravgangen til feltet blir forskjøvet to timer ut over planlagt avgang, har en rett til et måltid til en verdi av kr. 125,-. For hver fjerde ventetime i heliport ut over dette har en rett på et måltid til en verdi av kr. 175,-. Etter en sammenhengende venteperiode på utreisestedet på maksimum 10 timer etter planlagt helikopteravgang, bør den ansatte få hvile på dertil egnet sted.

13.3 Utgifter i forbindelse med andre reiser

Utgifter i forbindelse med reise i arbeidsgiverens tjeneste (kurs, møter o.l.) refunderes mot kvittering. Diett godtgjøres som etter pkt. 13.1.

13.4 Hjemreise grunnet sykdom

Bestemmelsene i pkt. 13.1 gjelder tilsvarende ved nødvendig hjemreise på grunn av sykdom under tjenesteoppholdet.

13.5 Tjenestereiser

For tjenestereiser pålagt av arbeidsgiver i den ansattes friperiode betales reisegodtgjørelse med kr. 25,- pr. time for medgått reisetid.

For tjenestereiser under arbeidsperioden om bord betales ikke reisegodtgjørelse.

14. Permisjoner

14.1 Generelle bestemmelser

Velferdspermisjoner gis vanligvis i forbindelse med følgende omstendigheter:

  1. Dødsfall/terminalfase i nærmeste familie.
  2. Dokumentert sykdom i kjernefamilien.
  3. Fødsel av eget barn og egen adopsjon av barn.

Korte velferdspermisjoner under a) og b) godtgjøres med inntil 7 dagers lønn (84 timer), selv om permisjon pga. kommunikasjonsforhold e.l. er av lengre varighet. Velferdspermisjon under c) godtgjøres med inntil 14 dager (168 timer) selv om permisjon pga. kommunikasjonsforhold eller lignende er av lengre varighet. Retten til fri med lønn gjelder kun for de dager som faller i en oppholdsperiode. Eventuelle ytelser fra Folketrygden (eksempelvis omsorgs- / pleiepenger) tilfaller arbeidsgiver.

Partene på den enkelte bedrift avtaler nærmere retningslinjer for praktiseringen av ovenstående bestemmelser.

Protokolltilførsel:

Spontanabort dekkes av punkt b) ovenfor.

14.2 Bedriftsvis tilleggspraksis

I tillegg til ovennevnte kommer tilfeller som er dekket av den enkelte bedrifts praksis. Antall dager med lønn gis i henhold til den enkelte bedrifts praksis.

14.3 Permisjon uten lønn

Permisjoner uten lønn kan gis i opp til 1 år når den ansatte eller en i nær familie har problemer som etter legens anbefaling gjør at en bør få permisjon. Bedriften vil også, hvis forholdene ligger til rette, gi permisjon ut over 1 år.

14.4 Skriftlig meddelelse

Ved innvilgelse av ulønnet permisjon skal den enkelte få skriftlig meddelelse om vilkår i forbindelse med overgang fra og til arbeidsplan.

14.5 Definisjoner

Med kjernefamilie menes ektefelle, samboer og/eller barn, samt fosterbarn som arbeidstakeren har den daglige omsorgen for. Med nær familie menes kjernefamilie samt andre slektninger i rett opp- og nedstigende linje, søsken og svigerforeldre. Med samboere menes to personer som har samboerforhold med felles boligadresse registrert i folkeregisteret.

14.6 Transport

Arbeidsgiveren sørger for transport til land så snart som mulig. Utgifter i forbindelse med reise fra heliport til hjemsted og eventuell retur er bedriften uvedkommende, hvis intet annet er fastsatt.

Hvis velferdspermisjonene faller i begynnelse av en oppholdsperiode, slik at utreisen forskyves, eller i slutten av en oppholdsperiode, slik at tilbakereise i samme periode ikke er aktuell, dekker arbeidsgiveren reise til og fra bosted på vanlig måte.

15. Repetisjonsøvelser

15.1 Godtgjørelse

Repetisjonsøvelser i Forsvaret, eller pålagt tjeneste i Heimevernet og Sivilforsvaret i den enkeltes friperiode medfører ingen avkorting av lønn.

15.2 Refusjon

Dersom noen dager av de i punkt 15.1 nevnte tilfeller faller i oppholdsperioden skal det ikke trekkes i lønn, men da tilfaller godtgjørelsen fra vedkommende institusjon forholdsmessig arbeidsgiveren.

16. Arbeidstøy og verneutstyr

Arbeidsgiveren skal holde nødvendig arbeidstøy (kjeledress, arbeidssko eller tilsvarende, og etter behov varmedress, vinterkjeledress og regntøy) samt verneutstyr, herunder personlig verneutstyr.

Utlevert arbeidstøy og verneutstyr er bedriften eiendom. Ved uttak av nytt sett arbeidstøy eller utstyr, innleveres det utslitte.

Brukt verneutstyr som nevnt ovenfor, skal være forsvarlig rengjort ved utlevering.

Operatøren eller bedriften holder arbeidstakerne med redningsdress under transport fra heliport til innretning, under oppholdet på innretning og under transport fra innretning til heliport.

Den praktiske gjennomføring av denne bestemmelse avtales lokalt.

17. Sykdom

17.1 Legeundersøkelse

Ved ansettelse og i ansettelsestiden skal den ansatte gjennomgå legeundersøkelser etter arbeidsgiverens bestemmelse, og slik at disse tilfredsstiller kravene som er fastsatt av norske myndigheter. Legitimerte utgifter i forbindelse med slike legeundersøkelser betales av arbeidsgiveren.

17.2 Sykefravær og arbeidsplan

Turnusen går etter ordinær plan uavhengig av sykdom i den tid den ansatte skulle vært om bord eller hatt friperiode i land. Ved sykdom under friperiode i land, tilkommer den ansatte ikke ny friperiode. Ved sykdom når den ansatte skulle vært om bord, kan det ikke pålegges ekstra arbeid av den grunn. Den ansatte skal heller ikke tape friperiode som han ville ha opparbeidet uten fravær i forbindelse med sykdommen. Ansatte som er sykmeldt i mer enn 6 måneder kan omplasseres til annet skift, uten kompensasjon for eventuell tapt friperiode.

17.3 Lønn under sykdom

Arbeidstaker som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade har rett til full ordinær lønn så lenge ansettelsesforholdet består, men ikke ut over 12 måneder. Retten faller bort i den utstrekning som er fastsatt for sykepenger i Folketrygdloven (p.t. 6 ganger grunnbeløpet for perioden etter arbeidsgiverperioden).

For utenlandske statsborgere som ikke er omfattet av norsk folketrygd, dekker arbeidsgiver sykepengeandel tilsvarende som for norske arbeidstakere.

18. Gravide arbeidstakere

Der overflytting er praktisk mulig har gravide arbeidstakere krav på overflytting til annet arbeid i bedriften under graviditeten dersom arbeidet eller arbeidssituasjonen kan være skadelig for fosteret eller arbeidstakeren. Slik overflytting skal, om mulig, også skje dersom graviditeten vanskeliggjør arbeidet. Ved midlertidig overflytting til annet arbeid skal lønnen ikke reduseres.

Dersom midlertidig overflytting til annet arbeid ikke har funnet sted. skal det utbetales full lønn fra svangerskapets uke 28.

Arbeidstaker i svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon iht. arbeidsmiljøloven §§ 12.2, 12.4 og 12.5 som har rett på foreldrepenger etter folketrygdloven § 14.9 har rett til henholdsvis 80 % eller 100 % av full ordinær lønn i permisjonsperioden begrenset til stønadsperioden for foreldrepenger i folketrygden (for tiden hhv. 56 og 46 uker). Retten faller bort i den utstrekning som er fastsatt for foreldrepenger i Folketrygdloven (p.t. 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden). Det opptjenes ikke feriepenger av ytelsen etter denne bestemmelse ut over den periode på 12 uker som er fastsatt i folketrygdloven. Retten forutsetter sammenhengende permisjonsavvikling og gjelder ikke hvor permisjonen i sin helhet avvikles i friperioder.

19. Forsikring og ansattes effekter

19.1 Forsikring

Det gjelder en utvidet «Trygghetsforsikring», som bl.a. omfatter vanlig ulykkesforsikring, forsikring mot yrkessykdom og tap av legegodkjennelse.

19.2 Ansattes effekter

Hver av de ansatte skal disponere et låsbart skap. Hvis det p.g.a. sykdom, forflytning e.l. blir nødvendig å flytte innlåste effekter, skal det sørges for betryggende lagringsplass.

