Kirkens Nødhjelp får årets julegavebevilgning

Wednesday 7. December 2016

Industri Energi gir 25.000 kroner til Kirkens Nødhjelps “mor og barn”-prosjekt i Malawi.

150716_Malawi31
Vinjeru Mhango på Lunjika Helsesenter. Kirkens Nødhjelp har vært med å bygge fødselsavdelingen på Lunjika Helsesenter. I tillegg har Vinjeru fått utdannelsen sin som jordfar gjennom et prosjekt som Kirkens Nødhjelp har støttet. Foto: Kristine Flyvholm/Kirkens Nødhjelp

Tradisjonen tro bevilger vi 25.000 kroner til et godt prosjekt i stedet for å sende rundt standard julehilsener til alle forbindelser. I år har valget falt på “mor og barn”-prosjektet i Malawi i regi av Kirkens Nødhjelp.

Formålet med prosjektet er å sikre bedre helse for mor og barn og nedgang i barnedødeligheten. I løpet av ti år har 4.500 nye sykepleiere og jordmødre blitt utdannet i samarbeid med høyskolene med sykepleie/jordmorutdanning, Haukeland sykehus, Rikshospitalet og Sykepleierforbundet. Neste steg er å bygge helsestasjoner og fødselsklinikker.

 

Bygg står uferdige

150716_Malawi66
Det ble dramatisk på fødestua når lille Stephano kom til verden. Men takket være trygge og drevne hender på Lunjika helsesenter gikk det fint med både den vesle gutten og mamma Kellen. Kristine Flyvholm/Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp har mistet en stor del av finansieringen til prosjektet. Per nå står to helsestasjoner med fødselsklinikker halvferdige. Organisasjonen trenger to millioner kroner for å ferdigstille byggene.

“Mor og barn”-prosjektet er veldig viktig for lokalsamfunnene i Malawi. Vi er stolte over å kunne bidra til et så viktig arbeid!

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?