Fullt hus på seminar om arbeidsliv og muligheter i nord

Monday 1. April 2019

Industri Energi arrangerte mandag kveld et åpent møte om framtidens arbeidsliv i nordområdene. –Vi ønsker å vise at vi jobber for trygge, gode og langsiktige arbeidsplasser i nord. Og samtidig vise at trenger godt samarbeid med både myndigheter og bedrifter, sier Lill-Heidi Bakkerud, nestleder i Industri Energi.

Barentshavkonferansen 2019
Møtedeltakerne trosset et forrykende snøvær i Hammerfest. Foto: Atle Espen Helgesen

Drøyt 65 medlemmer stilte opp på møtet som ble arrangert av Industri Energi på Jernteppet i Hammerfest sentrum mandag kveld.

-Vi er strålende fornøyd med trekke fullt hus. Det vitner om stort engasjement blant medlemmene våre om oljevirksomheten i nord. Samtidig var dette en god anledning for å synliggjøre samarbeidet vi har både med selskaper og myndigheter om utviklingen av olje- og gassbransjen.

-Gjennom samarbeid skapes flere trygge, gode og langsiktige arbeidsplasser. Det er fundamentet den norske modellen, sier Bakkerud.

Seminaret ble ledet av Håvard Andreas Pedersen og Idunn Tobiassen Mauseth, to av forbundets tillitsvalgte på Melkøya.

En langsiktig næring

Oljedirektør Bente Nyland i Oljedirektoratet innledet møtet med å vise hvor viktig norske olje- og gassressurser er for Europa.

-Dette er en langsiktig næring. Og vi skal lete etter og produsere olje og gass i mange tiår framover.

Hun la ikke skjul på at næringens omdømme er under press, men understrekte at næringen er pålagt å produsere med lavest mulige utslipp og at bransjen er underlagt både Paris-avtalen og EUs kvoteregime.

-Vi kunne bygd fire nye flyplasser i Hammerfest bare ved å bruke de pengene myndighetene tar inn gjennom CO2-avgifter fra oljenæringen per år, sa hun.

Nyland understrekte også at bransjen har stort behov for kompetanse fra en rekke ulike yrkesgrupper. – Smarte løsninger krever smarte og hendige folk, sa hun.

Skal være trygt i nord og sør

Barentshavkonferansen 2019
Drøyt 50 medlemmer lyttet til Industri Energi, Equinor, OD, Ptil og Vår Energi. Foto: Atle Espen Helgesen

Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, slo fast at det skal være trygt og god å jobbe i oljenæringen – både nord og sør på sokkelen.

Hun forsikret at Ptil nå skal stramme grepet og sørge for at selskapenes avvik blir lukket. –Vi skal også gjøre flere tilsyn, sånn at det er trygt og sikkert å jobbe i næringen, sa hun.

Driftsdirektør Tor Runar Søreide i Vår Energi måtte på kort varsel steppe inn for konserndirektør Kristin Kragseth som ble forhindret å komme på grunn av kansellert fly. Han understrekte at sikker drift står øverst på dagsorden for selskapet.

-Vi vil satse og vokse i nord, både på land og sokkel. For å lykkes med det er det nødvendig å ha godt samarbeid. Vi ser på Industri Energi som en viktig aktør. Og forbundet har spilt en viktig rolle med å gjøre Goliat til en bedre plass, sa han.

-Vi må lete mer

Siri Espedal Kindem, leder for drift nord i Equinor, understrekte hvor nødvendig det er å erstatte reservene etter hvert som de produseres. Det skal gjøres ved å forlenge feltenes levetid, skape lønnsomhet i små funn og ikke minst ved å lete mer.

-Klima er viktig, og krever handling og nye løsninger. Men svaret er ikke styrt avvikling av den norske petroleumsvirksomheten. Mye tyder på at en avvikling her bare vil erstattes av ny produksjon andre steder.

Hun viste også til Johan Castberg som er under utbygging i Barentshavet og Aasta Hansteen som startet produksjonen fra Norskehavet rett før jul.

-Jeg tror Norskehavet og Barentshavet vil gi enorme muligheter framover, slo hun fast.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?