Når effekter tapes eller beskadiges ved ulykkeshendelser om bord, eller på reise til og fra tjeneste, erstattes dette med inntil kr. 24.000,-.

Erstatningsansvaret kan lempes eller bortfalle under hensyn til skyld eller forsømmelse den ansatte måtte ha vist.

19.3 Etterlønn ved dødsfall

Ved ansattes dødsfall utbetales etterlønn til etterlatte i 2 måneder.

20. Vikar/Ressurspool

Partene anbefaler at det opprettes vikar-/ressurspooler med fast ansatte i bedriften for dekning av følgende:

  1. Vikarer ved sykdom
  2. Vikarer ved tariff og lovfestede permisjoner
  3. Personell til kortvarige oppdrag og aktivitetssvingninger

Partene kan lokalt bli enige om avvik fra tariffavtalen for ansatte i vikar/ressurspool (jf. Felleserklæring om lokale vikar/ressurspoolavtaler). Slik avtale skal godkjennes av organisasjonene.

Bruk av midlertidig ansatte skal holdes på et minimum da vikar/ressurspool skal ivareta bedriftens normale behov.

Midlertidig ansatte som totalt har arbeidet sammenhengende over 6 måneder, tilsvarende 730 timer, i bedriften skal ha fortrinnsrett for fast ansettelse ved ledige stillinger som man er skikket til.

21. Pensjonskompensasjonsordning (Jfr, Protokolltilførsel i pkt. 27)

Arbeidsgiveren foretar en månedlig innbetaling til et pensjonsfond med kr. 110,- pr. arbeidstaker som er uorganisert eller medlem av Industri Energi eller SAFE. Beløpet innbetales til kontonummer 3201.32.88029.

Fondets hovedformål skal være å sikre pensjonsrettighetene til arbeidstakere mellom 57 og 60 år med minst 15 års ansiennitet, som blir oppsagt på grunn av driftsinnskrenkninger, og som ikke får benyttet den utvidede fortrinnsretten iht. avtalens pkt. 2.

22. Eldre arbeidstakere/arbeidstakere m/nedsatt helse

Industri Energi og NR er enige om både sentralt og lokalt å arbeide for at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsette å arbeide frem til ordinær pensjonsalder.

Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastninger som kan være spesielt uheldige for disse arbeidstakere. Av denne grunn bør eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse så vidt mulig ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver.

For eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse kan det inngås individuelle avtaler om arbeidsoppgaver, tilrettelagt opplæring/oppdatering innenfor eget arbeidsområde, hvilepauser, hjemme-/fjernarbeid, deltidsarbeid/redusert arbeidstid m.v. mellom den enkelte ansatte og bedriften.

23. Innvandrere

Partene er enige om at det både sentralt og lokalt må arbeides for å tilrettelegge forholdene slik at innvandrere i større grad velger å ta arbeid innenfor oljevirksomheten. På denne bakgrunn bør derfor partene lokalt diskutere bedriftsaktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering av innvandrere, som for eksempel praktisk tilrettelegging og holdningsspørsmål.

24. Lærlinger

Partene er enige om at lærlingen skal ha lønn som ufaglært ved overtid. Ufaglært på boredekket er boredekksarbeideren og det er derfor riktig at dennes lønn legges til grunn når lærlingen arbeider overtid på boredekket.

Lønnsbestemmelser for lærlinger

Hovedmodellen for yrkes- og fagopplæring har 2 års opplæring i videregående skole, pluss 2 års læretid i bedrift med 50% opplæringstid og 50% verdiskapningstid. Lærlingenes timefortjeneste utgjør en prosentandel av timefortjenesten eksklusive alle tillegg for nyutdannede fagarbeidere i bedriften.

1.  2.   3.   4.   5.   6.   7.   8.   halvår

—–Skole—–  30  40  50  80  prosent

Lærlinger som arbeider overtid skal benytte begynnerlønn for DVO eller boredekksarbeider som beregningsgrunnlag for overtidsbetaling. Hvilken av disse stillingers lønn som legges til grunn bestemmes av hvilket arbeid som i hovedsak skal utføres.

Lærlinger som blir ansatt i opplæringsbedriften etter endt læretid skal ha læretiden godskrevet som bedrifts- og lønnsansiennitet.

Fagopplæring og videreutdanning

Bedriftene blir stilt overfor store utfordringer i årene som kommer, dette gjelder ikke minst hensyn til den teknologiske utvikling. Innføring av ny teknologi og endringer i produksjonsmåtene vil dessuten føre med seg at de ansatte vil bli stilt overfor nye og større krav til kompetanse.

Det er partenes mål at arbeidstakerne skal kunne kvalifisere seg for å mestre de oppgaver som til enhver tid foreligger. Nødvendig opplæring /videreutdannelse blir avgjørende i denne forbindelse. Partene forutsetter at alle arbeidstakere er villige til å gjennomgå den nødvendige faglige opplæring som bedriften anser nødvendig for å oppfylle kravene til økt kompetanse som stillingen krever.

Fagopplæringa skjer i samsvar med Opplæringslova og de bestemmelser som til enhver tid blir gitt i henhold til denne loven og Hovedavtalens bestemmelser.

Partene er enige om:

  • at det mellom bedriften og tillitsvalgte drøftes behovet for inntak av lærlinger, slik at det legges til rette for nødvendig inntak av lærlinger
  • de lokale parter anbefales å drøfte støtte til aktuelle ordninger som støtte til reise­ og flytteutgifter, samt å vurdere behov for tiltak som øker mobilitet og tilgang på lærlinger
  • lærlinger og praksiskandidater skal ikke ha økonomiske utgifter til for eksempel kursavgifter og læremateriell i perioden fram til fag prøven. Arbeidsgiver dekker lønn ved prøveavleggelse og ved den teoretiske del av fagprøven for lærlinger. Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å dekke lønn mer enn en gang innen samme fag.
  • i felleskap å arbeide for en kontinuerlig oppdatering av fagopplæring, slik at denne til enhver tid er mest mulig i samsvar med industriens behov
  • å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i Opplæringslova (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden
  • at de aktuelle offentlige faglig rådene søker å utarbeide opplæringstilbud for ajourføring av fagarbeidernes kvalifikasjoner, som endrede arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. vil kreve.
  • At bedriftene skal legge til rette for ”§ 20-opplæring av ansatte innen boreseksjonen, og tilsvarende opplæring av utenlandsk personell som ikke kan følge slik opplæring.

Videreutdanning 

Bedriftene oppfordres til å behandle opplæringsspørsmål systematisk i tråd med Hovedavtalens bestemmelser i kapittel 12. Partene vil anbefale at de lokale parter tilpasser sin arbeidsorganisasjon og sine bedriftsinterne avtaler med tanke på de krav ny teknologi vil medføre.

Kompetanse

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få dokumentert sin realkompetanse.

25. Generelle avtaler / vedlegg

Opplysnings- og utviklingsfondet se bilag 1
Avtalefestet pensjon se bilag 2
Sluttvederlagsordningen se bilag 3
Pensjon se bilag 4
Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid med mer se bilag 5
Felleserklæring om lokale vikar-/ressurspoolavtaler se bilag 6
Vedlegg om ferie

26. Reguleringsbestemmelse

Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NR og IE om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i IEs og NRs Styre eller det organ de bemyndiger. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes utløp, si opp overenskomsten med 14 – fjorten – dagers varsel, dog ikke til utløp før 1. juni 2017.

27. Protokolltilførsler

Partene har inngått følgende protokolltilførsler til avtalen:

Protokolltilførsel om likestilling mellom kvinner og menn

Partene er enige om både sentralt og lokalt å fortsette arbeidet med å tilrettelegge forholdene, slik at kvinner og menn gis like muligheter. Bedriften skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser, lønn, forfremmelser og kompetansegivende etter- og videreutdanning.

I tariffperioden bør de lokale parter drøfte forhold omkring likestilling og likelønn. Formålet med en slik drøftelse er at alle arbeidstakere – uansett kjønn – gis samme mulighet til arbeid og faglig utvikling, og likestilles med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement.

I forbindelse med eventuell opprettelse av likestillingsavtale og som grunnlag for likestillingsarbeid i bedriftene, vil NR og Industri Energi bl.a. peke på at:

  • Likestilling er et lederansvar.
  • Likestilling gjelder også holdninger og normer og krever sterk medvirkning fra såvel de tillitsvalgte som fra ledelsen.
  • Likestillingsarbeidet bør drøftes og følges opp i etablerte samarbeidsfora i bedriften.

