Kjemper for framtiden til norsk prosessindustri

tirsdag 23. juni 2020

Arbeiderne på Hydro Husnes har i en årrekke kjempet en kamp for tilværelsen. Etter flere positive avklaringer de siste årene er det igjen mørke skyer i horisonten, både for Hydro Husnes og norsk kraftforedlende industri generelt.

IMG_6084
Johan Berg, Ørjan Normann, Frode Alfheim og Stein Lier-Hansen krever konkurransedyktige rammevilkår. Foto: Johnny Håvik

Forbundsleder Frode Alfheim besøkte denne uken Hydro Husnes, sammen med administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen og informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland. Det var fagforeningsleder i Husnes Kjemiske Fagforening, Ørjan Normann og verksdirektør Johan Berg som hadde invitert i anledning den pågående debatten om rammebetingelsene for norsk kraftforedlende industri.

Etter mer enn ti års kamp for å gjenåpne den stengte B-hallen på Hydro Husnes, skulle den endelig gjenåpnes i vår. Aluminiumsarbeiderne på Husnes var i praksis klare for å starte den første av de to hundre ovnene i hallen, så kom koronakrisen og la oppstarten på is.

Oppstarten er berammet til høsten, men nå har nye trusler dukket opp: Statnett sitt styre vedtok forrige uke en ny modell for nettleie, som vil gi fabrikken på Husnes alene årlige kostnadsøkninger på 50 millioner kroner.

I tillegg hersker det stor usikkerhet rundt hvordan CO2-kompensasjonsordningen vil se ut fra årsskiftet av.

– Vi har jobbet knallhardt for å komme i posisjon til å starte B-hallen. Hver og én på denne fabrikken har vist en enorm stå-på-vilje, og da er det veldig kjedelig at vi må vente enda litt til før vi får starte den første ovnen, sier Normann.

Svekkede rammevilkår

Normann er likevel aller mest oppgitt over den plutselige svekkelsen av rammevilkårene.

– Vi opplever at det er stor oppslutning om vår industri, både fra politikere og miljøbevegelsen, for det vi kan levere inn i det grønne skiftet vi skal gjennom, da forundrer det meg at vi plutselig igjen skal måtte oppleve at rammevilkårene våre settes på spill, sier Normann.

– Da det ble besluttet å investere i modernisering og gjenåpning av B-hallen, gjorde Hydro det ut fra helt andre rammevilkår enn det nå legges opp til, det skaper utrygghet for hele bransjens fremtid, tordner Normann.

Den erfarne fagforeningslederen, som har vært hovedtillitsvalgt siden 2005, flere år før finanskrisen stengte B-hallen, snakker av erfaring.

– Uten CO2-kompensasjonsordningen som kom på plass i 2012, så ville hele denne fabrikken vært stengt, så dramatisk var situasjonen den gang, sier Normann.

Dyktige unge kolleger

På et arrangement på Husnes tirsdag forklarte verksdirektør, Johan Berg, hvordan forløpet til at Hydro kjøpte ut Rio Tinto Alcans halvdel av fabrikken i 2014 hang sammen med utrygghet rundt rammebetingelsene.

– Da regjeringen Solberg foreslo å nærmest fjerne CO2-kompensasjonsordningen i det første statsbudsjettet sitt i 2013, sa Rio Tinto Alcan stopp, sa Berg og illustrerte hvor viktig det er å ha trygghet og langsiktighet for rammebetingelsene når investeringsbeslutninger skal gjøres.

Løsningen for Hydro og fabrikken på Husnes, som den gang het Sør-Norge Aluminium AS, ble at Hydro kjøpte seg opp som heleiger av fabrikken.

I forberedelsene til oppstarten har verket så langt gjort 70 nyansettelser og skal ansette 20 til, flere av dem har tatt med seg familiene til hjørnesteinsbedriften i industrisamfunnet. Verket satser også tungt på lærlinger og har 30-35 lærlinger inne til enhver tid. Nylig greidde de også få gjennomslag for en egen kjemi- og prosesslinje på Kvinnherad videregående skole.

– Vi har et fantastisk godt miljø med mange dyktige og ikke minst mange unge kolleger, sier en stolt Normann, som påpeker at de har omtrent hundre ansatte i 20-årene, og at de nylig har tatt imot hele 120 ferievikarer.

Kampklare for bedre betingelser

Både Alfheim og Lier-Hansen var tydelig imponert over det de fikk se på verket. Og de er kampklare for å få orden på rammebetingelsene.

Lier-Hansen understrekte at det har vært investert for store summer i norsk kraftforedlende industri den siste tiden, noe som gjør industrien mer klimavennlig og mer konkurransedyktig. Han var også klar på norsk prosessindustri sine ambisjoner om å bli karbonnøytrale og hvor avgjørende det er for å nå klimamålene.

Forbundsleder Frode Alfheim berømmet innsatsen Normann og de andre på verket har lagt ned siden B-hallen ble stengt.

– Dere tar et solid samfunnsansvar gjennom å utdanne dyktige og ettertraktede fagarbeidere, 35 lærlinger på dette verket er et ekstremt høyt tall og det vil jeg berømme, sa Alfheim.

– Jeg oppfatter at vi har norske myndigheter med oss i arbeidet med CO2-kompensasjonsordningen, men som «Team Norway» har vi en utfordring med å få gjort EU sin ordning til en god modell for oss, og den kampen må vi ta som lag, sa Alfheim. Han understreket i tillegg viktigheten at av den ordningen som til slutt bestemmes av EU, blir implementert fullt ut i Norge. For Hydro Husnes betyr CO2-kompensasjonsordningen mellom 50 og 250 mill. i året, avhengig av prisen på CO2-kvoter.

– Når det gjelder vedtaket til Statnett i forrige uke om å sende dere på Husnes en årlig gigaregning på 50 millioner kroner i økt nettleie, så er det for meg komplett uforståelig, sa en opprørt Alfheim.

– Men jeg oppfatter også politisk entusiasme for denne industrien. Vi har tatt kampen og vunnet før, så nå må vi igjen brette opp ermene og sikre at verdens reneste industri har langsiktige og bærekraftige konkurransevilkår, og i den kampen skal vi være beinharde, sa Alfheim med stort engasjement.

Nyheter
  • Anders Opedal blir ny konsernsjef i Equinor

    Styret i Equinor har besluttet at saudabuen Anders Opedal skal ta over som konsernsjef i selskapet. Det skjer etter at nåværende sjef, Eldar Sætre, ønsker å gå av med pensjon. – Vi takker Sætre for godt samarbeid og har positive forventninger til Opedal, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim og hovedtillitsvalgt i selskapet, Per Martin Labråthen.

  • -Hvis Europa skal nå klimamålene trengs all hydrogen vi kan produsere

    - Hvis hydrogen skal være en av de sentrale klimaløsningene i Europa, så er det utslippene som må stå i høysetet, ikke opprinnelsen, sier Geir Seljeseth som leder Industri Energis Europa-kontor i Brussel.