tirsdag 20. august 2019
– Debatten fikk klart og tydelig frem at vi har et stort handlingsrom innenfor EØS-avtalen. Dette er en avtale som tjener Norges befolkning svært godt, og som mange svartmaler i altfor stor grad, sier forbundsleder Frode Alfheim etter EØS-debatt som vi arrangerte under Arendalsuka.
EØS-avtalen spiller en avgjørende rolle for norsk økonomi og norske arbeidsplasser
Frode Alfheim
Debatten ble tatt opp i sin helhet av NRK P2 og kan lyttes til her.
Det var stappfull sal da Frode Alfheim sammen med forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, entret podiet i Bankgården 12. august for å ønske velkommen til EØS-debatt med politikere som næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), Anniken Huitfeldt (Ap), LO-leder Hans Christian Gabrielsen og eksperter på feltet.
– Vi har nå levd med EØS-avtalen i over 25 år. Avtalen sikrer norske bedrifter adgang til det europeiske markedet og spiller derfor en avgjørende rolle for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, innledet Frode Alfheim.
Allikevel, som Alfheim understreket, er det en avtale som skape debatt. Også internt i fagbevegelsen.
– Mange steder er det uro, og det skal vi ta på alvor, sa han.
Fagforbundet organiserer veldig mange av de som jobber rundt om i norske kommuner. Mette Nord kunne fortelle om folk som var redde, for å måte overlate svømmehallen sin til andre, for driften av parkeringen på sykehjemmet – eller om matlagingen i kommunale kantiner må overlates til markedet.
Men er det egentlig sånn, at Brüssel og EØS-avtalen bestemmer? Eller kan vi bestemme mye mer over oss selv enn det mange tror?
Det var særlig to områder som stod i sentrum for debatten denne kvelden:
– Det ene er det som skjer i arbeidslivet og hva vi kan gjøre med det. Mange bransjer opplever en økt utrygghet og press på lønn. Vi får arbeidskraft som reiser hit, kanskje spesielt fra Øst-Europa, på arbeidsplasser der det tidligere var faste, trygge jobber, sa Frode Alfheim.
– Det andre er kommunenes rom til å selv bestemme hvordan levere og organisere barnehager, omsorg og andre store tjenester til innbyggerne, sa Mette Nord.
– EØS-avtalen er kanskje den viktigste handelsavtalen vi har, men det er ikke meningen og det har aldri vært meningen, at den avtalen skal bestemme hvordan vi organiserer offentlig sektor, understreket hun.
– Den største utfordringen vi har ligger på Karl Johan
Et spørsmål som ble tatt opp flere ganger i løpet av debatten var hvorvidt EØS-avtalen blir brukt som skalkesjul, som noe politikere aktivt bruker som unnskyldning for å kjøre frem det som i realiteten er politikk de selv ønsker. Eller av EU- og EØS-motstandere for å sverte det som er villet, norsk politikk.
Line Eldring, tidligere Fafo-forsker og nå leder for samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet, levnet ingen tvil om hva som var hennes oppfatning:
– Den største utfordringen vi har ligger midt på Karl Johan – det er stortingsflertallet og regjeringen, sa Eldring, og la til: – Veldig mye av det vi sliter med kan vi få en bedre kurs på med et regjeringsskifte.
6-7 saker på 25 år
Per Andreas Bjørgan er advokat i Lund & Co, som jobber mye med kommuner. Ikke minst har han 13 års fartstid fra ESA (organet som skal sørge for at vi etterlever EØS-avtalen) – hvorav de siste syv som konkurransedirektør.
Han fortalte at det er få saker som faktisk har endt opp i ESA, og etterlot et klart inntrykk av at EØS bestemmer mindre over norske kommuner enn hva mange tror.
– Det har vel vært 6-7 saker på 25 år om kommunal virksomhet og statsstøttereglene, sa han, og viste til at disse saken var oppe på en tid da fokuset på statsstøtteretten i Europa var et annet enn i dag.
Før finanskrisen var EU opptatt av å følge med på mange småsaker, fortalte han, men slik er det ikke lenger:
– Etter finanskrisen har det vært et helt annet fokus. Hele statsstøtte-kontrollen er forenklet. Terskelen for når man anser at noe kan påvirke samhandelen er bragt opp på et mer realistisk nivå og veldig mange former for statsstøtte er nå forhåndsgodkjent gjennom det såkalte gruppeunntaket, sa advokaten.
Han mener den hjemlige debatten om EØS er litt motstrøms.
– Vi driver på like vilkår, vi, presiserte han, og beskrev det som en oppkonstruert problemstilling at det skal være et stort omfang av kommunal næringsvirksomhet som holder de private tilbake og ødelegger markedene.
Både Hilde Nagell fra tankesmien Agenda og Bjørgan trakk i debatten frem at når det for eksempel gjelder svømmehaller, så er det er norske myndigheter selv som etter eget valg har innført strengere regler om momskompensasjon.
– Svømmehaller er ikke et EØS-rettslig problem. Det er en samfunnsoppgave, infrastruktur, det er en ikke-økonomisk virksomhet, sa Per Andreas Bjørgan.
Og det trenger ikke være slik at kommuner må bli mer markedsrettet som følge av EØS, understreket Hilde Nagell:
– Det er ikke noe grunn til å si at dette regelverket i seg selv skal presse frem noe mer markedsorientering av offentlige tjenester.
Telemarksmodellen som bevis på handlingsrommet
Et levende «bevis» på at mange kanskje overdriver hvor mye EØS egentlig må ha å si i negativ forstand for det norske arbeidslivet og organiseringen av offentlig sekor, er Sven Tore Løkslid (Ap) som er fylkesordfører Telemark og mannen bak det som har blitt kjent som Skiensmodellen og Telemarksmodellen.
