Slik lagde vi innboforsikring for folk flest

torsdag 11. mai 2017

Mange hardtarbeidende arbeidere hadde ikke råd til å forsikre hjemmene og eiendelene sine. Det gjorde Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund noe med for femti år siden.

kollektiv hjem 029
Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund kjempet fram ordningen som i dag kalles LOfavør Kollektiv hjem.

I 2017 feirer vi at innboforsikringen har sørget for trygghet i hjemmet for medlemmene våre i 50 år. Det var Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund som gikk i bresjen og innførte kollektiv innboforsikring til alle medlemmer. Ordningen ble først foreslått i 1960. Tanken var at forsikringen var en god, enkel og billig måte å ordne et trygghetsbehov på for store befolkningsgrupper.

I dag går ordningen under navnet LOfavør Kollektiv hjem og sikrer hjemmene til alle LOs medlemmer. Før innboforsikringen trådte i kraft i 1967 var det ikke mye hjelp for hardtarbeidende folk å få. Stort sett var det begrenset til økonomisk støtte til begravelse. Skjedde det noe med hjemmet ditt, hadde du kanskje ikke annet valg enn å gå på gaten og tigge. På samme tid var det økonomisk vekst i samfunnet, noe som førte til at folk fikk stadig flere verdisaker. Dermed økte behovet for forsikring av hjem og eiendeler.

Så fikk noen i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF), en lys idé. De ville sørge for innboforsikring til sine 33.000 medlemmer.

– På denne tiden var det fortsatt en kamp å få nok mat på bordet og mange hadde ikke råd til å forsikre hverken eiendelene sine eller hjemmet sitt. I 1960 ble ideen om en egen innboforsikring for medlemmene født i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. Men det var en kamp å få ordningen på plass, forteller tidligere leder av NKIF, Olav Støylen.

(NKIF slo seg sammen med NOPEF i 2006 – og ble til Industri Energi.)

Domstolen sa nei

Olav Støylen
Olav Støylen, tidligere leder av NKI.

Den foreslåtte ordningen med innboforsikringen ble kalt for kollektiv hjem og var en solidarisk ordning. Forsikringspremien i forhold til lønningene var høye hos andre forsikringsselskap. Med den kollektive ordningen med samarbeidspartner Virke Forsikring (i dag kjent som Sparebank1) ble forsikringen mye billigere, blant annet fordi forbundet dekket administrasjonskostnaden. Premien var 30 kroner per år og egenandelen var 0 kroner. Arbeiderne skulle betale, mens pensjonistene fikk det gratis.

– På landsmøtet i september 1965 ble ordningen vedtatt med overveldende flertall. Men likevel ble det et helvetes bråk. Noen få reagerte på at kontingenten måtte økes litt. Andre mente de hadde fått for lite informasjon før ordningen ble vedtatt. Både forsikringsbransjen og de borgerlige avisene raste. Forsikringsbransjen var redd for å tape penger når det ble etablert en ordning utenfor dem selv, sier Støylen.

Særlig i nikkelverket Falconbridge ble det bråk. Tre personer satte seg på bakbeina og mente ikke ordningen kunne innføres fordi den var blitt for lite informert om. Ordningen var ikke en del av dagsorden, men var likevel blitt godkjent. Dermed ble det rettssak mot forbundet. Det var det største offentlige slaget om forsikring som noen gang har vært utkjempet i Norge. Mediedekningen var enorm. Motstanderne fikk støtte helt opp til Høyesterett.

Innførte reservasjonsrett

LOfavoer-Kollektiv-Hjem-innboforsikring_main_col
Alle LO-medlemmer er automatisk dekket av LOfavør Kollektiv hjem.

Etter rettssakene gjorde samvirket nye vurderinger og endte opp med å innføre en reservasjonsrett. De mente det var uhørt at domstolen skulle tolke forbundets vedtekter. Med reservasjonsretten skulle en komme medlemmene i møte. Mindre enn 5.000 av forbundets 33.000 medlemmer reserverte seg mot ordningen, ifølge Støylen. Forsikringsavtalen ble underskrevet i 1966 og innført 1. januar 1967.

– I 1968 var det storbrann på Hadeland og 40 personer mistet alt de eide. De fikk nesten dobbel utbetaling sammenlignet med andre forsikringsselskaper. Det var den eneste solidariske forsikringsordningen, uten tak, på markedet. Totalt ble det utbetalt 1,4 millioner kroner i erstatning til medlemmene i 1968. Etter dette fikk ordningen mer fotfeste, forteller Støylen.

Senere fulgte andre LO-forbund etter. I dag er hele LO med. Forsikringen har fått stor betydning også for andre enn LOs medlemmer. Forsikringsbransjen generelt har måttet prise seg ned og tilby priser i nærheten av det Kjemisk har klart å jobbe fram. Dermed har folk i hele Norge fått tilgang til rimeligere forsikringer.

Støylen mener ordningen som ble kjempet fram på 1960-tallet er enestående, også i Norden.

– Jeg kjenner ikke til at det finnes noe lignende forsikringstilbud i andre land. Du får heller ikke bedre tilbud i Norge. Det er også viktig at kollektiv hjem har virket prisdempende på forsikringsmarkedet generelt, sier han.

Nyheter