Protokolltilførsel om ny modell og nye stillinger i dekks- og boreseksjonen

Partene er enige om at man kan innføre en ny modell og nye stillinger i dekks- og boreseksjonen. De nye stillinger er bore- og vedlikeholdsoperatør (BVO) som dekker funksjonene til tårnmann, tårnmannsassistent og boredekksarbeider, og drifts- og vedlikeholdsoperatør (DVO) som dekker funksjonene til rigger og riggerassistent.

Felleserklæringen om individuell avlønning: 

Partene er enige om at dagens avtaletekst om fastsettelse av lønnen for de individuelt avlønnede er dekkende for det som har vært partenes intensjoner, men at dette ikke alltid i tilstrekkelig grad har vært fulgt opp i alle de aktuelle bedriftene.

Hvor partene finner at det i en bedrift er misnøye med lønnsfastsettelsen for de individuelt avlønnede, skal bedriften sørger for at alle individuelt avlønnede som ønsker det får en personlig samtale med en av sine overordnede vedrørende de kriteriene som er nevnt i avtalen, nemlig dyktighet, praksis, utdannelse, ansettelsestid og arbeids- og ansvarsområde, og hvordan disse har vært vurdert i forhold til vedkommende. Dersom den ansatte etter dette fortsatt mener det foreligger en urimelighet til stede som gir grunnlag for en fornyet vurdering og eventuell regulering av lønnen, kan han ta saken opp gjennom de tillitsvalgte.

Med lønnsvilkårene i bedriften menes de generelle lønnsforhold hos de øvrige offshoreansatte, individuelt så vel som ikke individuelt avlønnede. Med forholdene for øvrig siktes til bedriftens egen situasjon, markedsutsiktene og den generelle utvikling i samfunnet for øvrig. Begrepet dyktighet omfatter så vel teknisk dyktighet som evne til å organisere sitt arbeid og til samarbeid og teamwork. Med praksis menes praksis i bedriften eller annet sted og som er relevant for stillingen. Som utdannelse regnes bare den som har betydning for utføringen av arbeidet i stillingen. Med ansettelsestid regnes sammenlagt ansettelse i vedkommende bedrift, idet ansettelse i andre bedrifter blir eventuelt å medregne under praksis hvor dette er relevant. Under arbeids- og ansvarsområde kommer både fysisk og psykisk arbeidsbelastning så vel som ansvarsområde med hensyn til helse, miljø og sikkerhet og antall ansatte.

Bedriften skal, før den årlige lønnsjustering for individuelt avlønnede, drøfte med de tillitsvalgte eller gruppens representanter om de prinsipper som man ønsker å legge til grunn for justeringen. Før bedriften fastsetter årets lønnregulering skal det føres reelle drøftinger mellom bedriften og de tillitsvalgte. Fra drøftelsene skal det settes opp protokoll.

Disse drøftinger kommer som et supplement til det sentrale oppgjøret og må finne sted også for det tilfelle bedriftene i utgangspunktet ikke ønsker å foreta justeringer ut over det som er sentralt fastsatt.

De tillitsvalgte skal ha rett til å kontrollere at lønnsnivået for personell i lønnsgruppe 0-2 i sammenheng med arbeidssyklus er i tråd med intensjonene i lønnssystemet. Ved drøftinger i henhold til dette avsnittet skal bedriften, dersom de tillitsvalgte ber om det, fremlegge lønnsoppgave over forbundets egne medlemmer i Industri Energi og for øvrig en anonymisert dokumentasjon om lønn for de stillingsgrupper hvor Industri Energi har medlemmer, dog på en slik måte at dette ikke kommer i strid med Lov om personvern.

Ifølge Datatilsynet er det ikke i strid med loven å utgi personopplysninger til forbundet vedrørende forbundets egne medlemmer. Hva gjelder uorganiserte arbeidstakere og organiserte i annet forbund, må man som utgangspunkt nøye seg med anonymiserte oversikter. Opplysninger som ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner er ikke personopplysninger og således uproblematiske. For grupper/stillingskategorier med fem eller færre ansatte vil det være vanskelig å sikre anonymiteten, og personopplysningsloven gjelder da fullt ut. Datatilsynet har i den forbindelse uttalt at personvernhensynene kan ivaretas innenfor loven ved at de tillitsvalgte skriver under på en taushetserklæring hvorav fremgår at opplysningene ikke skal bringes videre og at de kun skal brukes til det tariffavtalte formål. Ved utstedelse av en slik taushetserklæring kan arbeidsgiver utlevere lønnsopplysninger om alle, selv om antallet innenfor en stillingskategori gjør det mulig å spore opplysningene tilbake til enkeltpersoner.

Ved tariffoppgjørene vil man normalt avtale at de individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gjennomsnittlig skal være garantert å få like stort prosentvis lønnsøkning som de «tarifflønnede». Et eksempel kan være at man avtaler et gjennomsnittlig tillegg for gruppen individuelt avlønnede på 3 %, men slik at hver enkelt skal være sikret et tillegg på minst 1,5 %. Normalt vil det være tillatt for bedriftene å gi mer enn garantien.

Protokolltilførsel 2008
Ved lønnsfastsettelse for individuelt avlønnede bør man lokalt ta hensyn til nattarbeid.

Utvalg 2012: 

Partene er enige om at det nedsettes et utvalg som i tariffperioden gjennomgår alle forhold i forbindelse med individuell avlønning.

Protokolltilførsel av 2002 om pensjonsfond

Industri Energi og SAFE oppretter et pensjonsfond. Arbeidsgiveren foretar en innbetaling til fondet månedlig med kr. 110,- pr. arbeidstaker som er medlem av Industri Energi og SAFE. Beløpet innbetales også for de uorganiserte, slik at ordningen blir mest mulig dekkende.

Fondets hovedformål skal være å sikre pensjonsrettighetene til arbeidstakere mellom 57 og 60 år med minst 15 års ansiennitet, som blir oppsagt på grunn av driftsinnskrenkninger, og som ikke får benyttet den utvidede fortrinnsretten i ht avtalens pkt. 2.

Industri Energi, SAFE og eventuelle andre tilsluttede organisasjoner, som vil bli invitert til å delta, utarbeider vedtekter for fondet og bestyrer det.

Utvalg 2012:

Fagbrevsstillinger og DVO
Partene er enige om at det nedsettes et partsammensatt utvalg som skal vurdere ordningen rundt kompensasjon av fagbrev og etablering av nye fagbrev (innen 01.01.2013), herunder lønninnplassering for DVO stillingen med eller uten eventuelt fagbrev.

Det skal være anledning til å fremme krav om ny lønnsgruppeinnplassering av DVO stillingen i forbindelse med reguleringsforhandlingene for 2.avtaleår (2013) med mulighet til å gå til plassoppsigelse.

28. Ikraftreden - varighet

Overenskomsten gjelder fra 1. juni 2016 til og med 31. mai 2018 og videre ett år om gangen dersom ikke en av partene skriftlig har sagt opp avtalen med 2 – to – måneders varsel.

Bilag 1 Opplysnings- og utviklingsfond

Avtale av 26. september 1974 med endringer av 14. mai 1976, 28. september 1978, 26. mai 1982, 14. juni 1990, 7. juli 1992 og 5. juli 2000 om opplysnings – og utviklingsfond.

§ 1 Formål

Avtalens formål er å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdannelse innen de områder avtalepartene dekker.

§ 2 Virkemidler

Opplysnings- og utdannelsestiltakene, herunder kurs og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på:

  1. skolering av Industri Energis tillitsmenn, kontaktmenn og representanter med særlig vekt på rasjonalisering, vernearbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål,
  2. utdannelse av ledere og ansatte innenfor de samme emner som nevnt i punkt 1.,
  3. forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak,
  4. fremme av sunn og riktig rasjonalisering med sikte på økt produktivitet.

§ 3 Finansiering

Midlene bringes til veie ved utligning av en premie på kr. 19,00 pr. måned på de ansatte som følger avtalene mellom LO/Industri Energi og NR og kr. 95,00 pr. måned for arbeidsgiveren for tilsvarende antall ansatte. 15 dager eller mer settes lik 1 måned, kortere tid regnes ikke. Av midlene går kr. 49,00 forlodds til Industri Energi mens resten deles likt mellom LO og NR.

§ 4 Innkreving av feriepenger m.v.

