DSC_0190

Historisk streik i Norge

Wednesday 28. January 2015

Det er anslått at 1,5 millioner mennesker gikk til politisk streik onsdag mot regjeringens foreslåtte endringer av arbeidsmiljøloven. Det var markeringer på 120 steder i hele landet, fra Svalbard i nord til Kristiansand i sør.

DSC_0205
Samsaya laget god stemning for de fremmøtte utenfor Stortinget i Oslo

– Det har vært en svært enkel sak å mobilisere medlemmene våre til streik, sier forbundssekretær og aksjonsleder for streiken, Christopher Birknes, i Industri Energi. Birknes stod sammen med hundretusenvis av fremmøtte foran Stortinget i dag. De streikende fikk høre en klar appell fra LO-leder Gerd Kristiansen, med varmende stemning fra artister som Samsaya og Vinni under markeringen i Oslo.

-Vi vet at regjeringens forslag rammer kvinner og unge mest. Jeg – og mange med meg – vet hva det vil si å jakte vakter. Vet hva det vil si å ikke vite om du kan betale husleia. Det er altfor mange som godt skjønner hva jeg snakker om, som har følt det på kroppen, sa Gerd Kristiansen.

Norge stoppet opp

I to timer stoppet Norge opp, og busser, tog og flytrafikken parkerte. Barnehager og skoler reduserte tilbudet.

– Det engasjementet vi ser i dag viser den reelle motstanden som er i befolkningen mot de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven, og for å gi regjeringen klar beskjed om å endre kurs, sier forbundssekretær Christopher Birknes i Industri Energi.

Industri Energi sine medlemmer har markert streiken både på land, og ved mange installasjoner ute på sokkelen.

I løpet av ettermiddagen og kvelden vil vi legge ut våre medlemmers egne bilder fra streikemarkeringene rundt om i landet på Industri Energi sin facebook-side.

Ber regjeringen snu

DSC_0190

En samlet fagbevegelse oppfordrer regjeringen og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til å snu.

 

– Det er viktig for oss å understreke at dette ikke er en streik mot arbeidsgiverne, men mot regjeringens ønske om å endre arbeidsmiljøloven. I endringsforslaget ligger blant annet at grensen for pålagt overtid fra arbeidsgiver økes fra 10 til 15 timer per uke, arbeidstiden utvides, det gis adgang til midlertidig ansettelse opp til 12 måneder uten begrunnelse og fjerning av forbud mot søndagsarbeid, sier Birknes.

Nesten alle høringssvar kritiske

Vi forstår ikke hvorfor regjeringen ønsker å bygge ned et av verdens best organiserte arbeidsliv.
Christopher Birknes, forbundsekretær og aksjonsleder for streiken i Industri Energi.

LO, Unio og YS leverte hver sine høringsuttalelser der de gikk klart imot de fleste av regjeringens forslag. Det samme gjorde også de fleste andre høringsinstansene – inkludert statens egne faginstanser som Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Petroleumstilsynet.

-En ting er at denne regjeringen ikke lytter til en samlet fagbevegelse, men vi syntes det er mildt sagt underlig at regjeringen ikke lytter til sine egne faginstanser, sier Birknes.

– Måten Eriksson opptrer på, sliter på det gode trepartssamarbeidet som vi gjennom tidene har bygget opp i Norge. Et samarbeid som vår samfunnsmodell er tuftet på, og som er bygget på tillit. Vi forstår ikke hvorfor regjeringen ønsker å bygge ned et av verdens best organiserte arbeidsliv.

Større grad av midlertidige ansettelser vil gi store konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, men også det norske arbeidslivet generelt. Uten fast jobb får man ikke huslån, verdifull kompetanse forsvinner, og den ansattes medbestemmelse og hms-vern vil bli svakere, mener Birknes.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?