Industri Energi er sterkt kritisk til å overføre tilsynsmyndighet for dykking til Sjøfartsdirektoratet

Friday 26. July 2019

Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fremmet i vår et felles forslag om å overføre mer regulering av dykking til maritimt regelverk, med Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet. Industri Energi er i sitt høringssvar sterkt kritisk til forslaget.

Marius Winsjansen 1
Industri Energi krever at arbeidsdykking innaskjærs skal reguleres av arbeidsmiljøloven. Illfoto: Marius Windsjansen

Industri Energi krever at all tradisjonell arbeidsdykking i Norge skal reguleres av arbeidsmiljøloven. Samtidig krever forbundet at Arbeidstilsynet skal være tilsynsmyndighet for all dykking i Norge, avgrenset mot dykking i petroleumsvirksomheten.

– Hovedutfordringen med forslaget fra regjeringen er at det vil medføre ulike reguleringsregimer for innaskjærsdykking, til tross for at det er tilnærmet like risikoforhold, enten dykkingen foregår fra kaikanten eller fra båt, sier forbundssekretær Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi.

En slik regelverksendring som departementene har foreslått vil medføre at arbeidsmiljøloven blir tilsidesatt for dykking som foregår fra skip, til fordel for et maritimt regelverk.

– Vi mener det vil være et stort tilbakeskritt for en utsatt yrkesgruppe å ikke innføre arbeidsmiljøloven i sin helhet for innaskjærsdykkere. Et maritimt regelverk vil blant annet bety at dykkerne på fartøy må jobbe betydelig flere arbeidstimer per år, i et yrke som krever full konsentrasjon og der hastverk, press og utmattelse kan være livsfarlig, sier Bjerkeli.

Industri Energi tar tak for å bedre sikkerheten for innaskjærsdykkerne

Et av landets farligste yrker

Espen Bjørklund 1
Dykking er fysisk krevende og krever full konsentrasjon. Arkivfoto: Espen Bjørklund

Innaskjærsdykking er et av landets farligste yrker og i snitt skjer det ett dødsfall hvert år, i en næring med bare drøyt 1250 dykkere. – Med tanke på hvor liten arbeidsgruppe dette er så er det ekstremt høye og skremmende tall, sier Bjerkeli.

Dykkerne selv forteller om risikofylte arbeidsforhold. Hele 60 prosent av innaskjærsdykkerne i Norge svarer at de har opplevd hendelser der de har fryktet for eget liv og helse. 90 prosent av dykkerne har hørt om andre dykkere som har fryktet for eget liv og helse.

– Dykking er fysisk krevende og krever full konsentrasjon. Dykkerne utfører risikofylte oppgaver og arbeidet skal forberedes og avsluttes på en skikkelig måte. De må dessuten jobbe når forholdene, altså vær og vind, tillater det. Og de vil ofte møte uforutsette forhold som de må planlegge for. At man da åpner for å presse bemanningen så mye som mulig ved å legge til flere arbeidsoppgaver, som ikke har med dykking å gjøre, ser vi på med stor uro.

Bjerkeli mener den foreslåtte endringen i regelverket også vil føre til at useriøse arbeidsgivere i enda større grad vil kunne finne andre oppgaver som dykkerne på fartøy må utføre mellom dykk.

– Det kan være resultatet med dette forslaget, fordi selskapene i praksis da kan definere dykkerne som sjømenn. Vi frykter dette vil medføre økt risiko for utmattelse, som kan gi alvorlige hendelser og i verste fall flere dødsfall, sier Bjerkeli.

Industri Energi bidrar til at nye forskrifter skal øke dykkersikkerheten

Krever trådløs kommunikasjon under arbeidsdykking

Risikerer å splitte regelverk og tilsynsvirksomhet

Håkon
Håkon Bjerkeli stiller spørsmål ved om næringsinteresser ligger bak forslaget. Arkivfoto.

Samtidig understreker Bjerkeli at forslaget mangler en helhetlig tilnærming til problemstillingen og at man får en oppsplittet regelverks- og tilsynsvirksomhet mot dykkerne.

– Hvis forslaget går gjennom vil dykking i Norge bli håndtert av tre ulike tilsyn, nemlig Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Istedenfor å bygge kompetanse hos to etater, slik det er i dag, vil man spre dette mer utover.

– Det er vanskelig å finne gode argumenter for at en av landets mest risikoutsatte yrkesgrupper ikke skal reguleres av samme regler som gjelder for omtrent alle andre arbeidstakere i Norge, nemlig arbeidsmiljøloven. Og det er vanskelig å se at en så risikoutsatt yrkesgruppe skal kunne pålegges så mange flere arbeidstimer per år.

