Arbeidsrelaterte spørsmål og svar om koronasituasjonen

onsdag 18. mars 2020

Her har vi samlet arbeidsrelaterte spørsmål og svar. Denne blir fortløpende oppdatert (siste oppdatering 25. mars).

Sykepenger

Spørsmål og svar om når du har krav på sykepenger og spørsmål om karantene.

Er arbeidsgiverperioden nå redusert til 3 dager for koronarelatert sykefravær?

Stortinget har den 16.03.2020 bedt regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager som en midlertidig ordning.

I pressemelding av 20.03.2020 skriver regjeringen at det utarbeides nye regler nå. Disse reglene vil også gjelde for frilansere og selvstendig næringsdrivende, slik at Nav utbetaler sykepenger allerede fra fjerde dag for disse gruppene også, mot tidligere fra dag 17. Reglene gjelder fra og med mandag 16. mars skrives det i pressemeldingen. Regjeringen jobber med en refusjonsordning som vil komme på plass så fort som mulig. Forskriften er foreløpig ikke endret.

Se pressemeldingen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-regler-om-koronarelatert-sykefravar-og-egenmelding/id2694350/

 

Se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

 

Når har jeg krav på sykepenger ved karantene pga. koronaviruset?

Alle situasjoner der en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du kan være smittet av koronaviruset eller fordi du er smittet. Nav kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse. Dette inkluderer også situasjoner der du blir satt i karantene fordi noen i din husstand er syk av viruset. Du må da likevel ha en sykmelding fra legen, skriver Nav.

Se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset

 

Kan jeg bruke egenmelding ved karantene pga koronaviruset?

Regjeringen skriver følgende i pressemelding av 20.03.2020: Nav har i dag et krav om legeerklæring for å akseptere sykmelding. Når folketrygden/Nav nå går inn og betaler for korona-relatert sykefravær fra dag fire, vil det med det vanlige regelverket bety at egenmeldinger ikke kan brukes. Derfor fikk Nav (20. mars) hjemmel til å fravike kravet om legeerklæring.

Et viktig budskap til arbeidsgivere er derfor at kortere arbeidsgiverperiode ikke innskrenker dagens adgang til bruk av egenmelding.

– I praksis betyr dette at arbeidsgivere kan godta egenmelding for hele den nåværende arbeidsgiverperiode på 16 dager i trygg forvissning om at Nav senere ikke vil nekte å refundere sykepengene fordi arbeidstakeren brukte egenmelding framfor legeerklæring, sier statsråden.

Denne endringen er den 21.03.2020 ennå ikke inntatt i forskriften.

Se pressemeldingen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-regler-om-koronarelatert-sykefravar-og-egenmelding/id2694350/

 

Se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

 

Når har jeg ikke krav på sykepenger pga. koronaviruset?

  • Når du selv velger å være i karantene uten at dette er vurdert nødvendig av lege.
  • Når noen i husstanden er i karantene uten å være syk og du må være borte fra arbeid. Dette fordi du selv ikke er satt i karantene.

Hvem betaler sykepenger ved karantene pga. koronaviruset?

De ordinære regler for arbeidsgiverperioden gjelder også ved sykmelding som følge av koronaviruset.

Se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset#chapter-4

 

Må jeg personlig møte opp hos legen for å få en sykmelding?

Sykmelding uten personlig undersøkelse kan godtas i tilfeller der du har eller antas å ha koronaviruset. Den som sykmelder må ut fra en faglig forsvarlig vurdering vurdere hvordan undersøkelsen skal foregå. Se også spørsmål lengre opp om bruk av egenmelding.

Se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset#chapter-4

 

Hva om jeg oppfyller kravene til sykmelding, men har fått påvist koronaviruset utenfor Norge og oppholder meg utenfor Norge?

Du kan ha rett til sykepenger. Du må kontakte fastlegen for dokumentasjon og eventuelt få sykmelding. Du kan beholde sykepengene i EU/EØS, men blir du syk eller satt i karantene utenfor EU/EØS, må du sende inn søknad om å beholde sykepenger under utenlandsoppholdet. Nav skriver følgende: Du kan få forlenget perioden med sykepenger i utlandet når koronaviruset er årsaken til at du ikke kan reise hjem til Norge. Det gjelder også hvis du er i et land utenfor EØS.

Se https://www.nav.no/no/person/innhold-til-person-forside/nyttig-a-vite/sporsmal-og-svar-i-forbindelse-med-koronaviruset/privatperson-hva-gjelder-i-min-situasjon#chapter-19

 

Se https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset#chapter-4

 

Hvis jeg er redd for å bli smittet og ikke tørr dra på jobben, kan jeg da få en sykmelding?

Nav har i tidligere versjon av et rundskriv klargjort at frykt for smittefare og karantene kan være sykmeldingsgrunn, dvs at den ansatte får sykepenger etter de vanlige reglene for dette. Det er lege som må ta avgjørelsen om vedkommende bør sykmeldes pga karantene.  Nav har presisert sitt syn noe. Det følger av rundskrivet at friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger, likevel slik at de oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.

Det samme gjelder pasienter som er i risikogruppen for å bli smittet. LO-advokatene mener at det kan tenkes at sistnevnte – ut fra en medisinskfaglig vurdering – kan bli sykmeldt/pålagt karantene.

Mer info: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset

 

Kan jeg bli permittert mens jeg er sykmeldt? Og hvis ja, mister jeg da sykepenger?

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt (ikke lengre fra arbeidsgiver når permitteringen iverksettes, selv om arbeidsgiverperioden ikke er utløpt– men du har da fulle sykepengerettigheter fra folketrygden). Når du blir friskmeldt vil du da enten få

  • lønn fra arbeidsgiver, om friskmeldingen kommer i varslingsperioden (14 dager, evt. 2 dager)
  • lønn fra arbeidsgiver om friskmeldingen er i arbeidsgiverperioden på 2 dager (så snart dette er vedtatt, se meldingen øverst i dokumentet),
  • lønn fra staten (med maks grunnlag 6 G) om friskmeldingsperioden kommer i de 18 dager etter arbeidsgiverperioden (evt. De dagene som er igjen av 20 dagers perioden når loven blir vedtatt etter annengangsbehandling).
  • dagpenger om friskmeldingen kommer etter de ovennevnte tre tilfeller.

Hva gjelder hvis jeg blir sykmeldt mens jeg er permittert?

Du har også rett på sykepenger dersom du er arbeidsledig og blir sykmeldt. Du får da samme beløp som om du mottar dagpenger.

Er ordningen med omsorgspenger nå doblet?

Ja! Det fremgår av regjeringens pressemelding 20.03.2020 at antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote. De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020. Av hensyn til at dette skal være praktisk håndterbart for Nav, gjelder det nye antall dager generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til Covid-19. Det fremgår av midlertidig forskrift at omsorgsdager nå også kan brukes hvis skole eller barnehage er stengt som følge av covid-19-pandemien. Dette i tillegg til situasjoner som gjaldt fra før (folketrygdloven § 9-5).

Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-20-368

 

Er arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger redusert til 3 dager?

Ja. Dersom en arbeidstaker må være borte fra arbeidet av grunn som nevnt i § 4-1, yter arbeidsgiver omsorgspenger opptil tre stønadsdager. Deretter yter trygden omsorgspengene. Arbeidsgiver forskutterer omsorgspengene og kan kreve refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten for det antall dager som overstiger tre. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.

Er det en aldersbegrensning i dette regelverket?

Ja, retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-03-20-368

 

Hva med de som har mer enn 10 dager etter dagens ordning, får de en dobling også? For eksempel aleneforeldre.