    1. Premiebeløpene belastes ved det månedlige lønnsoppgjør. Grunnlaget for fordelingen av premien mellom de respektive fagforeninger er det antall arbeidstakere som pr. lønningsdato den enkelte måned har sine lønns- og arbeidsvilkår regulert gjennom organisasjonens avtale.
    2. Premien skal innbetales minst hver annen måned til følgende adresser:

IEs andel betales til:

Konto nr.:  9011.05.00458
IEs Opplysnings- og utviklingsfond
Badehusgata 39
4014  STAVANGER

LOs andel betales til:

Konto nr.:  9001.07.20000
LOs Opplysnings- og utviklingsfond
Youngsgt. 11
0181  OSLO

NRs andel betales til:

Konto nr.:  7001.06.26445
Norges Rederiforbund
Rådhusgt. 25 – Postboks 1452 Vika
0116 OSLO

Merknad:
Partene er enige om at ved innmelding i en fagforening skal den ansatte skifte til fagforeningens tariffavtale dersom den ikke allerede gjelder for ham. Av praktiske grunner er partene enige om at man i det enkelte rederi samler opp slike overganger og skifter tariffavtale for de ansatte som har fått nytt medlemskap hvert halvår. Tidspunktene for skifte av avtale og den praktiske gjennomføringen avtales i det enkelte rederi.

Innbetalingene skal inneholde opplysninger om rederiets og fartøyets navn, antall personer som er trukket for premie og perioden trekket gjelder for.

§ 5 Midlenes anvendelse

  1. I forhold til hverandre disponerer hver av partene fritt over sin andel av midlene innen rammen av de formål som er angitt i §§ 1 og 2.
  2. Partene holder hverandre gjensidig underrettet om de planer de har for midlenes anvendelse og om hvilke tiltak som har vært gjennomført.

§ 6 Varighet

Denne avtale følger den ordinære tariffperiode med de samme oppsigelsesregler som i tariffavtalen og med eventuell revisjon i forbindelse med tariffoppgjøret.

Bilag 2 Avtalefestet pensjon (AFP)

Gjelder ansatte på permanent plasserte innretninger.

Avtale om ny AFP-ordning

I Innledning

I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden.

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen.

På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFP- ordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden.

Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangs- punktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFP- pensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.

Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten.

II Vedtekter

Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010.

Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP.

De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på www.nyafp.no

III Opprinnelig AFP-ordning

Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år.

Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

IV Ny AFP-ordning

Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor.

Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden.

V Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene)

For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen.

Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret.

Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter.

Se for øvrig vedtektene (www.nyafp.no) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv

Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen.

VI Pensjonsnivået i den AFP-ordningen

AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen.

AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP.

Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene.

AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

VII Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte:

Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist.

Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven.

Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten.

Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak.

I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen.

Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp.

Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

VIII

Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

 

Bilag 3 Avtale om sluttvederlag

Gjelder ansatte på permanent plasserte innretninger.

AVTALE OM SLUTTVEDERLAG LO – NHO

(Gjeldende fra 01.01.2011)

1.0 Generelt

11. Opprettelse

Sluttvederlagsavtalen ble opprinnelig inngått mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F) – nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) – i det følgende Partene – jfr. Rikslønnsnemndas kjennelse av 14. juni 1966, med senere endringer.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 1966 og inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet (LO) og (NHO).

Avtalen kan av hver av Partene sies opp med 2 måneders varsel til utløp 1. april i forbindelse med tariffrevisjonen. Hvis den ikke sies opp, gjelder den videre til utløpet av neste tariffperiode.

1.2 Formål og personkrets

Hensikten med denne avtale er å yte økonomisk kompensasjon til arbeidstakere som etter fylte 50 år og til og med fylte 66 år, blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom.

1.3 Rettstilling

Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Sluttvederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen.

Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP.

2.0 KOLLEKTIVE VILKÅR

2.1 Hvilke bedrifter som er tilsluttet

Tilsluttet av Sluttvederlagsordningen er:

Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO.

b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO.

c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen.

d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake.

e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO.

Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

2.2 Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen

Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato.

Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tarifforganisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Frivillige tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske.

I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstakerorganisasjon.

3.0 INDIVIDUELLE VILKÅR

3.1 Tilknytning til ordningen

Arbeidstakeren må ha vært omfattet av ordningen i de siste 3 måneder før oppsigelsen ble gitt. Opphører arbeidsforholdet som følge av uførhet eller kronisk sykdom, må arbeidstakeren ha vært omfattet av ordningen før sluttdato – jfr. pkt. 3. 5.

3.2 Krav til alder og ansiennitet

For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  1. a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller
  2. b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller
  3. c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller
  4. d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, fellesoverenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid.

Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med.

Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.

3.3 Oppsigelse, sykdom m.m.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som blir sagt opp fra sitt arbeid – helt eller delvis – på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs.

Avtale om fratreden som inngås i forbindelse med at en bedrift nedbemanner likestilles med oppsigelse. I den utstrekning det ytes etterlønn⁄sluttpakke, vil sluttvederlag likevel ikke kunne innvilges om arbeidstakeren har fått nytt arbeid før vedkommende er tilstått dagpenger. Arbeidstakere som fristilles uten noen bestemt fratredelsesdato tilstås ikke sluttvederlag.

Sluttvederlag ytes til arbeidstakere som innvilges uførepensjon.

Sluttvederlag kan ytes til arbeidstaker som mottar arbeidsavklaringspenger, såfremt Sluttvederlagsordningen legger til grunn at sykdommen er kronisk og det er lite sannsynlig at søkeren kommer tilbake i sitt tidligere arbeid i overskuelig fremtid. For sin vurdering kan Sluttvederlagsordningen kreve fremlagt dokumentasjon, herunder tilfredsstillende legeerklæring og dokumenter i saksgang knyttet til søknad og innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, som viser at søker ikke er i stand til å fortsette i sitt arbeid eller annet passende arbeid i bedriften, jfr. pkt. 3.4.

3.4 Annet passende arbeid m.m.

Om en arbeidstaker som mister arbeidet, jfr. pkt. 3.3, tilbys annet passende arbeid i bedriften, eller i samme konsern som bedriften inngår i, eller hos nye eiere, eller i annet foretak som viderefører virksomheten, tilstås det ikke sluttvederlag.

Ved vurderingen av spørsmålet om arbeidstakeren skal anses å ha fått passende arbeid, skal det legges vekt på at hensikten med sluttvederlagsordningen er å yte vederlag til arbeidstakere som mister sin arbeidsplass. Arbeidstakere som i realiteten fortsetter sitt gamle arbeid, vil vanligvis ikke ha krav på sluttvederlag.

Det samme gjelder om arbeidstakeren selv overtar hele eller deler av bedriften, slik at vedkommende i realiteten fortsetter i sitt tidligere arbeid.

Blir det driftsstans i forbindelse med et eierskifte mv., skal arbeidstaker likevel innvilges sluttvederlag om det går mer enn 3 måneder før vedkommende har fått ny ansettelse⁄- reansettelse. Dette gjelder uavhengig av oppsigelsestidens lengde.

Ved fusjon og ved virksomhetsoverdragelse som faller inn under virkeområdet til arbeidsmiljøloven kapittel 16 blir overtakende foretak (ny arbeidsgiver) tilsluttet Fellesordningen med plikt til premiebetaling. Dette gjelder likevel ikke dersom ny arbeidsgiver benytter sin rett hjemlet i arbeidsmiljøloven § 16-2 annet ledd til å reservere seg.

3.5 Fastsetting av sluttdato

Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp.

Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste fysiske arbeidsdag ved full fratredelse fra arbeidslivet, og 6 måneder etter siste dag i ordinær stilling ved delvis fratredelse fra arbeidslivet.

3.6 Vilkår for rett til nytt sluttvederlag

Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

3.7 Dødsfall og sluttvederlag

Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

3.8 Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP

Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges.

Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP.

I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

4.0 STØRRELSEN PÅ SLUTTVEDERLAGET

4.1 Sluttvederlagssatsene

Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011:

50 år : kr. 20 000,-

51 år : kr. 20 000,-

52 år : kr. 25 000,-

53 år : kr. 30 000,-

54 år : kr. 40 000,-

55 år : kr. 50 000,-

56 år : kr. 55 000,-

57 år : kr. 60 000,-

58 år : kr. 65 000,-

59 år : kr. 70 000,-

60 år : kr. 75 000,-

61 år : kr. 80 000,-

62 år : kr. 80 000,-

63 år : kr. 65 000,-

64 år : kr. 50 000,-

65 år : kr. 35 000,-

66 år : kr. 20 000,-

Etter skattelovens § 5-15 (1), bokstav a, nr. 1 er sluttvederlaget skattefritt.

