Fordelingen av delegater til landsmøtet er klar

Tuesday 8. November 2016

Denne uka sendes det brev til alle lokalavdelinger om hvor mange delegater de skal få på landsmøtet våren 2017.

28.-30. april holder Industri Energi sitt landsmøte i Oslo Kongressenter i Folkets Hus. Som tidligere kjent, har landsstyret fremskyndet møtet med ett og et halvt år. Årsaken er at forbundsleder Leif Sande er foreslått på Arbeiderpartiets liste ved Stortingsvalget neste høst.

Nå er fordelingen av delegater til møtet klar. Lokalavdelinger med minst 50 medlemmer får delegat(er) på landsmøtet. I tillegg skal små avdelinger som ikke har rett på egen delegat, dele på 30 delegater. Det er samarbeidskomiteenes ansvar at disse 30 delegatene velges.

Det skjer i henhold til vedtektene (§ 6.3): «Valg av delegater fra lokalavdelinger med under 50 medlemmer foretas på konferanser i de enkelte samarbeidskomiteene innen 15. mars 2017. På konferansene skal avdelinger gis mulighet til å delta. Valget skal foretas av og blant avdelingene med mindre enn 50 medlemmer.»

Det er nå klart hvor mange delegater små lokalavdelinger innenfor hvert samarbeidsområde får på landsmøtet. Fordelingen er basert på tallet yrkesaktive medlemmer i de små avdelingene innenfor de enkelte komiteer. Alle lederne av samarbeidskomiteene har fått tilsendt informasjon om dette og hvilke små avdelinger som finnes innenfor hver samarbeidskomité.

Fordelingen er slik:

  • Kjemiske bransjer får 15 delegater
  • Oljeservice får 8 delegater
  • Operatør får 2 delegater
  • Elektrokjemisk får 2 delegater
  • Møbel får 2 delegater
  • NR-forum får 1 delegat
  • Aluminium får 0 delegater
Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?