Ja, ordningen er midlertidig doblet for kalenderåret 2020.

Har jeg krav på omsorgspenger hvis skolen eller barnehagen til mitt barn stenger?

Ja, dette fremgår av midlertidig forskrift § 4-1. Se link lengre opp.

Gjelder disse nye regler også for frilansere og selvstendige næringsdrivende?

Ja, bortsett fra at det er en ventetid på 3 dager (før endringen 10 dager) før trygden yter omsorgspenger. Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 9-3.

Dersom frilanseren eller den selvstendig næringsdrivende bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, ytes omsorgspengene fra og med 1. fraværsdag

Mer informasjon: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreldres-rett-til-omsorgspenger-dobles/id2694342/

 

Se https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/omsorgspenger#Nar-kan-du-bruke-av-omsorgsdagene

 

Hva om en av foreldrene ikke kan være hjemme fra jobb (samfunnskritiske oppgaver), kan den andre da overta omsorgsdagene slik at den andre kan være hjemme i 20 dager? 

Ja! I tillegg til overføringsmuligheter som allerede var gjeldende, kan nå også dager med omsorgspenger overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien. Dette fremgår av den midlertidige forskriften § 4-2.

Regjeringen skriver i pressemeldingen at adangen til overføring av praktiske årsaker er generell, men det oppfordres til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Kan arbeidsgiver nekte meg å være hjemme fra jobb ved stengt skole eller barnehage på grunn av covid-19-pandemien?

Nei. Det fremgår av den midlertidige forskriften at arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til permisjon ved barn og barnepassers sykdom, også gjelder når arbeidstakeren har krav på omsorgspenger etter den midlertidige forskriften.

Er det bare foreldre som kan få permisjon og omsorgspenger når barn eller barnepasser er syk?

Nei, slike dager kan under visse vilkår overføres til samboer eller ektefelle, men det må det meldes fra om til Nav.

Se https://www.nav.no/familie/sykdom-i-familien/nb/omsorgspenger

 

Kan jeg kreve hjemmekontor slik at jeg slipper å bruke omsorgsdager når barnehagen eller skolen er stengt?

I utgangspunktet ikke, men regjeringen oppfordrer likevel arbeidsgivere og arbeidstakere til å være fleksible. Mange foreldre har mulighet til å jobbe hjemmefra og enda flere har mulighet til mer fleksibel arbeidstid. Flest mulig bør benytte seg av det, sier regjeringen.

Hva om jeg kommer for sent noen timer, fordi jeg måtte hjelpe mine barn for å komme i gang med hjemmeskolen, kan arbeidsgiver da trekke meg i lønn?

Strengt tatt kan arbeidsgiver trekke i lønn, men får håpe at det utvises smidighet fra alle parter i slike krisesituasjoner. Om barna er under 12 år, kan du også ta det som en dag med omsorgspenger.

 

Permitteringer

Spørsmål og svar om saklig grunn til permittering, karantene og varslingstid

Hvor finner jeg bestemmelser om dagpenger ved permitteringer?

  • I folketrygdloven, kapittel 4 (§ 4-7 omhandler permitterte)
  • I dagpengeforskriften kapittel 6
  • I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien kapittel 2.

Hvor lenge må arbeidsgiver betale lønn til de permitterte?

Arbeidsgiver må betale full lønn under varslingsfristen. Etter varslingsfristens utløp starter arbeidsgiverperioden. Den er med virkning fra 20. mars redusert fra 15 til 2 dager. Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager den 20. mars 2020, slipper flere dager med lønnsplikt. Det er altså viktig å skille mellom lønn i tiden fra varsel til permitteringen iverksettes, og lønn etter at permitteringen iverksettes. Arbeidsgiverperioden på 2 dager er ikke den samme som perioden etter at varsel er gitt (denne perioden er som hovedregel 14 dager, men kan under visse omstendigheter være 2 dager – se spørsmål om dette lengre ned på siden).

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden?

Staten tar over betalingsansvaret fra 20. mars. Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Selv om endringene trer i kraft 20. mars, varsler regjeringen at nærmere bestemmelser formelt først kommer på plass i neste uke. Men det varsles også at arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og Nav har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars. Det som p.t. er uklart, er situasjonen til studenter som er permittert. Siden staten overtar arbeidsgivers betalingsansvar, er det bare å håpe at også studenter nyter godt av dette til og med dag 20. Men hvis den permitterte må oppfylle de vanlige betingelser for dagpenger, så vi de aller fleste studenter falle utenfor denne ordningen.

Hva skjer med dagpenger ved permittering i påsken?

Særregelen er varslet fjernet, slik at permitterte får dagpenger i påsken. Samtidig letter vi situasjonen for et hardt presset Nav sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding av 23.03.2020.

Endringen innebærer at dagpenger ved permittering vil løpe som normalt, selv om det er høytid. De permitterte trenger ikke foreta seg noe og kan fylle ut meldekort som vanlig.

Arbeidsgivere trenger ikke lenger søke om dispensasjon fra særregelen knyttet til permitteringer i høytidene.

Se https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rett-til-dagpenger-ved-permittering-i-pasken/id2694572/?fbclid=IwAR0fbXn0cEbG7GOT_3NKtF0uORh-exeON_0FiI7mjCcGwvjTUauNa2aNGi0

Er arbeidsgiverperioden kalenderdager eller arbeidsdager, og hvordan beregnes dette for delvis permittering og/eller deltidsansatte?

Arbeidsgivers lønnsplikt reguleres av permitteringslønnsloven. Det eneste som er endret, er antall dager. Så prinsippene som gjaldt for å beregne omfanget av 15 dager lønnsplikt, gjelder også for å beregne omfanget av 2 dagers lønnsplikt. For 100% permittering omfatter arbeidsgiverperioden de to første hele dager som vedkommende skulle ha jobbet. For 50% permittering, blir det da når vedkommende har jobbet 4 halve dager.

Vi har sett på rundskrivet som gjaldt da arbeidsgiverperioden var 10 dager. Vi har endret 10 til 2 dager, men ellers brukt samme tekst. Da blir det som følgende:

De to første arbeidsdagene av permitteringen har arbeidsgiver lønnsplikt. Jf lønnspliktlovens § 3 nr. 1 første ledd. Lønnsplikten løper kun i perioder arbeidstaker er fritatt for arbeidsplikt.

Nav Forvaltning må vurdere når lønnsplikten er avspasert. Arbeidsgiver skal betale den permitterte lønn for to arbeidsdager. Dagpenger kan først innvilges når lønnsplikten er avspasert.

En arbeidstaker som jobber full stilling (37,5 timer pr. uke) skal ha lønn for 15 timer etter permitteringen er iverksatt (2 x 7,5). Dagpenger kan da innvilges første virkedag etter at arbeidstaker har vært permittert i 15 timer.

Tilsvarende blir det for deltidsansatte. En arbeidstaker som er ansatt i 60% stilling har krav på lønn for 9 timer, og dagpenger kan innvilges første virkedag etter at arbeidstaker har vært fritatt for arbeidsplikt i 9 timer.
Hvis arbeidstaker jobber i lønnspliktperioden (delvis permittering), forskyves lønnsplikten tilsvarende.

Hvilke dager som er lønnsplikt må vurderes individuelt:
– Tid som skal telles med i lønnspliktperioden er bare tid hvor arbeidstaker normalt skulle ha vært i arbeid,
dersom permitteringen ikke hadde funnet sted.
– Lørdag og søndag telles bare med hvis de normalt er arbeidstakerens arbeidsdager.
– Helligdager/høytidsdager telles med (også hvis de faller på lørdag og søndag), uavhengig av om vedkommende skulle arbeidet den dagen, hvis arbeidsgiver vanligvis betaler lønn for disse dagene ifølge lov eller tariffavtale.