4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år

Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetales kr. 11.400,- for det nest siste året kr. 22.800,- osv. inntil 50-årsgrensen er nådd.

Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

4.2 Lavere pensjonsalder enn 67 år

Ved utbetaling av sluttvederlag til arbeidstakere med lavere pensjonsalder enn 67 år, anvendes ovenstående skala tilsvarende, dog slik at det for siste året før oppnådd pensjonsaldere utbetales kr. 20 000,- for det nest siste året kr. 35 000,- osv. inntil 50–årsgrensen er nådd.

Sjømenn som har anledning til å ta ut sjømannspensjon ved fylte 60 år, regnes å ha pensjonsalder på 62 år, om de ikke er ansatt i stilling med en høyere pensjonsalder.

5.0 REDUKSJON AV SLUTTVEDERLAGET

5.1 Deltid

Arbeidstakere som arbeider mindre enn ordinær fulltid for stillingen, utbetales redusert sluttvederlag. Reduksjonen skjer forholdsmessig.

5.2 Bibehold av deler av stillingen

Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen.

Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

5.3 Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder

Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag.

Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

6.0 SAKSBEHANDLING

6.1 Fremsetting av søknad

På vegne av arbeidstakeren skal bedriften⁄bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til Sluttvederlagsordningen.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden.

Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres.

Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.

6.2 Foreldelse

Krav om sluttvederlag må være fremmet innen 3 år etter sluttdato. I uføresaker må krav om sluttvederlag være fremmet innen 3 år etter at vedtak om uførepensjon ble truffet.

Dersom søknad om sluttvederlag ikke er sendt fordi arbeidsgiver/arbeidstaker manglet nødvendig kunnskap om muligheten til å søke sluttvederlag inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap. Foreldelsestiden kan ikke forlenges etter denne paragraf med mer enn til sammen 2 år.

6.3 Klage

Avgjørelser om sluttvederlag kan klages inn for ordningens styre eller et særskilt klageorgan oppnevnt av styret. Saker som er klagebehandlet kan begjæres gjenopptatt om det foreligger nye opplysninger.

Klage må være Sluttvederlagsordningen i hende eller postlagt innen 6 uker etter at melding om avgjørelsen er sendt til arbeidstakerens sist oppgitte adresse. Klager som er fremsatt for sent, skal avvises. I særlige tilfeller kan administrasjonen til Sluttvederlagsordningen anmode styret om å behandle en klage selv om fristen er løpt ut.

6.4 Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Sluttvederlagsordningen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Som personlige forhold regnes også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted.

Taushetsplikten omfatter også tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold, som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

I tillegg gjelder avtalebasert taushetsplikt for ansatt i Sluttvederlagsordningen og oppdragstaker i samsvar med avgitt taushetserklæring. Taushetsplikt etter foregående punktum kan ikke omfatte opplysninger som er alminnelige kjent og heller ikke når opplysningsplikt følger av bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

7.0 UTBETALING

7.1 Utbetaling til søker

Om vilkårene for rett til sluttvederlag er til stede, skal utbetaling fra Sluttvederlagsfondet skje så raskt som mulig etter at fratredelsen har funnet sted.

Krav på sluttvederlag kan ikke overdras til andre.

I tilfeller hvor bedriften selv plikter å utbetale sluttvederlaget – jfr. pkt. 7. 2, men unnlater å betale ut sluttvederlaget som forutsatt, har arbeidstakeren krav på betaling direkte fra Sluttvederlagsordningen. I så fall overtar ordningen arbeidstakerens krav mot bedriften.

7.2 Utbetaling fra bedriften

Dersom bedriften er blitt krevd, men likevel skylder premie for 2 år eller mer, plikter bedriften selv å utbetale sluttvederlaget om en ansatt oppfyller vilkårene for rett til sluttvederlag etter denne avtale. Sluttvederlaget skal også i slike tilfeller utmåles etter bestemmelsene i denne avtale.

Bedriften kan også pålegges å utbetale sluttvederlaget til en arbeidstaker som har rett til sluttvederlag etter denne avtale, om bedriften har unnlatt å melde arbeidstakeren inn i arbeidstakerregisteret.

7.3 Utbetaling etter søkerens dødsfall

Dersom søker dør før sluttvederlaget er utbetalt, kan utbetaling skje til ektefelle⁄samboer (bodd sammen i minimum 12 av de siste 18 måneder) eller til forsørgede barn under 21 år. Hvis avdøde etterlater seg både forsørgede barn og ektefelle eller samboer som nevnt, skal barnet ha fortrinnsrett til sluttvederlaget. Andre slektninger⁄arvinger kommer ikke i betraktning.

7.4 Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag

Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

 

8.0 PREMIEBETALINGEN MM.

8.1 Premien

Bedriften betaler premie for hver ansatt. Premiesatsen varierer etter arbeidstid. Beløpene reguleres av sekretariatet i LO og arbeidsutvalget i NHO etter innstilling fra styret.

Antall ansatte som skal være gjenstand for premieberegningen fastsettes ut fra opplysninger bedriften har gitt til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Grunnlaget for fastsetting av avgiften er antall arbeidstakere innmeldt i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Kvartalspremien fastsettes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av foregående kvartal.

8.2 Innbetaling av premie

Premien innbetales kvartalsvis til Sluttvederlagsordningen.

8.3 Ansvar for premieinnbetalingen

Arbeidsgiveren har – uavhengig av om vedkommende blir krevd eller ikke – selv ansvaret for at premien blir betalt som fastsatt.

8.4 Konsekvenser av manglende premieinnbetaling m.m.

Om bedriften unnlater å betale innkrevd premie, sendes kravet til inkasso etter at det er sendt en purring.

Plikten til å innbetale skyldig premie opprettholdes uredusert, selv om arbeidsgiveren har måttet utbetale sluttvederlag etter bestemmelsen i pkt. 7.2.

9.0 LEDELSE, ADMINISTRASJON M.M.

9.1 Sluttvederlagsordningens styre

Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer.

LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur.

Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

9.2 Styrets oppgaver

Forvaltningen av Sluttvederlagsordningen hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret fastsetter planer og budsjetter for Sluttvederlagsordningens virksomhet.

Styret skal holde seg orientert om Sluttvederlagsordningens økonomiske utvikling og skal påse at dets virksomhet og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal ha tilsyn med at forvaltningen av Sluttvederlagsordningens midler skjer overensstemmende med disse vedtekter og styrets vedtak.

Styret avgjør hvordan vedtektene skal fortolkes og kan avgjøre saker av prinsipiell karakter.

Styret behandler og avgjør klagesaker. Styret kan oppnevne et særskilt klageorgan til behandling av klagesakene.

Styret utarbeider forslag til endringer i vedtektene på grunnlag av den til en hver tid gjeldende Sluttvederlagsavtale.

Styret utøver for øvrig slik myndighet som det er tillagt i lov eller vedtekter eller som naturlig tilligger styret.

9.3 Styrets møter

Styret holder møte når lederen bestemmer eller et av de andre medlemmene krever det. Det skal holdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom.

Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende ledes møtet av nestleder eller i dennes fravær av annen møteleder som styret velger. Er det stemmelikhet ved avgjørelse som vedtas med alminnelig flertall, gjelder det som møtelederen har stemt for.

For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst 1 representant fra hver av partene være til stede.

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er tilstede. Styret treffer sine vedtak med alminnelig flertall når ikke annet er bestemt i disse vedtekter.

9.4 Daglig ledelse

Sluttvederlagsordningen skal ha en administrerende direktør som daglig leder. Administrerende direktør tilsettes av styret. Styret kan fastsette instruks for stillingen.

9.5 Representasjonsforhold

Styret representerer Sluttvederlagsordningen utad.

Administrerende direktør representerer Sluttvederlagsordningen utad i saker som inngår i den daglige ledelse.

Styret kan gi styremedlemmer, administrerende direktør eller navngitte ansatte rett til å representere Sluttvederlagsordningen utad, meddele prokura eller annen fullmakt. Slik rett kan når som helst tilbakekalles.

Har styremedlem, administrerende direktør eller prokurist overskredet sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Sluttvederlagsordningen når Sluttvederlagsordningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

9.6 Habilitet

Et styremedlem eller varamedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for administrerende direktør eller annen person som utfører arbeid for Sluttvederlagsordningen.

Et styremedlem eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

9.7 Taushetsplikt

Taushetsplikten i pkt. 6.4 omfatter styrets medlemmer.

Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annet følger av første ledd eller er bestemt av styret.

