mandag 16. oktober 2017
Industrien er klar for omstilling til enda lavere utslipp. Leder Barbro Auestad i samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi savner satsing på forskning og klimatiltak i industrien.
– Vi trenger at det satses på å styrke landindustrien, slik at den står stødig i det grønne skiftet. Forskning, utvikling og nyetablering er viktig for omstillingen og sikring av framtidige arbeidsplasser og eksportinntekter. Dessverre finner vi få spor av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett, sier Auestad.
Bekymret for Enova-forvaltning
Regjeringen foreslår at det bevilges 2,7 milliarder kroner i overføring til Klima- og energifondet og Enovas arbeid. De forslår også å bytte ut fondsfinansiering til direkte budsjettfinansiering.
– Jeg er bekymret for at budsjettfinansieringen lett kan bli en salderingspost når ytterligere skatteletter skal gis til de som har mest, sier Auestad.
Hun understreker at Enova som arbeider for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn, i en årrekke bidratt til industritiltak som skaper vekst, sysselsetting, eksport og skatteinntekter.
Savner startavskrivning
Industri Energi har jobbet for at regjeringen skal gjeninnføre ordningen med 10 prosents startavskrivning for investeringer i industrien. Den ble innført av de rødgrønne, men fjernet av Høyre/Frp-regjeringen i forrige budsjett.
– Det er vanskelig å forstå at en regjering som kaller seg næringsvennlig, fjerner gode, målrettede ordninger som dette og erstatte dem med generelle skatteletter med svært uviss effekt på investeringer og verdiskapning, sier Auestad.
Uheldig økning i elavgift
Med Siv Jensen som finansminister har vi sett den største økningen i elavgiften noensinne. Fra omlag 11 øre i 2012 er den økt til 16,5 øre per KWh. Dette mener Industri Energi slår uheldig ut for industrien.
– Det er også skuffende at regjeringen fortsetter å ta utbytte fra Statnett. 355 millioner tas fra Statnett og dette får direkte konsekvenser på nettleien til forbrukerne og industrien, påpeker Auestad.
Norsk industri er helt avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser for å satse og overleve.
Må anerkjenne CO2-kompensasjon
Norsk kraftforedlende industri kjøper i dag kvoter for alle sine utslipp. Men industrien får en stor tilleggskostnad fordi det også er kvoteplikt hos kraftprodusentene i Europa, noe som øker kraftprisen. Dette innebærer i praksis en dobbel klimabeskatning for norsk industri sammenlignet med andre næringer. Derfor har Stortinget og EU-kommisjonen opprettet CO2-kompensasjonen slik at industrien ikke utsettes for dobbel kvoteutgift. Ordningen trådde i kraft i 2013.
– Det er forstemmende å lese i statsbudsjettet at regjeringen mener at kompensasjonsordningen medfører at industrien ikke står overfor den reelle kvoteprisen. Dette er feil, og slike signaler gir grunn til bekymring, sier Auestad.