Kan arbeidsgiver bruke ekstrahjelper når faste ansatte er blitt permittert?

Nei! Men hvis det likevel er behov for arbeidskraft, kan faste ansatte tas inn igjen i perioder uten at det blir ansett som en ny permittering. Se hovedavtalen § 7-3 (7) og merknaden til paragrafen.

Se https://www.lo.no/hovedavtalen/#3991

 

Har det kommet noen endringer i bestemmelsene om pleie av nære pårørende (arbeidsmiljøloven §12-10)?

Nei, p.t. er det ingen endringer i regelverket om pleiepenger. Vi har heller ikke sett forslag til slike endringer.

Ordningen der staten betaler for dag 2-20 etter igangsatt permittering, vil den gjelde for alle som blir permittert? Eller bare for de som har krav på dagpenger?

Vi antar at den vil gjelde for alle arbeidstakere som blir permittert, dette fordi krisetiltaket skal avhjelpe ulempene med at lønnspliktperioden for arbeidsgivere er blitt 2 dager istedenfor 15 dager. Men har vi har ikke sett ordningen, og må derfor ta et forbehold om dette.

Vi viser også til det som står i pressemeldingen av 20.03.2020 om dette: Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i neste uke. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.

Se https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-blir-endringene-i-permitterings–og-dagpengeregelverket/id2694346/

Er det arbeidsgiver som utbetaler «lønn» og staten etterbetaler til bedriften? Eller blir alt forsinket og må man vente lenge med å få pengene?

Arbeidsministeren oppfordrer arbeidsgivere med likviditet til å forskuttere dagpenger. Han skal også ha lovet at alle bedrifter som følger hans oppfordring, skal få igjen hver krone de legger ut. Vi har ikke sett den endelige ordningen ennå, og må derfor ta et forbehold, da vi også bare har lest om det.

Se https://e24.no/norsk-oekonomi/i/70GXGB/arbeidsministeren-oppfordrer-arbeidsgivere-med-likviditet-til-aa-forskuttere-dagpenger?fbclid=IwAR3iehuked_2xT_v9PX_eRgviafm3RALr6QE8vZwEsGO4N1NlNL6sXwZKRM

Har arbeidstakere mellom 62 og 67 som tar ut AFP og folketrygd samtidig som de jobber krav på dagpenger fra Nav om de blir permittert?

Svaret er ja ifølge Nav. Er man mellom 62 og 67 år og mister arbeidsinntekten, har man rett til dagpenger når man tar ut alderspensjon. Vedkommende må oppfylle vilkårene for å motta dagpenger.

Se https://www.deterdinpensjon.no/2016/05/09/mister-jeg-retten-til-andre-ytelser-nar-jeg-tar-ut-alderspensjon/

 

Fremdeles står det på nav sine sider at sosialhjelp og 80% av inntektene som en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende ikke er igangsatt. Hva skjer?

Dette er foreløpig ikke nærmere avklart annet enn at Stortinget den 16. mars ba regjeringen om å innføre en slik ordning. Vi sier ifra så snart vi vet mer. Se denne: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368 for det som hittil er vedtatt om selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Se https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

 

Hva er dagpengegrunnlaget for permitterte?

Dagpenger for permitterte utgjør fra og med 20.mars 2020 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Dette gjelder også de som blir sagt opp fra og med 20. mars.

Har alle permitterte rett til dagpenger?

Nei, det er krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger. Frem til 20. mars 2020 var det krav om minimum 50% redusert arbeidstid. Fra 20. mars 2020 er kravet redusert til 40%. Det betyr eksempelvis at en fulltidsansatt som permitteres to dager i uken, får rett til dagpenger. Regjeringen håper at det å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permittering» gjør at den økonomiske byrden på den enkelte ansatte blir lavere. Hva vanlig arbeidstid er, reguleres av folketrygdloven § 4-3. Her står det at som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller arbeidstiden ble redusert. En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for en full stønadsperiode.

Er det p.t. ventetid for å få dagpenger når men er permittert?

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, er opphevet fra og med 20. mars.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.

Er dagpengesatsen også endret for de som går på dagpenger fra før?

Det er ikke foreslått at denne ordningen gjelder for de som går på dagpenger av andre grunner enn permitteringer eller som har blitt arbeidsledige før. I pressemeldingen av 20. mars 2020 skriver regjeringen: dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres.

Er den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger justert?

Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er fra og med 20 mars senket til 0,75G for inntekt i løpet av de siste 12 måneder eller 2,25 G for inntekt i løpet av de siste 36 måneder. Dette gjelder både for permitterte og arbeidsledige.

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger som permittert?

Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet har mulighet til å forlenge denne perioden, ved å endre forskriften til folketrygdloven. Folketrygdloven § 4-7 omhandler dagpenger til permitterte. Dagpengeforskriften (FOR-1988-09-16-890), kapittel 6 omhandler permitterte.

Har de endringene i permitteringsregelverket noe å si for allerede igangsatte permitteringer?

Ja. For det første slipper arbeidsgivere som har utbetalt lønn etter permitteringslønnsloven i minst to dager, ytterligere lønnspliktdager. For det andre vil dagpengegrunnlaget oppjusteres med virkning fra 20. mars, også for de som allerede var permittert.

Kan jeg bli permittert på grunn av forhold knyttet til koronaviruset?

Det er viktig at det saklige grunnlaget må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. Situasjonen med koranaviruset i seg selv, gir ikke grunnlag for permittering. Vær obs på misbruk!!

Karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering.

Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Det må være en midlertidig situasjon.

Koronaviruset kan for eksempel medføre manglende underleveranser fra Kina eller Italia mv, eller redusert etterspørsel.  Slike forhold kan gi saklig grunn for permittering, fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Dersom koronaviruset medfører produksjonsmessige problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter, vil det være saklig grunn til å permittere. Det er nettopp slike situasjoner Hovedavtalen er ment å omfatte.

Mer info: https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/nyheter-fra-lo-advokatene/permittering_og_corona_-_hva_er_saklig-grunn/

 

Se https://fagbladet.no/nyheter/permittert-pa-grunn-av-korona-dette-har-du-krav-pa-6.91.686049.1081d38c5a

Hva hvis det ikke lengre er arbeidsoppgaver for meg, men min arbeidsgiver (en ideell organisasjon) får fortsatt samme tilskudd slik at det ikke har noe å si for min arbeidsgivers økonomi om jeg blir permittert?

Det kan være permitteringsgrunn når det ikke er sysselsettingsmuligheter, selv om den ideelle organisasjonen fortsatt får tilskudd. Tilskuddet går som oftest ikke til bestemte stillinger, men organisasjonen som sådan. Kravet som må være oppfylt for lovlig permittering er at det må være en situasjon hvor «man ikke kan sysselsettes på en for bedriften økonomisk forsvarlig måte».

I slike situasjonen mener vi at varslingsfristen neppe kan være 2 dager. Vilkåret om uforutsette hendelser må fortsatt være oppfylt og vilkåret for å bruke 2 dagers fristen er ikke at det kun mangler arbeidsoppgaver.

Kan hjemmekarantene gi permitteringsgrunnlag?