Styremedlem og varamedlem har diskresjons- og taushetsplikt om opplysninger og synspunkter som fremkommer i forbindelse med styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret. Taushetsplikten i første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behov for å drøfte en sak internt i den organisasjonen som medlemmet er knyttet til med mindre annet følger av første ledd.

Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for medlem av særskilt klageorgan, med mindre annet er bestemt av styret i Sluttvederlagsordningen.

9.8 Sluttvederlagsordningen

Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon.

Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  1. a) forberede sakene som skal behandles av styret, og øvrige organer for Sluttvederlagsordningen,
  2. b) innkreve premier og egenandeler fra bedriftene,
  3. c) behandle og avgjøre søknader om sluttvederlag og i denne forbindelse kommunisere med bedriftene, arbeidstakerne og NAV,
  4. d) representere Sluttvederlagsordningen i utenrettslige og rettslige tvister med arbeidstakere, foretak, organisasjoner og andre,
  5. e) sørge for at rettigheter og plikter etter denne avtale oppfylles i tråd med hovedorganisasjonenes intensjoner.

Styret kan gi fullmakt etter pkt. 9.5 til styremedlem eller ansatt i Sluttvederlagsordningens administrasjon.

Bestemmelsene i pkt. 6.4 om taushetsplikt gjelder tilsvarende for Sluttvederlagsordningens administrasjon.

Administrasjonens kostnader knyttet til Sluttvederlagsordningen dekkes av Sluttvederlagsordningen.

9.9 Revisor

Styret velger en statsautorisert revisor og godkjenner revisors godtgjørelse. Revisor skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet.

10.0 ANBRINGELSE AV SLUTTVEDERLAGSORDNINGENS MIDLER

10.1 Kapitalforvaltning

Styret avgjør plasseringen av Sluttvederlagsordningens midler og fastsetter retningslinjer for kapitalforvaltningen. Styret kan innenfor de fastsatte retningslinjer delegere myndighet til å bestemme plasseringer til administrasjonen.

Styret kan beslutte at Sluttvederlagsordningen skal overlate kapitalforvaltningen til et foretak med konsesjon til å drive aktiv forvaltning eller oppnevne en investeringskomité til å bestemme plasseringer eller på annen måte bistå ved kapitalforvaltningen. Kapitalforvaltningen skal være forsvarlig.

Bilag 4 Pensjon

Partene er i henhold til protokoll av 29. februar 2016 og 23. august 2016 enige om å endre de eksisterende pensjonsordningene fra hhv 1. august 2016 og tentativt 1. januar 2018. Omleggingen er nærmere beskrevet i protokollene som er vedlagt dette bilaget.

Ansatte på flyttbare innretninger

Norges Rederiforbunds tilleggspensjonsordning (NRT-ordning)

Det er fra 1. januar 1994 innført en tilleggspensjonsordning mellom 60 og 67 år for ansatte om bord på de flyttbare innretningene. Den årlige alderspensjon vil sammen med pensjonen fra Pensjonstrygden for Sjømenn (PTS) utgjøre ca. 60 % av sluttlønnen etter 30 års medlemstid i ordningen. Rett til tilleggspensjon har ingen innvirkning på sjømannens rett til å arbeide etter fylte 60 år.

Merknader

«Sluttlønnen» er i denne sammenheng regulativlønn + nattillegg som følge av arbeidstidsordningen på innretningen.

Dersom Stortinget vedtar en ny PTS med pensjonsalder 62 år i tråd med forslaget fra Sjømannspensjonsutvalget (NOU 2014: 17), er partene er enige om at bedriftene kan lukke NRT-ordningen pr. 1. januar 2018 og at denne erstattes av den ordinære AFP-ordningen i privat sektor (se protokoll av 29. februar 2016 for detaljer).

Arbeidstakere som ansettes etter 1. august 2016 skal ikke meldes inn i NRT, med mindre Finanstilsynet krever det. Reglene for innmelding i PTS følger av lov om pensjonstrygd for sjømenn.

Norges Rederiforbunds tjenestepensjonsordning

Tjenestepensjonsordningen skal fra 1. august 2016 være en pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold hvor bedriften innbetaler 3 % av lønn opp til 7,1 G og 15 % av lønn mellom 7,1 og 12 G (se protokoll av 29. februar 2016 for detaljer).

Merknader

«Lønn» er i denne sammenheng regulativlønn + nattillegg som følge av arbeidstidsordningen på innretningen.

Ansatte som på omleggingstidspunktet fra gammel til ny tjenestepensjonsordning får beregnet en redusert pensjonsytelse vil ha rett på en kompensasjon fra denne arbeidsgiveren. Nærmere detaljer om overgangsordningen følger av den vedlagte protokollen.

Ansatte på permanent plasserte innretninger

Ansatte på permanent plasserte innretninger skal meldes inn i den ordinære AFP-ordningen i privat sektor (LO/NHO-ordningen) og har rettigheter etter denne.

Norges Rederiforbunds tjenestepensjonsordning

Tjenestepensjonsordningen skal fra 1. august 2016 være en pensjonsordning  etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold hvor bedriften innbetaler 3 % av lønn opp til 7,1 G og 15 % av lønn mellom 7,1 og 12 G (se protokoll av 29. februar 2016 for detaljer).

 Gavepensjon – overgangsordning

Partene er enige om at de som pr. 1. juni 2004 er ansatt på denne overenskomsten og som pr. 1. juni 2006* har fylt 50 år skal sikres en tilleggsytelse til AFP eller til sjømannspensjon og tilleggspensjon, som gjør at den som fratrer ved fylte 60 år skal få en totalytelse som minst tilsvarer AFP tillagt 1G, men begrenset oppad til 66 % av regulativ­lønn. Ordningen skal sikres gjennom et forsikrings­selskap. Ordningen gjelder også nyansatte i samme aldersgruppe som de som omfattes av denne ordningen.

*Overgangsordningen er i medhold av protokollen fra lønnsoppgjøret i 2013 automatisk forlenget for inntil ytterligere to år (dvs. pr. 1. juni 2008 har fylt 50 år) eller ikrafttredelse av ny sjømannspensjon, avhengig av hva som inntreffer først.

For å få rettigheter etter denne ordningen må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker på denne overenskomsten og dessuten:

  1. ha fylt 60 år
  2. har vært ansatt i bedriften de siste tre årene eller hatt fem års forutgående tjeneste på denne overenskomsten på avgangstidspunktet.

For ansatte som slutter i bedriften med denne ordningen kan ikke:

  1. ta arbeid i konkurrerende virksomhet offshore etter fratredelse
  2. ha lønnsinntekt over 2G etter at man har fratrådt

Merknad:

Rett til denne ordningen gjelder også oppsagte med gjeninntakelsesrett som blir ansatt i perioden gjeninntakelsesretten gjelder forutsatt at vilkårene som nevnt over er oppfylt.

Hovedregelen er at arbeidstakere skal være i sin ordinære jobb på avgangstidspunktet. Arbeidstakeren som må slutte i arbeid pga. sykdom, anses likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden – maks 52 uker.

Pensjonsutvalg

Partene er enige om at spørsmål knyttet til pensjon behandles i det partssammensatt Pensjonsutvalget.

 

Pensjonsordninger for utenlandske ansatte (Protokoll pr. 19. november 1999)

Partene er enige om prinsippet at bedriftenes samlede pensjonsinnbetalinger i gjennomsnitt skal være de samme pr. utenlandsk ansatt som for norske.

Partene er enige om følgende:

De samlede pensjonsutgifter til utenlandske ansatte i inneværende tariffperiode skal utgjøre 15 % av regulativlønn for den enkelte ansatte. Prosentsatsen er basert på den antatte gjennomsnittlige kostnaden for norske ansatte som for tiden omfatter premie til Sjømannspensjon, tilleggspensjon, «62-årsordningen» og tjenestepensjon.

De tillitsvalgte i bedriften skal være med på å drøfte bedriftens pensjonsinnbetalinger og plassering i denne forbindelse. Partene konstaterer at dette kan reise til dels svært kompliserte spørsmål både rettslig og økonomisk og anbefaler bedriftene å benytte rådgivere i prosessen.

Partene er enige om at den fastsatte prosentsats skal dekke alle bedriftenes kostnader ved etablering og drift av pensjonsordninger for de utenlandske ansatte, herunder etableringskostnader, driftskostnader og eventuell skatteplikt eller manglende fradrag på bedriftens hånd sett i forhold til de norske ordningene.

