Møte med Konkurransetilsynet om salg av vaskeriet Rent Nordvest: – Viktig å sørge for at alt går riktig for seg

Monday 14. January 2019

Nor Tekstil vil kjøpe vaskeriet Rent Nordvest på Stranda. De vil å overta kundene og legge ned vaskeriet. En annen vaskerikjede, Breeze, er også interessert i å overta og ønsker å fortsette driften med de rundt 30 ansatte.

Arild Theimann
Arild Theimann i Industri Energi.

Onsdag 9. januar var Industri Energi sammen med tillitsvalgte fra Rent Nordvest i møte med Konkurransetilsynet.

– For oss er det viktig å bidra til at alt går riktig for seg. Og når Breeze kun fikk tre dager på seg var det riktig å stoppe opp og sørge for at prosessen blir undersøkt skikkelig, sier Arild Theimann, spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdelingen i Industri Energi.

Bakgrunnen er at vaskeriet Rent Nordvest i Stranda kommune på Sunnmøre i høst besluttet å selge på grunn av manglende inntjening. Breeze fikk tilbud om å kjøpe, men fikk kun tre dager, over en helg, til å bestemme seg. Det ble for kort og de takket nei.

Utfallet ble at Nor Tekstil inngikk avtale med Rent Nordvest om overtakelse av kundeliste og inventar. Administrerende direktør Leif Gunnar Belsvik i Nor Tekstil AS bekrefter overfor Sunnmørsposten at de ikke vil fortsette driften på Stranda. Nor Tekstil er den største vaskeriaktøren i Norge.

Både Ole Kristian Ertsvik, som er administrerende direktør i Breeze, og Industri Energi har bedt Konkurransetilsynet om å se på saken. Tilsynets oppgave er å jobbe for konkurranse og velfungerende markeder til det beste for forbrukerne og samfunnet.

Breeze er fortsatt interesserte i å kjøpe Rent Nordvest.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?