Dersom en bedrift i Norge har ansatte som har vært i områder med mye koronavirus, som Kina og Iran, er det eksempler på at bedriftene beslutter at de ansatte må være i hjemmekarantene i 14 dager. Etter vår mening er det temmelig åpenbart at frykt for smittefare ikke er saklig permitteringsgrunn etter Hovedavtalens regler. Frykt for smittefare medfører ikke sysselsettingsproblemer i seg selv. Hovedavtalens adgang til å permittere med 2 dagers varsel i force majeure situasjoner, kan heller ikke benyttes i situasjoner med hjemmekarantene for å beskytte andre arbeidstakere mot smittefare.

NAV har i tidligere versjon av et rundskriv klargjort at frykt for smittefare og karantene kan være sykmeldingsgrunn, dvs at den ansatte får sykepenger etter de vanlige reglene for dette. Det er lege som må ta avgjørelsen om vedkommende bør sykmeldes pga karantene.

Vi ser at Nav har presisert sitt syn noe. Det følger av rundskrivet at friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger, likevel slik at de oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.
Det samme gjelder pasienter som er i risikogruppen for å bli smittet. Vi mener at det kan tenkes at sistnevnte – ut fra en medisinskfaglig vurdering – kan bli sykemeldt/pålagt karantene.

Det er sannsynlig at klargjøringen fra Nav medfører at ytterligere diskusjon om permitteringsadgang pga frykt for smittefare og karantene nå bortfaller. Det er derfor ikke grunnlag for å inngå avtaler lokalt om permitteringsadgang, med den følge at arbeidstakerne må ta den økonomiske belastningen dette medfører, dersom permitteringen varer utover arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager

NHO skriver følgende om hjemmekarantene og permittering:

«Dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene / blir syke kan dette innebære at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. Bedriften må bl.a. vurdere om det vil være mulig å opprettholde forsvarlig drift gjennom å omdisponere arbeidskraften for en midlertidig periode.»

Mer informasjon: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset

På hvor kort varsel kan jeg i så fall bli permittert?

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før en permittering. Som hovedregel er varselfristen 14 dager.
Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varselfristen være 2 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3 (2) med henvisning til aml § 15-3 (10). Varselfristens lengde er i utgangspunktet noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. Nav overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

https://www.nav.no/no/bedrift/innhold-til-bedrift-forside/nyheter/permitteringer-som-folge-av-koronaviruset

Er det enighet om at varslingsfristen etter hovedavtalen er 2 dager i denne koronatiden?

Nei, det er det ikke. Følgende følger av Hovedavtalen 7-3 (2) 1 og 2:

  1. Permittering gis med 14 dagers varsel.
  2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML § 15-3 (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager.

For å vite hva uforutsette hendinger er, må vi altså til arbeidsmiljøloven § 15-3 (10). Her står følgende: Dersom ulykker, naturhendelser eler andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften.

Det må altså dreie seg om uforutsette hendelser som feks. ulykker eller naturhendelser. Korona viruset som nå har versert i mange uker faller i seg selv ikke inn under disse definisjoner. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.

Mer info: https://www.lo.no/hovedavtalen/

Se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permittering

 

Hvilket handlingsrom har vi (medlemmer/tillitsvalgte) når arbeidsgiver tvinger igjennom 2-dagers varslingsfrist og vi mener at dette er feil?

Det er arbeidsgivers beslutning som må følges. Arbeidstakerne har det vi kaller for resignasjonsplikt. Det betyr at selv om man er uenig, så må arbeidsgivers beslutning følges. Arbeidstakerne må forfølge saken i etterkant. Enten gjennom tillitsvalgte som krever forhandlinger etter HA § 2-3, eller ved at man selv fremmer lønnskrav.

Kan alle i en bedrift permitteres eller må tillitsvalgt og verneombud være igjen? Eventuelt kan de delvis permitteres?

Alle kan i utgangspunktet permitteres. Det særskilte vernet av tillitsvalgte etter Hovedavtalen 5-11 og 7-1 gjelder i alminnelighet når det fortsatt er ansatte igjen som ikke er permittert.

Kan en bedrift ha 21 dager permitteringsvarsel i stedet for 14 dager?

Etter Hovedavtalen er varselfristen 14 dager, alternativt 2 dager ved uforutsette hendelser. Det er ikke adgang til å avtale 21 dager lokalt.

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO § 7-1 Vilkårene for permittering

  1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.
  2. Permittering iht. nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn.

Se også nav.no om hvor lenge du har krav på dagpenger når du er permittert: Du kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringsperioden gjelder hver enkelt arbeidsgiver og blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over.

I fiskeforedlings- eller fiskeoljebedrifter er maksimal periode med rett til dagpenger 52 uker innenfor en periode på 18 måneder.

Mer info: https://www.lo.no/hovedavtalen/

https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert#chapter-6

 

Kan det gis betinget permittering, dvs. permittering med forbehold for at flere ansatte må i karantene?

Koronaviruset gir ikke adgang til betinget permittering (med forbehold for at en bestemt situasjon skal inntre). Betinget permittering kan kun brukes ved streik/konflikt i den bedriften hvor det permitteres. Dette er den eneste situasjonen hvor Hovedavtalen aksepterer bruk av betinget permitteringsvarsel, jf HA § 7-5.

Hva med fiskeindustrien?

Fiskefordelingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering, jf permitteringslønnsloven § 1 (3). For disse bedrifter gjelder det ingen lønnsplikt ved permitteringer etter denne loven, og det er også egne varslingsregler knyttet til manglende råstoff mm, og egne forskrifter som ikke ser ut til å være omfattet av det som nå skal behandles etter det vi kan se per nå.

Hva skal stå permitteringsvarslet?

Fra Nav:

Varsel til de ansatte og lønnsplikt ved permittering De ansatte skal normalt ha varsel om permittering senest 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser er fristen normalt to dager.

  • Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.
  • Arbeidsgiver har ansvar for at det blir lagt fram protokoll fra forhandlingsmøter med de ansatte, eller annen tilsvarende dokumentasjon. Det skal fremgå hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering, og at arbeidsgiver på denne måten har gjort det man rimelig kan forvente. ·
  • Bestemmelsene i Hovedavtalen skal danne mønster for hvordan permitteringssaker skal behandles i virksomheter som ikke er omfattet av avtalen og ikke har eget tillitsvalgtsapparatet.

I rundskrivet om dagpenger ved permittering står det mer om kravene til arbeidsgiver ved permittering. Enighet mellom partene om disse punktene blir tillagt vekt:

  1. om permitteringen er saklig begrunnet innenfor Hovedavtalens rammer
  2. om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
  3. om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen Alle disse tre punktene, og om det er enighet mellom partene, er viktig å dokumentere i protokollen.

Se https://www.nav.no/no/bedrift/oppfolging/permittering-og-omstilling/permittering-og-oppsigelse

Hvis jeg har blitt permittert i 20% stilling og arbeidsgiver vil utvide det, hva gjelder da?

Da må arbeidsgiver sende nytt permitteringsvarsel.

Hvis man er permittert og kan skaffe seg noe inntekt fra annen jobb, hva skjer da med dagpenger?

Det du tjener vil avkortes mot dagpengene du mottar fra Nav. Om du får tilbud om jobb som er i konkurranse med jobben du er permittert fra, kan du i utgangspunktet ikke si ja til det, medmindre din arbeidsgiver godtar det.

Når noen er eller har sagt opp før «koronakrisen» og bedriften permitterer, kan oppsagte da også permitteres?

Hvis arbeidsgiver mener at det var grunnlag for varig avslutning av arbeidsforholdet begrunnet i virksomhetens forhold, og har valgt å gjøre det, må arbeidsgiver respektere vanlig oppsigelsestid. Noe støtte finnes også i Rt-1984-400.