 

Merknad

Satsene for pensjon for utenlandske ansatte som i dag utgjør 9 % av regulativlønn reguleres pr. 1.6.2012 til 15 %. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte kunne fremlegge dokumentasjon på dette. Satsen skal justeres i forbindelse med etablering av ny fremtidig sjømannspensjon og øvrige pensjonsordninger innen overenskomsten slik at ny prosentsats reflekterer reell snittkostnad for de samlede løsninger. Dette arbeidet legges til det etablerte pensjonsutvalg.

Bilag 5 Innleie av arbeidstakere og utsetting av arbeid m.m.

Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede Iønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre «sosial dumping» og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

1. Innleie av arbeidstakere

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hhv. Hovedavtalenes kap. V pkt. 5.5 (Industri Energi, DSO) og kap. V avsnitt 6 (SAFE).

1.2 Avtale om arbeidsleie mellom entreprenørbedrifter

Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14­13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomst for flyttbare innretninger pkt 1 Virkeområde.

1.3 Innleie av arbeidstakere fra bemanningsvirksomheter (vikarbyråer)

1.3.1:

Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.

1.3.2

Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).

Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. Dersom bemanningsforetaket/ vikarbyrået ikke er bundet av overenskomst mellom LO og en arbeidsgiversammenslutning gjelder ikke fellesbilag 1, 2, 3 og 4 i Riggavtalen, samt Hovedavtalens kap. 14 om kontingenttrekk.

1.3.3

Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av punkt 1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/ vikarbyrået til dette vilkåret.

På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

1.3.4

Hovedavtalen kap.4 gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtalen mellom SAFE og NR og IE/LO og NR, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.

Dersom bemanningsforetaket/vikarbyrået ikke er bundet av Hovedavtalen mellom SAFE og NR og IE/LO og NR kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i punkt 1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtarbeid jfr. HA IE/NR punkt 4.17, HA SAFE/NR 4.6

Merknad:

Punktene 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jfr. Prop 74L (2011-2012).

1.4    

Før innleie avtales og igangsettes skal selskapet forsikre seg om at utleieselskapet operer i henhold til Norsk lov og regelverk.

2. Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hhv. Hovedavtalenes kap. V pkt. 5.5 (Industri Energi, DSO) og kap. V avsnitt 6 (SAFE).

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16­1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomst for flyttbare innretninger pkt 1 Virkeområde.

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

3. Personvern og taushetsplikt

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

4. Bruk av vikarer

Vikarer, jfr. Arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

5. Andre forhold

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalenes kap. VII (Industri Energi og DSO) og Hovedavtalen kap. VIII pkt. 8 (SAFE) og Hovedavtalen pkt. 6.4 (Industri Energi og DSO) og Hovedavtalen kap. VIII pkt. 6 (SAFE) og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

 

 

Bilag 5A Ansatte i vikarbyråer

Bestemmelsene i dette bilaget regulerer forhold i bemanningsforetak/vikarbyrå som er omfattet av denne overenskomst jfr. overenskomstens punkt 1, 4. avsnitt.

1. Denne overenskomst kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under denne overenskomstens virkeområde.

2. Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

3. Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.

4. Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

5. Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.

6. Ved utleie til bedrift som er bundet av denne overenskomsten, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften, jfr. Bilag 5 punkt 1.3.2.

7. Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av denne overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.

8. Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

Vedlegg om ferie

Avtale mellom LO og NHO om ferie

Innledning

Det er en hovedoppgave for partene å forbedre bedriftenes konkurranseevne. Ved innføring av mer fritid er det derfor en klar forutsetning at bedriftene gis muligheter til å oppveie de konkurransemessige ulemper som dette medfører med større fleksibilitet. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjon m.m. Økt fleksibilitet sammen med den femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.

A.  Fleksibilitet

I samtlige overenskomster inntas følgende bestemmelser:

  1. ”Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelser for dette. Slike ordninger skal forelegges forbund og landsforening til godkjennelse.”
  2. ”Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 47. Tariffavtalens parter kan bidra til at slike avtaler etableres.”
  3. ”Det kan foreligge individuelle behov for avvikende arbeidstidsordninger, fritidsønsker m.v. Slike ordninger avtales med den enkelte eller de tillitsvalgte, for eksempel i form av gjennomsnittsberegnet arbeidstid eller timekontoordning. Individuelle avtaler står tilbake for avtaler inngått med de tillitsvalgte.”

B. Avtalefestet ferie

  1. Den utvidede ferien, 5 virkedager jf. ferielovens § 15, forskutteres ved at den resterende delen innføres som en avtalefestet ordning og tas inn som et bilag i alle overenskomster. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år på 6 virkedager opprettholdes, jf. ferielovens § 5 nr. 1 og 2. Arbeidstaker kan kreve 5 virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferielovens § 5 nr. 4. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
  2. Innfasing av den resterende del av den femte ferieuken skjer slik at 2 fridager tas ut i 2001, de øvrige i 2002.
    Ferie penger beregnes i samsvar med ferielovens § 10.
    Når den femte ferieuken er gjennomført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferielovens § 10 nr. 2 og 3.
    Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:
    2000 settes til 11,1
    2001 settes til 12,0
    Dersom myndighetene beslutter å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at ovennevnte tall legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
  3. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferie.
    Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette.
  4. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelsen uavhengig av opptjening av feriepenger.
    Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjening av feriepenger.
  5. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferielovens § 7 nr. 2, slik at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. Hovedorganisasjonene oppfordrer partene til å plassere den avtalefestede ferie slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påsken, jul- og nyttårshelgen.
  6. Ved skriftlig avtale mellom bedriften og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
    For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
    Merknader:
    I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
  7. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.

Merknader:

  1. I overenskomster hvor ferie etter ferielovens § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.
  2. For sokkeloverenskomstene (nr. 129, nr. 125 og nr. 123) medfører ferien en reduksjon på 7,5 time pr. feriedag. Partene er enige om at ferien avvikles i friperioden i løpet av ferieåret.

Bilag 6 Felleserklæring om lokale vikar-/ressurspoolavtaler

1.1 Forankring

Partene har i sine respektive overenskomster anbefalt at det opprettes vikar-/ressurspooler med fast ansatte for å dekke normalt fravær (Overenskomstenes pkt. 20). Det er enighet om at ansatte som tjenestegjør i en slik pool også kan benyttes ved aktivitetstopper eller når andre midlertidige situasjoner krever ekstra mannskaper.

Overenskomstenes pkt. 20 gir de lokale parter anledning til å lage lokale avtaler for ansatte som tjenestegjør i en pool med bestemmelser som avviker fra overenskomstens bestemmelser. Det fastslås videre at slike avtaler skal forelegges de respektive organisasjoner for godkjenning.

1.2 Godkjenning

De sentrale parter er enige om at denne felleserklæring skal legges til grunn ved utarbeidelse av lokale poolavtaler. Det er videre enighet om at den lokale avtale trer i kraft fra inngåelse dersom de respektive organisasjoner har godkjent avtalen med en frist på 1 måned.

For å unngå unødig forsinkelse og usikkerhet knyttet til godkjenning av avtaler, er partene enige om at bedriften snarest mulig oversender inngåtte avtaler til Norges Rederiforbund, som oversender avtalene til de respektive forbund for godkjenning.

1.3 Avtalebestemmelser

De sentrale organisasjoner forventer at det i bedrifter hvor to eller flere fagforbund er representert med lokale tillitsvalgte, inngås likelydende avtale med de respektive forbunds lokale tillitsvalgte.

Godkjent avtale binder de lokale parter inntil den ved skriftlig oppsigelse er brakt til utløp. Det forutsettes at det har vært ført forhandlinger før avtalen sies opp, eventuelt at det er fremsatt krav om forhandlinger, men ikke kommet i stand innen 14 dager.

Dersom de lokale parter ikke blir enig om en ny avtale eller revidert avtale ikke godkjennes av de sentrale organisasjoner, kan den eksisterende poolavtalen sies opp med en oppsigelsestid som skal være på minimum fire måneder. Avtalen bortfaller etter utløpet av oppsigelsestiden, og de forhold som avtalen omfattet skal ordnes på grunnlag av de respektive tariffavtalers bestemmelser.

2 Opprettelse av vikar-/ressurspool

I medhold av pkt. 1.1 understreker partene at det vil være hensiktsmessig å ha en fast stamme av offshorepersonell som kan benyttes som avløsere ved sykdom, permisjoner og fravær som følge av kursdeltakelse m.v. for ansatte i fast offshorestilling. Ansatte som tjenestegjør i pool skal også kunne benyttes ved aktivitetstopper eller når andre midlertidige situasjoner krever ekstra mannskaper.