Løsklid fortalte om et byggeprosjekt i Skien, en fritidspark, «hvor man virkelig så hvor gæærnt det kan gå», med arbeidere som var malere den ene dagen og elektrikere den andre og som forsvant når kommunens folk prøvde besøke dem.
For å få ryddige forhold lagde kommunen en liste med krav til entreprenører, men ble møtt med skepsis fra advokatene i administrasjonen.
– De sa at «dette er ikke lov, dette strider mot EØS-regelverket. Det er ikke mulig og vil bli anke inn til ESA osv», men da svarte jeg at da tar jeg heller turen til ESA og tar den rettsaken.
Modellen ble vedtatt i kommunen i 2014, og senere fylkeskommunen. Løsklid slapp å ta turen til ESA og protestene har uteblitt.
– Vi har politisk mulighet til å bruke handlingsrommet. Jeg opplever ikke at det er EØS som er utfordringen.
Anniken Huifeldt: – EØS-avtalen brukes som vikarierende argument for å drive høyrepolitikk
Løsklids partikollega Anniken Huitfeldt var klar på at Arbeiderpartiet støtter fullt opp om EØS-avtalen.
– Ingen er uenige om EØS-avtalen i Arbeiderpartiet. Vi hadde ikke ett eneste forslag på vårt landsmøte om å si opp EØS-avtalen. Det har vært mye diskusjon i fagbevegelsen, men ikke i Arbeiderpartiet.
På ordstyrer Terje Svabøs oppfølgingsspørsmål om hva regjeringen gjør feil i håndteringen av EØS-avtalen når det er så mye bekymring, svarte Huitfeldt følgende:
– Den viktigste feilen regjeringa gjør er å skylde på EU når de har tatt politiske beslutninger sjøl.
Huitfeldt argumenterte for at problemene som løftes frem i kommuner og arbeidslivet egentlig handler om politiske forskjeller mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Ikke EØS.
– Det brukes som et vikarierende argument. Der det er størst forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet er i arbeidslivspolitikken, enten det handler om midlertidige ansettelser, regler om innleie eller privatisering. Det er her skillelinjene mellom oss går.
Røe Isaksen: – Konkurranseutsetting er irrelevant for EØS-avtalen
Torbjørn Røe Isaksen svarte ikke direkte på Huitfeldts påstand om at Høyre-regjeringen skylder på EØS når de vil innføre sin egen politikk, men trakk frem tre punkter han mener er viktig for debatten:
– Jeg tror, punkt en, at veldig mange som var enig i østutvidelsen i Europa, inkludert våre to partier, undervurderte hvor store endringer det kunne medføre i arbeidsmarkedet.
– Punkt to tror jeg alle norske politikere til tider har vært litt for, at det har vært litt for enkelt å si «dette er EØS-relevant, og derfor må det være sånn.
– Punkt tre tror jeg vi skal være mye flinkere til å vise frem hvordan vi bruker handlingsrommet vi har i EØS-avtalen, og gjør det hele tiden, sa han.
Røe Isaksen mener videre det er viktig at de er tydelige på hvilke områder som ikke blir påvirket av EØS-avtalen.
– For eksempel har det vært mye diskusjon om hvorvidt det er slik at EU eller EØS pålegger oss å på en eller annen måte å konkurranseutsette tjenester i kommunen, og det er jo et område hvor Høyre og Arbeiderpartiet tradisjonelt har vært uenige. Men der er EØS-avtalen irrelevant, understreket han.
– Hvis kommunen har lyst til å drive vaktmestertjenester eller renovasjon i offentlig regi, har de full mulighet til det.
– Det eneste EØS-avtalen berører, det måtte være områder hvor du går inn og konkurrerer på et helt privat marked, sa ministeren, og viste til at for eksempel skolefritidsordningen etter deres syn ikke vil kunne rammes av EØS-regler.
Sterk EØS-støtte fra LO-lederen
LO-leder Hans Christian Gabrielsen var svært tydelig på avtalens betydning i sin oppsummering av debatten.
– EØS er viktig for norske arbeidsplasser og norsk økonomi, kanskje nå spesielt i en situasjon hvor vi har en stor global usikkerhet. EØS-avtalen gir oss trygghet, og den gir oss økonomisk forutsigbarhet, sa han, og trakk videre frem avtalens betydning som nasjonalt kompromiss:
– Husk at det fortsatt er stor motstand mot norsk EU-medlemskap, men det er fortsatt en stor oppslutning om EØS-avtalen etter 25 år.
– Og det sier noe om kvaliteten på det faktum at vi i Norge – i motsetning til eksempelvis Storbritannia, evner å lande den type store nasjonale kompromisser hvor begge parter får litt, men samtidig bidrar til å trygge kompromisset, sa Gabrielsen.
Takk til alle som bidro
Debatten «EØS-avtalen. Fra handlingsrom til handling» ble arrangert av Industri Energi i samarbeid med LO, Fagforbundet, Fellesforbundet, HK, Arbeidsmannsforbundet og NNN, og med faglig bistand fra Tankesmien Agenda.
– Jeg vil takke alle som var med på å gjøre dette til et godt arrangement. EØS-avtalen er uhyre viktig for Norge og norske arbeidsplasser, og jeg er glad for at vi fikk belyst debatten skikkelig fra ulike faglige og politiske synsvinkler, sier Arild Theimann, spesialrådgiver i Industri Energi og hovedansvarlig for arbeidet med arrangementet.
