– Arbeidsmiljøloven har vært avgjørende for at Norge ble verdens beste land å bo i

Tuesday 5. September 2017

Arbeidsmiljøloven er 40 år i år, det markeres på Industri Energi sin HMS-konferanse som pågår på Sola 5.-6. september. – Arbeidsmiljøloven har vært avgjørende for at FN kåret Norge til verdens beste land å bo i, sier tidligere LO-leder Yngve Hågensen.

DSC_1091
Tidligere LO-leder Yngve Hågensen på Industri Energi sin HMS-konferanse.

– Jeg vil våge påstanden om at ingen annen lov er så godt forberedt som arbeidsmiljøloven ble i 1977. Titusenvis av tillitsvalgte og fagforeningsfolk deltok i debatten om arbeidsmiljøloven, en lov som skulle sette oss i front i verden, sier tidligere LO-leder Yngve Hågensen på Industri Energi sin HMS-konferanse tirsdag.

Hågensen forteller at det var voldsomt engasjement i hele fagbevegelsen rundt innføringen av arbeidsmiljøloven, fra medlemmer i den enkelte klubb til representanter på Stortinget.

– Arbeidsmiljøloven skulle lage et nytt Norge. Ikke minst var den viktig i forhold til maktfordelingen i arbeidslivet. Loven skulle ha betydning for arbeidshverdagen på arbeidsplassene og gi de ansatte innflytelse og medbestemmelsesrett. Aldri før hadde helse, miljø og sikkerhet fått så stor oppmerksomhet, sier Hågensen.

Den tidligere LO-lederen mener arbeidsmiljøloven (AML) la grunnlaget for at Norge har blitt kåret til verdens beste land å bo i av FN.

– Med det mener jeg at arbeidsmiljøloven har lagt grunnlaget for et unikt samspill på arbeidsplassene som også preger samfunnslivet, forklarer han.

Undervurdert av dagens regjering

Yngve Hågensen mener dagens regjering undervurderte denne betydningen, da den svekket arbeidsmiljøloven i 2015.

– De ansatte føler medeierskap i bedriftene når de er med på å bestemme. Da tar de også ansvar for bedriftene. Det skjønte vi allerede i 1977, men Erna Solberg og Siv Jensen har ikke greie på dette i det hele tatt, sier Hågensen.

Olav Støylen, tidligere leder i Kjemisk forbund, forklarer at AML medførte at arbeidsmiljøet på bedriftene ble kartlagt og forbedret, det ble nedsatt diverse utvalg som skulle fremme arbeidsmiljøet og det ble omfattende diskusjoner om arbeidsmiljøet på arbeidsplassene.

– Med AML ble det en ny giv i arbeidslivet. Vi fikk rettigheter og krav som vi ikke hadde hatt før. Alle bedrifter ville vise resultater. Og fra å bli sett på som en kostnad ble helse, miljø og sikkerhet (HMS) sett på som en investering, sier han.

Ifølge Støylen har arbeidsmiljøloven skapt maktbalanse i bedriftene.

– De ansatte har tatt medansvar for at bedriftene utvikler seg. Man jobber sammen i bedriftene for å unngå skader og fremme arbeidsmiljøet. Sammen har man skapt framgang både i bedriftene og i samfunnslivet. Vi må jobbe for å videreutvikle arbeidsmiljøloven, til beste både for de ansatte og for bedriftene, sier Støylen.

Sterkt HMS-engasjement

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi peker på HMS-konferansen på at ingen andre forbund har så sterkt engasjement for helse, miljø og sikkerhet som Industri Energi.

– Vi har en solid HMS-avdeling som følger opp alle mulige saker fra dykking, via flerbruksfartøy til helikopter. Jeg er stolt over forbundets HMS-arbeid og mener det bør være et godt argument for å verve nye medlemmer, sier Alfheim.

Han understreker at fagbevegelsens styrke har avgjørende betydning for hvordan framtidens arbeidsliv vil se ut. – Antall medlemmer er avgjørende for vår styrke, og vi må tenke politikk også på HMS-området, fordi politikken legger føringer for hva vi får til på arbeidsplassene, sier Alfheim.

Fokuset på flerbruksfartøy fortsetter

DSC_1103
Områdeleder Ommund Stokka orienterte om flerbruksfartøysaken.

Områdeleder Ommund Stokka redegjorde for forbundets kamp for å få arbeidsmiljøloven gjeldende for oljearbeidere på flerbruksfartøy. Han fortalte hvordan installering av undervannsutstyr i dag skjer på norsk sokkel utenfor den norske arbeidsmiljøloven og tilsyn.

– Vi ser hvordan stadig mer arbeid flyttes fra rigg til flerbruksfartøy, og dermed utenfor norsk kontroll. Det er utrolig at vi i 2017 må kjempe og argumentere for å prøve å få arbeidsmiljøloven gjeldende i den mest lønnsomme næringen vi har i Norge.

– Folkene våre på flerbruksfartøyene ber bare om å få forholde seg til norsk lov og regelverk, samt en lovfestet rett til å velge verneombud og et tilsyn å ringe til, sier Stokka.

Deretter fulgte en arbeidslivpolitisk debatt med representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, før dagen ble avsluttet med et motivasjonsinnlegg av tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?