Ressurspoolens størrelse og sammensetning fastsettes av den enkelte bedrift etter drøftelser med de respektive fagforeningers representanter. Det skal ved fastsettelse av størrelsen på poolen tas hensyn til den totale bemanningens størrelse og sammensetning, kontraktsmengde, sykefravær, planlagte ekstraarbeider og lignende, samt den forventede utvikling vedrørende disse forhold.

Poolavtalene kan fastsette at det i nærmere angitte tilfeller skal være anledning til å leie ut ansatte til andre selskaper. Det skal i så fall fastsettes nærmere regler for jevnlige drøftelser m.v. i henhold til Hovedavtalen kap 5 og overenskomstens bilag 5. Dersom poolavtalen ikke inneholder slike bestemmelser må utleie fra poolen godkjennes av de sentrale organisasjoner i samsvar med pkt 1.

Partene understreker at poolens størrelse bør tas opp til drøftelse med lokale tillitsvalgte i de respektive forbund to ganger årlig.

Eventuell lokal enighet om størrelse på pool vil ikke kunne avskjære midlertidig ansatte fra å reise krav om fast ansettelse etter arbeidsmiljøloven.

Partene er enige om at opprettelse av lokal vikar-/ressurspool og inngåelse av pool-avtaler i seg selv ikke fratar bedriften retten til å benytte midlertidige ansettelser i situasjoner hvor arbeidsmiljøloven åpner for dette, men det understrekes at bedriften ikke kan ansette personell midlertidig for tjenestegjøring i pool, og at midlertidig ansatte derfor ikke kan være omfattet av poolavtalens bestemmelser.

3.1 Ansettelse av personell for tjenestegjøring i pool

All ansettelse i bedriften skal etter overenskomstens pkt. 2.1 skje ved skriftlig kontrakt. Ansatte som tjenestegjør i pool er fast ansatt i bedriften (jf. pkt. 2 over) på samme vilkår som bedriftens øvrige ansatte, med eventuelle avvik som fremkommer av godkjente pool-avtaler. Det forutsettes at ansatte som tjenestegjør i pool ikke skal benyttes fast i permanente stillinger på innretningene.

Det følger av grunnlaget for etablering av vikar-/ressurspool at avvik fra de respektive overenskomster vil kunne omhandle rett til fast arbeidssted og rett til fast arbeidsplan.

Ansatte som tjenestegjør i ressurspool opptjener lønns- og bedriftsansiennitet på lik linje med andre ansatte. Ansatte uten skriftlig ansettelseskontrakt vil ikke være omfattet av poolavtale, og avvik fra overenskomst som fremgår av poolavtaler vil ikke omfatte slike ansatte.

Ansatte som tjenestegjør i fast stilling kan overføres til ressurspool i forbindelse med større omlegginger, nedbemanning, mv etter avtale med de lokale klubber.

Ved rekruttering til ressurspool skal personell som i en viss utstrekning har blitt benyttet som vikarer eller lignende med midlertidig tilsetting vurderes for ansettelse.

3.2 Overføring fra pool til stilling med fast arbeidsplan

Når det innen bedriften blir ledig stilling på fast arbeidsplan offshore skal kvalifiserte ansatte i samme stilling med lengst bedriftsansiennitet som tjenestegjør i vikar-/ressurspoolen, tilbys stillingen. Ved ledig høyere innplasserte stillinger vil ansatte som tjenestegjør i poolen bli vurdert på lik linje med øvrige kandidater.

4. Lønnsbetingelser

Det betales fast månedslønn etter gjeldende tariffavtale til ansatte som tjenestegjør i ressurspool. Ansatte som tjenestegjør i ressurspool skal være ansatt i den stilling som representerer hovedtyngden av utført arbeid av den enkelte.

Variable tillegg, ulempekompensasjoner samt alle andre ytelser (som i den lokale avtale ikke avregnes i timer) utover den faste månedslønn, utbetales på bakgrunn av godkjente timelister.

5. Arbeidstid og avregning

Årsverket for offshorearbeidere er 1460 timer. Det kan i den enkelte bedrift i de respektive poolavtaler avtales at årsverket skal være 1582 timer dersom bemanningsbehovet tilsier dette og det vil være ressursmessig forsvarlig. Ved bruk av årsverk på 1582 timer skal den faste månedlige tarifflønn og timelønnssatsene oppjusteres med 7 % iht. protokoll fra lønnsoppgjøret 2006.

5.1 Årsavregning

Avregning mot årsverk skal foretas minst en gang innenfor et kalenderår, på et i poolavtalen fastsatt tidspunkt. Timer oppgjort med ventetidsgodtgjøring eller overtidsbetaling (for eksempel godtgjørelse for arbeid og pålagte kurs i eventuelle friperioder, arbeid utover 12 timer pr. dag og kompensasjon for forlenget tur offshore) regnes ikke med i årstimeverket.

1) For lite arbeidede timer innenfor årsavregningsperioden strykes.

2) Ved den årlige avregning kompenseres for mye arbeidet tid i forhold til årstimeverket med overtidsbetaling.

3) Det kan i lokal poolavtale inntas bestemmelser om avspasering av plusstimer og innarbeiding av minustimer. I alle tilfelle skal tidspunkt for avspasering av plusstimer, og eventuelt innarbeiding av minustimer avtales skriftlig med den ansatte. Det kan i lokalavtale ikke pålegges innarbeiding av mer enn 84 minustimer, og slik innarbeiding skal gjøres innenfor maksimalt 12 uker etter avregningstidspunktet.

5.2 Delavregninger

De lokale parter kan i poolavtalen fastsette at det skal være to eller flere avregningsperioder i året. I slike tilfeller kan man ved den eller de mellomliggende avregninger i avtalen fastsette at overtidstimer eller for lite arbeidede timer kan overføres til påfølgende perioder innenfor samme årverksavregningsperiode.

I perioder den ansatte ikke er disponibel for arbeid i ressurspoolen på grunn av sykefravær, permisjon, militærøvelse, permittering eller lignende, registreres dette på årsverket med 4 timer (ved årsverk 1460 timer) eller med 4,33 timer (ved årsverk 1582 timer) pr. dag.

Samme beregningsmåte benyttes for å beregne pro rata årsverk både for personell som etter avtale (jf. pkt. 3 over) blir overført til pool, eller som av andre grunner ikke er tilgjengelig for arbeid i poolen i en avregningsperiode. Beregningsmåten benyttes også i perioder ansatte som tjenestegjør i pool tildeles fast arbeidsplan/skiftplan.

Pålagte kurs på land godtgjøres med 8 timer overtidsgodtgjørelse pr. kursdag eller avregnes mot årsverket med 12 timer pr. kursdag, avhengig av hva som er avtalt i den lokale poolavtale. Der det er avtalt disponibelplan godtgjøres pålagte kurs i friperiodene med 8 timers overtidsgodtgjørelse.

Når ansatte overføres fra pool til fast stilling på innretning foretas avregning fra pool mot årsverket som fastsatt i eller i medhold av 5.1 ovenfor fra den dag man reiser ut første gang for en hel turnusperiode i henhold til ny arbeidsplan. For personell som tjenestegjør i vikar-/ressurspool hvor ansettelsesforholdet avsluttes foretas denne avregningen fra poolen ved utløpet av oppsigelsestiden, dersom annet ikke er avtalt. I den grad det er mulig søkes for lite arbeidet tid tatt igjen i oppsigelsestiden.

6. Fleksibilitet

Tjenestegjøring i ressurspoolen betinger at den ansatte er innstilt på å arbeide fleksibelt innenfor årsverk/disponibelperioder.

Partene understreker betydningen av forutsigbarhet for de ansatte. En løsning kan være at ansatte som sysselsettes i ressurspooler tilbys disponibelplaner som viser når den ansatte skal være disponibel for arbeidsgiver, og når den ansatte skal ha fri. Slike planer bør sikre den ansatte fri i minimum 1/3 av den totale tid, og disponibelperiodene bør ikke overstige 6 uker. Partene har forståelse for at det i enkelte bedrifter lokalt vil være formålstjenlig å avtale alternative måter å tilfredsstille kravet om forutsigbarhet på, for ansatte som tjenestegjør i vikar-/ressurspool.

Det forutsettes at bedriftene respekterer 1/3 regelen slik denne er uttrykt i offshore-regelverket. Videre forutsettes det at det i de lokale avtaler inntas bestemmelser om tilkallingstid og presisering av krav til tilgjengelighet. Partene understreker dog at slike bestemmelser og presiseringer ikke kan være av en slik karakter at det kan oppfattes som om den ansatte er omfattet av hjemmevaktsordning.