Svaret er ikke like åpenbart hvis arbeidstakeren har sagt opp selv. Det kan argumenteres med at arbeidstakeren ville få en fordel av å ha sagt opp selv, fremfor de som blir permittert. Samtidig så har oppsigelsestiden et sterkt vern både etter arbeidsavtalene og arbeidsmiljøloven. Permittering er en midlertidig suspensjon av arbeidsavtalen, og passer ikke så godt i en situasjon hvor arbeidsavtalen er sagt opp.

Men dette er dessverre noe usikker og urimelighetshensynet var også opp i ovennevnte dom. Her var det slik at oppsigelsen var bestridt og arbeidstakeren benyttet seg av retten til å stå i stilling. Da mente HR at det ikke var adgang til å permittere. Saken omhandlet imidlertid et tilsynelatende omgåelsesforsøk av arbeidsgiveren, så det kan ikke utelukkes at domstolene vil vurdere dette annerledes under dagens omstendigheter og når det er klart at det ikke er et omgåelsesforsøk men nye omstendigheter i oppsigelsestiden.

Jeg er sykmeldt. Kan jeg fortsatt permitteres? Og hva skjer da? Sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver og dagpenger etterpå? Og hva hvis jeg blir friskmeldt i løpet av varslingstiden/arbeidsgiverperioden?

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt. Når du er friskmeldt vil du da enten få

  • lønn fra arbeidsgiver, om friskmeldingen kommer i varslingsperioden (14 dager, evt. 2 dager)
  • lønn fra arbeidsgiver om friskmeldingen er i arbeidsgiverperioden på 2 dager (så snart dette er vedtatt, se meldingen øverst i dokumentet),
  • lønn fra staten (med maks grunnlag 6 G) om friskmeldingsperioden kommer i de 18 dager etter arbeidsgiverperioden (evt. de dagene som er igjen av 20 dagers perioden).
  • lønn fra arbeidsgiver i arbeidsgivers lønnspliktperiode om friskmeldingen kommer mens permitteringen fortsatt er i gang og dagpenger etter dette (uklart om lønnsplikten som staten har overtatt fra arbeidsgiverne – de såkalte 3-20 dagene – også gjelder ved friskmelding under permittering – hvis friskmeldingen kommer etter 3-20 dagers perioden).

Hvordan er det med permitterte som hadde tenkt å ta ut AFP i en periode der de nå er permittert?

Fellesordningen for AFP har besvart dette på deres nettside: Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i ordningen, forutsatt at du hadde gjort det om du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.

Mer info: https://www.afp.no/aktuelt/permittering-2016

 

Hva skjer med AFP ved permitteringer og konkurser?

De endringer som så langt er foreslått i permitteringsreglene i forbindelse med koronaviruset påvirker ikke den enkeltes mulighet til å søke AFP.

Ved konkurser er det derimot større konsekvenser for din mulighet til å søke AFP.

En av hovedreglene for å få AFP er at du er ansatt i minst 20 %-stilling og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet, de tre forutgående år og i ansiennitetsperioden. Dersom du blir sagt opp, men ikke utfører arbeid i oppsigelsestiden, oppfyller du i utgangspunktet ikke vilkåret om å være reell arbeidstaker.

Les mer her: https://www.afp.no/aktuelt/permittering

 

Hva gjelder for EØS-borgere?

For å opprettholde krav om dagpenger ved permittering fra Norge, må personene oppholde seg i Norge, og ikke reise til hjemlandet før han/hun melder seg arbeidsledig/søker om dagpenger fra Norge. Kortvarige hjemreiser før søknad om dagpenger kan være tillatt, men forholdet bør avklares nærmere med Nav før hjemreisen. Dersom personene reiser til bostedslandet, kan vedkommende risikere at lovvalget endres og han/hun må søke om arbeidsledighetstrygd fra bostedslandet, og etter bostedslandets regler.

EØS-borgere som reiser hjem minst en gang pr uke, anses å være grensearbeidere etter trygdeforordningen. Denne gruppen kan søke om dagpenger fra Norge og kan oppholde seg i bostedslandet under arbeidsledigheten ved helt eller delvis permittering. Ta likevel opp situasjonen med Nav før avreise til bostedslandet.

Mer info: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/relatert-informasjon/bo-i-ett-eos-land-og-arbeide-i-et-annet

 

Hva om jeg befinner meg i utlandet på permitteringstidspunktet og ikke greier å komme meg tilbake pga stengte grenser eller pålegg om karantene?

Skulle du befinne deg i et annet EØS-land på permitteringstidspunktet og i tillegg være i karantene, kan det søkes om dagpenger via Navs nettsider. Ved tekniske eller andre feil, bør det sørges for at søknaden i tillegg sendes inn pr mail for å få denne registrert. Eventuelle tilføyelser til og/eller mangler ved søknaden kan håndteres i etterkant.

NB Nav har ikke oppgitt egen epostadresse på nettisdene, men Nav har en egen side (logg inn på ditt Nav) som krever pålogging med for eksempel BankID, hvor det kan sendes henvendelser. Har man ikke mulighet til dette – for eksempel ikke fått BankID, ring og forklar situasjonen og be om en epostadresse. Dette forutsetter at du har tid til å vente på svar. Alternativt kan man sende inn søknaden som ordinær post og da helst rekommandert. Dette for å sikre dokumentasjon for at søknad er sendt.

Se: https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/relatert-informasjon/bo-i-ett-eos-land-og-arbeide-i-et-annet

Hva gjelder for tilkallingsvikarer?

Tilkallingsvikarer kan også ha krav på dagpenger. Dette må vurderes på like linje med alle andre som har blitt arbeidsledig. Det må vurderes bl.a. hvor mye vedkommende har tjent osv. Om tilkallingsvakten er satt opp på vakter fremover, vil tilkallingsvakten ha krav på lønn for disse dagene, hvis ikke tilkallingsvakten blir permittert.

Se: https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/hovedtariffavtalen/sykepenger-til-tilkallingsvikarer-og-deltidsansatte-som-jobber-utover-arbeidsavtalen/

Hvis du er permittert, kan du bli innkalt på jobb hvis de som fortsatt er på jobb blir syke?

Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det. Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO om avbrudd i permitteringsperioden:

Dersom en permitteringsperiode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 4 uker, skal ny permitteringsperiode anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsene om vilkår, drøftelser, varsler mv. Dette gjelder ikke inntak som skyldes vikariat for andre arbeidstakere med lovlig fravær. I slike tilfeller skal det dog gis varsel til arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest tre dager før arbeidsperiodens utløp.

Hva skjer med pensjonsordningen når jeg er permittert?

Det er dessverre slik at det er nokså vanlig at man mister pensjonsordningen. Alle må sjekke regelverket​ for pensjonsordningen. For obligatoriske tjenestepensjonsordninger fremgår det av loven at regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv., skal være medlemmer av pensjonsordningen.

Det er mange studenter som har deltidsjobber og noen har også fulltidsjobber. Hva er deres rettigheter? Stemmer det at studenter ikke har krav på dagpenger?

Om studenter blir permittert, har de krav på lønn fra arbeidsgiver i varslingsperioden og arbeidsgiverperioden, men etter dette er det stopp, med mindre det kommer nye regler. Det er bare å håpe at vi også her kan få en midlertidig endring, slik at studenter som har deltidsarbeid kan bli behandlet på lik linje med andre arbeidstakere som blir permittert. Det er dialog med lånekassen, og den 20.03.2020 publiserte regjeringen informasjon om den første delen av pakken for studenter. Den går ut på at studenter kan søke om lån og stipend for vårsemesteret 2020 helt frem til 15. april. Det betyr at studenter som har basert seg på inntekter fra jobb, nå vil kunne få utbetalt studiestøtte for januar, februar og mars, og i tillegg være sikret inntekt i april, mai og juni, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Se pressemeldingen: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-utvider-soknadsfristen-for-lan-og-stipend-hos-lanekassen/id2694436/

 

Kan noen som er i fødselspermisjon permitteres? Og hva skjer i så fall med fødselspenger?

