Bruk ledig kapasitet til plugging av brønner

Friday 21. November 2014

– Den ledige kapasiteten i riggmarkedet må brukes til å permanent plugge brønner som bare er midlertidig plugget. Brønnene utgjør en risiko for utslipp og miljøødeleggelser, sier Henrik Fjeldsbø, forbundssekretær HMS i Industri Energi.

Forbundet ber Petroleumstilsynet pålegge operatørselskapene å sette i gang dette arbeidet umiddelbart.

Etterslep på 20 år

Regelverket er i år blitt skjerpet. Nå er kravet at alle letebrønner skal være plugget etter to år og produksjonsbrønner etter tre. Allikevel er det et betydelig etterslep av gamle brønner som ikke er permanent plugget og forlatt. I følge anslag fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass dreier det seg om rundt 3000 oljebrønner som det vil ta 15 rigger 20 år plugge igjen.

Økt fare for utslipp

Industri Energi er svært bekymret for det store antallet eldre brønner som ikke er permanent plugget. Med den ledige kapasiteten som nå finnes i riggmarkedet og i offshorebransjen generelt, har vi en gyllen mulighet til å begynne på dette arbeidet. Det vil sikre verdifull kompetanse i riggbransjen og redusere sannsynligheten til utslipp sier han.

- Oljebrønner som ikke er permanent plugget utgjør en økt fare for lekkasje og utslipp til sjø som kan gi betydelige miljøskader.
Henrik Fjeldsbø
Henrik Fjeldsbø
I et brev sendt til Petroleumstilsynet (Ptil) ber Industri Energi Ptil pålegge operatørselskapene å starte arbeidet med å plugge oljebrønner umiddelbart.

Ptil må utarbeide en oversikt over hvor mange brønner som venter på å bli plugget permanent. Deretter må tilsynet kreve av operatørselskapene at de setter i gang umiddelbart med arbeidet, sier Fjeldsbø.

Ingen planer

Hos Ptil er det ingen umiddelbare planer om en offensiv for å plugge brønner. Pressekontakt Øyvind Midttun forteller til Stavanger Aftenblad onsdag at det er opp til selskapene selv å vurdere om brønner som ikke møter kravene i regelverket må plugges eller utbedres, og om de vil bruke eventuell ledig riggkapasitet til dette.

-Vi forventer at selskapene forholder seg til regelverket og at de reetablerer barrierer i brønner som ikke møter kravene i regelverket, sier Midttun.

For lite offensivt

– Det er skuffende å lese, sier Fjeldsbø.

Han viser til en artikkel i Teknisk Ukeblad 13. mai 2014 hvor Ptil selv uttrykte at Plug & Abandonment, plugging og forlating, er et tema de er svært opptatt av, nettopp fordi det utgjør en sikkerhetsrisiko.

Eileen Brundtland i Ptils informasjonsavdeling sa til Teknisk Ukeblad at industrien fremover må planlegge pluggingen av brønnene bedre og at det er mye å hente på å forbedre metodene som brukes for å plugge eksisterende brønner.

– Jeg hadde forventet et mer offensivt svar fra Ptil, sier Fjeldsbø

En vinn-vinn situasjon

Industri Energi frykter at oppsigelser og tap av kompetanse i riggbransjen vil svekke sikkerheten på sikt når aktiviteten igjen økes på sokkelen.

Fjeldsbø peker på at å bruke den ledige riggkapasiteten markedet nå opplever ikke bare er et godt sikkerhetsarbeid for å redusere sannsynligheten for utslipp. Det er også en mulighet for å holde på kompetansen i riggbransjen.

Erfaring tilsier at også kostnadene knyttet til permanent plugging blir større jo mer brønnen eldes, og at det også er kostnader knyttet til å holde midlertidig pluggede brønner under oppsikt.

– Vi håper derfor at Ptil vil revurdere sitt svar og komme med et pålegg til oljeselskapene, sier han.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?