Intensjonen i høringsforslaget har vært å tette noen hull og klargjøre gråsoner, men det betyr ifølge Bjerkeli ikke at den riktige løsningen er valgt med dette forslaget. – Kanskje tettes et hull, men samtidig får vi et mer fragmentert og komplisert regelverk både med hensyn til etterlevelse og håndhevelse. Og ikke minst et svakere vern av arbeidstakeren, sier han.

Trenger et helhetlig reguleringsregime

Ved innføring av arbeidsmiljøloven for offshoredykking (og på flyttbare innretninger) på begynnelsen av 1990-tallet, ble Bull-utvalgets utredning (NOU 1989) lagt til grunn. Utvalget mente at flere sentrale krav til regelverket måtte oppfylles; det måtte fremstå som enkelt og oversiktlig, forutsigbart, kostnadseffektivt og ikke-diskriminerende.

Så hvordan oppfylles dette med de forslåtte endringene i dag, spør Bjerkeli og poengterer:

  • Det fremstår ikke som enkelt og oversiktlig. En såkalt harmonisering mot sjøfartsregelverket betyr heller at regelverksregimet kompliseres for både dykkerne og dykkeentreprenørene. Lokasjon vil avgjøre regelverk og tilsynsmyndighet, ikke selve arbeidet som skal utføres.
  • Det fremstår ikke som forutsigbart. En dykker kan i verste fall måtte forholde seg til tre forskjellige tilsynsmyndigheter, to forskjellige regelverksregimer. Og det er fortsatt uklart hvordan flaggstatsprinsippet vil slå ut på sikt.
  • Det fremstår ikke som kostnadseffektivt. Brukerne av regelverket (eller mangel på samme) vil ikke ha mulighet for å planlegge og tilpasse seg etter felles normer og standarder. Fra myndighetsperspektiv, så er det heller ikke mulig effektivt å følge det opp eller utnytte kompetanse da denne er oppsplittet.
  • Det fremstår som diskriminerende. Arbeidstakere som utfører tilnærmet like oppgaver er ikke nødvendigvis sikret den samme arbeidsmiljømessige beskyttelse.

Han stiller spørsmål ved om det er næringsinteresser som ligger til grunn for forslaget.

Må se sammenhengen mellom sikkerhet og arbeidstid

Forbundssekretær Håkon Bjerkeli viser til at det er en politisk beslutning som nå skal tas.

– Vi forventer at det tas hensyn til arbeidstakerne og den beskrivelsen de gir av deres egen arbeidssituasjon og behovet for en vernelov. Og vi forventer at politikerne som skal fatte beslutningen ser sammenhengen mellom sikkerhet og arbeidstid/utmattelse. Og at de har et reelt ønske om å bygge kompetanse hos tilsynsmyndighetene. Da mener vi det er nødvendig å styrke den tilsynsetaten som allerede har kompetanse om innaskjærsdykking, nemlig Arbeidstilsynet, framfor å splitte dette opp.

Bjerkeli viser til en rapport fra Arbeidstilsynet som oppsummerer 64 tilsyn med dykkebedrifter i perioden 2016-18.

– Jeg kjenner ingen andre bransjer som får så mange tilsyn. Og dette vil man bygge ned. Sjøfartsdirektoratet, derimot, har aldri vært på et eneste dykketilsyn, sier Bjerkeli

Hele 6 av 10 dykkebedrifter fikk anvist alvorlige mangler av Arbeidstilsynet under tilsynene.

Nyheter
  • Tillitsvalgte i Industri Energi gir innspill til nye læreplaner for yrkesfag

    – Det er flott at det blir mer fokus på yrkesfagene. For min egen del, brenner jeg for yrkesfag og spesielt inn mot kjemi-og prosessfag, og det er derfor gledelig og registrere at interessen for å bli lærling i industrien er økende, sier Morten Ødegård, tillitsvalgt i Industri Energi Yara i Porsgrunn.

  • Boliglån: Ny avtale gir bedre renter til medlemmene

    LO og forbundene har nå fremforhandlet nye og lavere renter for medlemmene på boliglån. Førstegangskjøpere får en spesielt god deal med nominell rente på 2,25 prosent. Alle andre medlemsgrupper kommer også svært godt av den nye avtalen, og tilbys en rente fra 2,32 prosent.