Ja, du kan bli permittert. Men du kan beholde periode med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før permitteringen. Du kan også beholde en utsettelse som er innvilget før permitteringen. Du kan beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger.

Se: https://familie.nav.no/?fbclid=IwAR2kDw9qXY_a-8bwjBi5r6gRTBQaDrM-JpXtPxUteRFk0KhmXTk4mEs9mL4

 

Jeg har to deltidsjobber og er kun permittert fra den ene? Har jeg krav på dagpenger?

Ja, så lenge du oppfyller inngangsvilkårene om minste inntekt og har fått redusert din arbeidstid med minst 40%, så har du krav på dette. Hvis du for eksempel jobber 50% i hver av stillingene og blir permittert i den ene, så har du krav på dagpenger. Hvis du blir permittert i 20 av hver av stillingene, har du også krav på dagpenger.

Jeg er permittert fra min jobb. Kan jeg jobbe for en annen arbeidsgiver mens jeg er permittert?

Det kan du så lenge jobben hos din nye arbeidsgiver ikke er i konkurranse med din arbeidsgiver (ansettelsesforholdet er fortsatt i behold, selv om du er permittert). Men du kan selvsagt alltid spørre din arbeidsgiver om det er ok. Vær oppmerksom på at du har plikt til å komme tilbake til jobben du er permittert fra når permitteringen avsluttes. Dette kan også skje underveis, om grunnlaget for permitteringen bortfaller. I så fall må du komme tilbake på kort varsel, og det bør du gjøre den andre arbeidsgiver oppmerksom på.

Jeg er 68 år og Nav sier at jeg ikke har rett til dagpenger. Stemmer det?

I henhold til folketrygdloven § 4-23 bortfaller retten til dagpenger når medlemmet (folketrygdens medlem) fyller 67 år.

 

Spørsmål om gyldighet til sertifisering 

For sikkerhets- og beredskapskurs der gyldigheten på kurset går ut, forlenges gyldigheten inntil videre.

Det betyr at personell med kurs som har gyldighetsdato som går ut vil ha fornyet gyldighet inntil Norsk olje og gass sender ut ny melding om endret gyldighet for disse kursene.

Norsk olje og gass: https://www.norskoljeoggass.no/om-oss/nyheter/2020/03/prolongering-av-gyldighet-pa-sikkerhets–og-beredskapskurs/

 

Det er vedtatt forlengelse av helseerklæring for ansatte på innretninger offshore.

Det er vedtatt at helseerklæringer som er gått ut på dato forlenges forutsatt at:

  • tidsrommet ikke overstiger 6 måneder, og
  • vedkommende er i besittelse av en utløpt helseerklæring med utløpsdato 1. januar 2020 eller senere.

Dette gjelder også helseerklæringer gitt etter dispensasjonsbestemmelsen.

Vedtaket gjelder til og med 1. juni 2020 med mulighet for forlengelse.

Helsekravforskriftens øvrige bestemmelser gjelder på vanlig måte.

Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/smittevern-for-helsepersonell/forlengelse-av-helseerklaering-for-ansatte-pa-innretninger-offshore

Les mer her: https://www.ptil.no/tilsyn/viktige-meldinger/koronaside/sporsmal-om-gyldighet-av-sertifisering

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-12-20-1780?q=Forskrift%20om%20helsekrav%20for%20personer

 

Lærlinger

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

Stortinget:

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.

(Prop. 53 LS (2019-2020) Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer lærlinger som mister Forslag nr. 3 – enstemmig vedtatt 16.03.2020)

 

Studenter

Spørsmål og svar om studenters rettigheter ved permittering fra en deltidsjobb.

Se: https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/korona-og-studentene/#Hvilke_rettigheter

https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/korona-og-studentene/#studenter_dagpenger

https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/korona-og-studentene/#krisepakke_studenter

Hvilke rettigheter har jeg hvis jeg blir permittert fra deltidsjobben?

Ved permittering har du krav på lønn fra arbeidsgiver

  • fra du mottar permitteringsvarselet og til permitteringsfristen iverksettes,
  • og i arbeidsgiverperioden etter at permitteringen er iverksatt.

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden, vil du ikke ha krav på dagpenger

Varslingsfristen

Varslingsfristen er som hovedregel 14 dager. Unntaksvis kan permittering varsles med 2 dagers frist – se innlegget https://www.lo.no/hva-vi-mener/lo-advokatene/sporsmal-og-svar/permitteringer/

Arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden etter at permittering er iverksatt, var frem til 20. mars på 15 dager. Etter 20. mars er arbeidsgiverperioden på 2 dager.

De nye reglene også vil gjelde for de som gikk ut i permittering før 20. mars.

Se info fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-blir-endringene-i-permitterings–og-dagpengeregelverket/id2694346/

Eksempelvis hvis permitteringen ble iverksatt 12. mars, så hadde det gått 8 dager av arbeidsgiverperioden den 20. mars. De nye reglene betyr da at arbeidsgiverperioden anses som avsluttet.

Etter de nye reglene er arbeidstaker sikret full lønn (inntil 6G) fra dag 3 til dag 20 fra staten. Se informasjon https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-blir-endringene-i-permitterings–og-dagpengeregelverket/id2694346/ er endringen omtalt som at arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 til 2, og at «Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte». Det er fortsatt uklart hvordan staten vil løse dette i praksis.

Loven har som formål å bedre arbeidstakernes rettigheter ved at perioden med full lønn økes fra 15 til 20 dager. Det vil være en urimelig konsekvens hvis de nye reglene skal ha som effekt at deltidsarbeidende studenter kommer dårligere ut.

Men, hvis perioden på full lønn i 18 dager gis til de som har rett til dagpenger, vil studenter trolig ikke omfattes av ordningen. Det er derfor ikke mulig å konkludere før man ser det endelige regelverket.

Oppsummert:

  • Arbeidsgiver har lønnsplikt i perioden fra varsel gis til permittering iverksettes
  • Arbeidsgiver har lønnsplikt i arbeidsgiverperioden som etter 20. mars er på 2 dager
  • De nye reglene gjelder også for de som alt er permittert, slik at permitteringslønnen for de som har vært permittert i mer enn 2 dager opphører fra 20. mars
  • Studenter med deltidsjobb har ikke krav på dagpenger
  • Det er uklart om studenter vil omfattes av den nye ordningen med full lønn i perioden 3 – 20 dager etter iverksettelsen av permitteringen

Har studenter med jobb krav på dagpenger?

  • Studenter med deltidsjobb har ikke krav på dagpenger.
  • Studenter med fulltidsjobb kan ha krav på dagpenger.

Studenters rett til dagpenger er regulert i https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-09-16-890/KAPITTEL_5#%C2%A74-3

Som hovedregel kan altså en student ikke motta dagpenger. De som ønsker å kombinere dagpenger under arbeidsløshet med utdanning/opplæring, må fremme en søknad om dette til Nav.

Et grunnkrav er at undervisningen må være forenlig med fulltidsarbeid. Det betyr derfor at den som arbeider deltid ikke har rett på dagpenger.

De ulike situasjonene man kan kombinere dagpenger og studier følger av dagpengeforskriften § 4-3 bokstav a-e.

Er det vedtatt noen krisepakke for studenter?

