Høring på statsbudsjettet: En flat CO2-avgift rammer industrien

Tuesday 16. October 2018

I sine innlegg tok både forbundsleder Frode Alfheim og samfunnspolitisk leder Barbro Auestad opp de negative virkningene av en flat CO2-avgift. De tok også opp en rekke andre faktorer som vil bidra til å sikre industrien langsiktige rammevilkår til å investere og utvikle gode, stabile og grønne arbeidsplasser i Norge.

Høring i forbindelse med statsbudsjettet 2019
Fra venstre: spesialrådgiver Geir Vollsæter, samfunnspolitisk leder Barbro Auestad, forbundsleder Frode Alfheim og spesialrådgiver Arild Theimann i Industri Energi.

Industri Energi har etter statsbudsjettet for 2018 satt fokus på de uheldige virkningene av at reduserte satser og fritak for CO2-avgift på mineralolje og gass for ikke-kvotepliktige bedrifter ble opphevet. Avgiftsendringene vil gi en merproveny på minst 150 millioner kroner, hvorav størstedelen kommer fra industribedrifter. Avgiften blir 500 kroner per tonn CO2.

– Vi kan se flere eksempler på at avgiften gir for høy belastning på enkeltbedrifter. En flat CO2-avgift tar ikke hensyn til betalingsevnen i de forskjellige industrisektorene og har derfor en rekke negative konsekvenser for industriens lønnsomhet uten at avgiften utløser klimatiltak, påpekte Frode Alfheim for finanskomiteen på stortinget.

Barbro Auestad holdt sitt innlegg til næringskomiteen.

– Det sier det seg selv at en ensidig høy avgift på norsk industri som ikke våre konkurrenter står ovenfor, er destruktivt, understrekte hun.

Trenger nye leteområder på sokkelen

Høring finanskomiteen Frode
Forbundsleder Frode Alfheim holdt innlegg under høringen hos finanskomiteen. (Skjermdump: stortinget.no)

– Skal norsk produksjon opprettholdes og leverandørindustrien beholdes og videreutvikles – også etter 2020 – er fire faktorer avgjørende: Økt utvinning fra eksisterende felt, bygge ut drivverdige funn, finne mer i åpne områder og åpning av nye leteområder, poengterte Alfheim foran finanskomiteen.

Industri Energi synes derfor det er positivt at petroleumsinvesteringene antas å øke med 4,8 prosent i 2018 og tar seg videre opp neste år. Denne veksten er en viktig bidragsyter til oppgangen i økonomien. I tillegg til petroelumsinntekter har denne industrien bidratt til utvikling, salg av høyteknologi og kompetanse.

– Et bredt politisk flertall har slått fast at dette er en næring for fremtiden og har bedt om fortsatt høyt aktivitetsnivå i norsk olje- og gassnæring i tiårene som kommer. Det bør vi videreføre slik at næringen kan fortsette med å levere ny kunnskap, økonomisk trygghet for velferdssamfunnet og resultater i verdensklasse, mener Alfheim.

Pendlere rammes av skatteendring

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at de skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reduseres med om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer og med om lag 150 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting til en sats på 400 kroner per døgn.

Industri Energi er kritisk til at regjeringen også i år forverrer situasjonen for pendlere, mange av forbundets medlemmer er avhengig av å pendle til jobb og rammes derfor av regjeringens forslag til statsbudsjett. Forbundet frykter et forslaget vil ha sentraliserende effekt på bosetning og at det derfor er lite distriktsvennlig. Reduksjonene i kostdekning på dagreiser innenlands rammer også offshorearbeidere.

Auestad satte også fokus på bruk og forvaltning av norsk vannkraft, samt verdien av norsk kraftforedlende industri.

– Strømmen har skapt seks ganger mer i eksportinntekter når den blir eksportert som produkt fraprosessindustrien kontra som kilowatt-timer (kWh) i en utenlandskabel, sa hun.

Bra med videre satsing på karbonfangst og -lagring

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge 175 millioner til videre arbeid med forprosjekt for karbonfangst- og lagring ved Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varme på Klemetsrud.

– Karbongfangst og -lagring spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå FNs klimamål og på samme tid sikre framtidig industriutvikling og arbeidsplasser. Derfor er bra det bevilges penger, men vi understreker samtidig hvor kritisk det er med videre fremdrift og bevilgninger, sier nestleder Lill-Heidi Bakkerud i Industri Energi.

Industri Energi vil også delta på høring i energi- og miljøkomiteen. Blant viktige saker for forbundet i denne sammenheng er; videre satsing på karbonfangst og – lagring, regulering av nettleien, kartlegging av petroleumsressurser i Barentshavet og å få på plass et godt virkemiddelapparat for plastindustrien, samt en mer nyansert og opplyst plastdebatt.

Les også:

Statsbudsjettet:Bra med videre satsing på karbonfangst og -lagring

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?