Finanskomiteen har vedtatt følgende:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en midlertidig ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall som følge av korona-pandemien så raskt som mulig.

Se: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2019-2020/inns-201920-197s.pdf

Det er noe uklart hva som vil ligge i en slik ordning. Komiteen viste til lånekassens ordning for studenter som grunnet nedsatt funksjonsevne ikke kan jobbe ved siden av utdanningen.

Etter denne ordningen kan studenter få opp til kr 3 763 kr i ekstra stipend i måneden.

https://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/utdanning-i-norge/Hoyere-utdanning/Hvor-mye-kan-du-fa/Nye-stotteordninger-for-elever-og-studenter-med-nedsatt-funksjonsevne/om-ordningen/

Det er dialog med lånekassen, og den 20.03.2020 publiserte regjeringen informasjon om den første delen av pakken for studenter. Den går ut på at studenter kan søke om lån og stipend for vårsemesteret 2020 helt frem til 15. april. Det betyr at studenter som har basert seg på inntekter fra jobb, nå vil kunne få utbetalt studiestøtte for januar, februar og mars, og i tillegg være sikret inntekt i april, mai og juni, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Se pressemelding: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-utvider-soknadsfristen-for-lan-og-stipend-hos-lanekassen/id2694436/

 

Ferie og fritidsreiser

Spørsmål og svar om ferieturer og reiser utenlands.

Kan jeg endre ferieplaner pga. forhold knyttet til koronaviruset – for eksempel reiseforbud?

En arbeidsgiver bør strekke seg langt for at den ansatte da kan endre sine ferieplaner. Du kan neppe med loven i hånd kreve at ferien endres, men nektelse av å endre ferie må normalt ha saklige grunner, og arbeidsgiver må følge likebehandlingsprinsippet.

Kan arbeidsgiveren endre godkjente ferieplaner?

Arbeidsgiver kan endre avtalt ferie hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger, jf ferieloven § 6. Dette kan typisk være aktuelt hvis mange i bedriften blir syke som følge av koronaviruset, slik at det er nødvendig å sette inn annet personell. I slike tilfeller skal arbeidsgiver dekke merkostnadene ved endring av ferie, noe som i en viss grad sikrer mot misbruk.

Kan arbeidsgiver nekte meg å reise i min fritid?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke nekte en arbeidstaker å reise til bestemte steder på sin egen fritid. Arbeidsgiver kan tilby arbeidstaker kompensasjon for å ikke reise. Hvis arbeidsgiver pålegger arbeidstaker karantene etter en fritidsreise, har arbeidsgiver lønnsplikt. Det kan gjelde unntak fra dette, f.eks, kan helseberedskapsloven med forskrifter gi arbeidsgiver rett til å nekte helsearbeidere mv å utføre enkelte fritidsreiser ( LOV-2000-06-23-56).

Men hva hvis jeg reiser til et område som jeg vet vil resultere i et karantenepåbud?

NHO skriver følgende om dette:
«Det klare utgangspunktet er det ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett å sette begrensninger for hvor arbeidstaker kan oppholde seg i ferietid og fritid. Arbeidsgiver kan imidlertid alltid fraråde ansatte slike reiser og informere om hvilke konsekvenser smitte hos en eller flere ansatte kan få for driften. I medhold den ulovfestede lojalitetsplikten vil arbeidsgiver imidlertid kunne pålegge arbeidstakere ikke å reise til områder som etter myndighetens råd utløser karantene og derved setter arbeidstaker ute av stand til å erlegge arbeidsytelsen etter reisen. Det anbefales å til enhver tid holde seg oppdatert på myndighetens vurderinger. Dersom arbeidstaker har saklige grunner for slike reiser, kan dette stille seg annerledes. Det oppfordres til en god dialog med de ansatte før beslutning tas. Om arbeidstaker tross arbeidsgivers rettmessige pålegg gjennomfører reisen, vil det som utgangspunkt ikke løpe lønnsplikt i etterfølgende karanteneperiode. Slike tilfeller må vurderes fra sak til sak, og etter dialog med den aktuelle ansatte.

Mer info: https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/koronaviruset-rad-til-bedrifter/

Kan arbeidsgiver pålegge meg å reise til et sted i strid med anbefalinger fra helsemyndighetene?

Bedriftene kan normalt ikke pålegge noen arbeidstakere å reise på konferanser mv til områder i strid med anbefalinger fra helsemyndighetene. Unntak kan tenkes i noen helt spesielle situasjoner, typisk for helsepersonell mv som primært utfører sitt arbeid i det aktuelle området, og ikke i Norge.

Har jeg gyldig fravær hvis jeg i løpet av min ferie blir satt «karantenefast» i utlandet pga koronaviruset?

Du har gyldig fravær, men du kan ikke kreve lønn med mindre dette følger av din arbeidsavtale. Du kan ha rett på sykepenger.

Hva skjer om jeg ikke kan komme meg på jobb fordi mitt fly er kansellert? Kan arbeidsgiver trekke meg i lønn?

I utgangspunktet har arbeidsgiver ikke lønnsplikt når arbeidstakeren ikke kommer på jobben, heller ikke under slike omstendigheter. Håper at partene finner gode løsninger i slike krisesituasjoner.

Pålegg om hjemmekontor

Spørsmål og svar om hjemmekontor og hjemmekarantene.

Kan arbeidsgiver pålegge meg hjemmekontor?

Helsemyndighetene har nylig anbefalt at virksomhetene legger til rette for at alle som kan benytte hjemmekontor får anledning til det. Slike midlertidige tiltak må diskuteres med de tillitsvalgte. Det vil i utgangspunktet ikke være saklig grunn til å motsette seg en midlertidig ordning med hjemmekontor hvis reglene praktiseres likt for ansette som har mulighet til å jobbe hjemmefra.

Vil yrkesskadeforsikringen gjelde om jeg blir skadet på hjemmekontoret?

Vi mener: Hvis arbeidstaker arbeider hjemmefra som følge av karantenepålegg fra myndigheter eller instruks fra arbeidsgiver, må det legges til grunn yrkesskadedekning på hjemmekontoret. Det kan da neppe oppstilles krav om særskilt opprettet hjemmekontorløsning.

Begrunnelsen er at arbeidstaker plikter å arbeide hjemmefra i slike tilfeller, i motsetning til situasjonen når arbeidstaker velger dette selv av praktiske grunner. Men øvrige «bedriftsvilkår» om at arbeidstaker er i arbeid og i arbeidstiden gjelder.

Dersom arbeidstaker velger å arbeide hjemmefra som forebyggende tiltak mot smitte, uten pålegg fra myndigheter om karantene eller instruks fra arbeidsgiver, gjelder i utgangspunktet det alminnelige kravet om særskilt opprettet hjemmekontorløsning. Men man kan nok være yrkesskadedekket hvis arbeid fra hjemmekontor er velbegrunnet, for eksempel om det er påvist koronasmitte hos kolleger, hjemmekontor er anbefalt eller tilrådd fra helsemyndigheter, eller man føler seg uvel og mistenker å være smittet. Men alminnelig frykt for smitte holder neppe som begrunnelse. Rettsavgjørelser på dette har vi ikke ennå.

Har jeg krav på lønn hvis arbeidsgiver pålegger meg hjemmekarantene?

Ja.

Har jeg krav på lønn hvis helsemyndighetene pålegger meg hjemmekarantene?

Nei, ikke hvis du ikke har inngått en avtale med arbeidsgiver om hjemmekontor. Men du kan ha krav på sykmelding og dermed sykepenger (som arbeidsgiver må betale i arbeidsgiverperioden).

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Spørsmål og svar om selvstendig næringsdrivende, frilansere og de som kombinerer det å være selvstendig og arbeidstaker.

Stortinget:

Stortinget ber regjeringen gi selvstendig næringsdrivende og frilansere sykepenger fra dag 3 4 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020) Forslag nr. 5 – enstemmig vedtatt 16.03.2020 (med 1 endring – 3 blir 4 i første setning).)

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som innebærer utbetaling av omsorgspenger fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020)  Forslag nr. 8 – enstemmig vedtatt 16.03.2020)

Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.
(Prop. 53 LS (2019-2020)  Forslag nr. 9 – enstemmig vedtatt 16.03.2020)

Nytt forslag om akutt sosialhjelp

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyser 17.03.2020 at regjeringen går inn for en ordning som sikrer at frilansere og selvstendige næringsdrivende kan få akutt sosialhjelp uten at vanlig behovsprøving, slik som dagens regelverk forutsetter, jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven).

Selvstendig næringsdrivende

Hva med sykepenger for selvstendig næringsdrivende?

Det er i utgangspunktet de ordinære regler for næringsdrivende som gjelder. Nav har informert om at i de situasjoner hvor en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du er/kan være smittet godkjennes som sykdom.

Følgende fremgår av oppdatert forskrift § 8-4 tredje ledd, bokstav f – Smittefare:

«Bestemmelsen sikter til tilfeller der det er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid i medhold av smittevernloven § 4-2. Det er et krav at medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Dersom det ikke er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid skal retten til sykepenger vurderes etter § 8-4 første ledd. Vi viser til at et hovedhensyn bak smittevernlovgivningen er at tiltak skal gjennomføres med frivillighet så langt som det er mulig. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.»

Mer info: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/leger-og-andre-behandlere/nyheter/sykmeldinger-i-forbindelse-med-koronaviruset

Hva med dagpenger for selvstendig næringsdrivende?

Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendige næringsdrivende ikke har krav på dagpenger.

Hva med omsorgspenger fra folketrygden?

Selvstendige næringsdrivende har i praksis ikke krav på omsorgspenger fra trygden, selv om vilkårene for rett til omsorgspenger for selvstendige næringsdrivende iht folketrygdloven § 9-9 er oppfylt. Regjeringen har nylig opplyst at det nå åpnes for rett til omsorgspenger når skole/barnehage stenges for å hindre smitte. Årsaken er at for de selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid), med mindre man har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.

Beregningsgrunnlaget:

Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 8-34 første ledd. Det ytes ikke sykepenger de første 16 kalenderdagene (dersom du har tegnet egen forsikring hos Nav kan du imidlertid ha rett til sykepenger beregnet med 100 % av sykepengegrunnlaget og/eller fra første sykedag). Det følger av folketrygdloven § 8-35 andre ledd, første punktum, at sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene.

Frilansere

Hva med sykepenger for frilansere?

Det fremgår av folketrygdloven § 8-38 at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter reglene i § 8-28. Av bestemmelsen fremgår følgende;

«Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, se § 8-29.

Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet og som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden).

Beregningsperioden fastsettes slik:

  1. a) De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.
  2. b) I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
  3. c) I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.»

Dagpenger:

For frilansere gjelder de samme regler som for arbeidstakere hvor hovedvilkåret for å få dagpenger er at vedkommende må ha et fall i arbeidsinntekten og reduksjon i arbeidstiden på minst 50 %, evt 40% etter nye regler.

Hva med dagpenger for frilansere?

For frilansere gjelder de samme regler som for arbeidstakere hvor hovedvilkåret for å få dagpenger er at vedkommende må ha et fall i arbeidsinntekten og reduksjon i arbeidstiden på minst 50 %, evt 40% etter nye regler.

Hva med omsorgspenger for frilansere?

Frilansere har krav på omsorgspenger på lik linje med arbeidstakere. Hvis vilkårene for ytelse er oppfylt yter trygden omsorgspenger til den enkelte i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når vedkommende er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Ytelsens størrelse beregnes på samme måte som for sykepenger.

Kombinasjonstilfeller

Det er noe ulike regler for de som har kombinerte inntekter.

Arbeidstaker og frilanser (folketrygdloven § 8-40)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.

Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (folketrygdloven § 8-41)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.

For denne kombinasjonen fastsettes sykepengegrunnlaget på årsbasis etter følgende alternativer:

  1. a) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten (§ 8-28).
  2. b) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten (§ 8-35).

Videre fremgår det av bestemmelsen at for differansen mellom inntekt etter alternativ b) og inntekt etter alternativ a) gjelder bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34).

Dette innebærer at når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a), gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for næringsinntekten fastsettes til den delen av inntekten etter bokstav b) som er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a). Se eksempel under.

Selvstendig næringsdrivende og frilanser (folketrygdloven § 8-42)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for de som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (§ 8-41).

Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser (folketrygdloven § 8-43)

Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker, som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, og sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for den som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, iht § 8-41.

Det er verdt å merke seg følgende:

For frilansere at det er de tre siste kalendermåneden som skal legges til grunn, med mindre arbeidsforholdet har var så kort at det ikke er innrapportert til a-ordningen.

For selvstendige næringsdrivende gjelder § 8-35 – grunnlaget skal beregnes basert på gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Som nevnt over gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a) i folketrygdloven § 8-41. Motsatt vil en person som har inntekt som arbeidstaker som overstiger 6G og blir sykmeldt kun som næringsdrivende, ikke ha rett til sykepenger.

Dersom den næringsdrivende også har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser gjelder særskilte regler – og her vil det bli gitt et tillegg på differansen mellom aktuell månedsinntekt som arbeidstaker/frilanser og pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 som næringsdrivende utgjøre næringsinntekten.

Eksempel:

En person har inntekt både som arbeidstaker/frilanser og som selvstendig næringsdrivende. Aktuell månedsinntekt som frilanser gir en årsinntekt på 250 000 kr. Den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 er fastsatt til 400 000 kr. Dette gir en differanse på 150 000 kr sammenlignet med årsinntekten som frilanser. Differansen utgjør næringsinntekten. Det skal utbetales sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten og 80 prosent av næringsinntekten.

Sykepengegrunnlaget etter ventetiden for frilansere (for arbeidstakere er det arbeidsgiver som betaler de første 16 virkedagene – såkalt arbeidsgiverperioden – forutsatt at arbeidstaker har oppfylt vilkåret i folketrygdloven § 8-2 om ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør) og selvstendig næringsdrivende blir etter dette: 250 000 kr som arbeidstaker/frilanser og 150 000 kr som selvstendig næringsdrivende = 400 000 kr. Utbetalte sykepenger blir følgende: 250 000 + (150 000 x 80 / 100) = 370 000 kr.

 

Midlertidige endringer i regler for sosiale ytelser

Stortingets vedtak vedrørende aktivitetskrav for sosiale ytelser og varighet av perioder med arbeidsavklaringspenger.

Jeg går på avklaringspenger og perioden går ut nå snart, har jeg krav på forlengelse?

Ja, i midlertidig forskrift er det nå fastsatt at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 forlenges med seks måneder uten hensyn til varighetsbestemmelsene.

Se: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368

Er det riktig at det ikke lengre er krav til medvirkning og aktivitet for de som mottar tidsavgrensende sosiale ytelser?

Det stemmer at det nå er mulig å ubetale ytelser fra folketrygen uten hensyn til krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet covid-19. Det betyr ikke at dette automatisk skjer, men Nav har muligheten til å la være å stille krav til medvirkning og aktivitet.

Se: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-20-368s

 

Nyheter