Ny periode for CO2-kompensasjonsordningen endelig besluttet i EU

Forbundsleder, Frode Alfheim, sammen med Geir Seljeseth og Maria Corradi fra Industri Energis Europakontor under et fagseminar i Brüssel i 2019. Foto: Aslak Bodahl, LO Media.
Forbundsleder, Frode Alfheim, sammen med Geir Seljeseth og Maria Corradi fra Industri Energis Europakontor under et fagseminar i Brüssel i 2019. Foto: Aslak Bodahl, LO Media.

tirsdag 22. september 2020

Denne uken ble endelig nytt rammeverk for CO2-kompensasjonsordningen bestemt i EU, nå er det opp til norske myndigheter å bruke hele handlingsrommet, mener Industri Energis forbundsleder Frode Alfheim.

I 2012 bestemte EU at landene som omfattes av kvotehandelssystemet (ETS), kunne utøve statsstøtte til visse typer industriproduksjon. Bakgrunnen var at deler av europeisk industri er svært kraftintensiv og ville få store ekstrakostnader til strømutgifter, når kull- og gasskraftverkene i Europa stadig skulle betale mer for utslippene sine. Slik ville man unngå at noe av verdens reneste industriproduksjon flagget ut til land med lavere kraftkostnader, men høyere utslipp, såkalt karbonlekkasje.

Ordningen, som har vært enormt viktig for norsk kraftfredlende industri, skulle revideres i år og spenningen har vært stor for hvordan den ville bli fremover.

Lettelse og glede over EU-vedtak

Lettelsen og gleden var stor da EU denne uken endelig bekreftet at muligheten for CO2-kompensasjon videreføres.

– Vi er godt fornøyd med at man nå får en kompensasjonsordning som sikrer norske industriarbeidsplasser, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim.

Industri Energi var en sentral pådriver da ordningen først ble innført i Norge i 2012, og har siden jobbet tett med oppfølgingen av den. I samme periode har forbundet også etablert et eget Europakontor i Brüssel, der denne saken har ligget i toppen av agendaen.

– I vår var det mye uro rundt hvordan ordningen ville bli. Et solid arbeid, både fra oss som fagforening, industrikonsernene, næringsorganisasjonene og norske myndigheter, har vært avgjørende i denne prosessen.

– Det kunne endt med en ordning som hadde vært direkte skadelig for norske arbeidsplasser, uten den massive innsatsen som har vært gjort gjennom dette året. På dette området har samarbeidet mellom ulike norske partnere fungert godt, sier leder av Europakontoret, Geir Seljeseth.

En viktig endring i det reviderte rammeverket er at også produksjon av nikkel vil være omfattet, noe det til nå ikke har vært. Industri Energi og fagforeningen vår på Nikkelverket i Kristiansand har jobbet for å få nikkel inn i ordningen i en årrekke.

– Vi er svært fornøyde med at nikkelproduksjonen i Norge er innlemmet i ordningen, det trygger arbeidsplassene i den sektoren, sier Alfheim.

Norsk avklaring gjenstår

Alfheim understreker likevel at det er for tidlig å slippe jubelen helt løs, da det fremdeles må bekreftes fra regjeringen at de vil benytte handlingsrommet det reviderte regelverket gir.

– Nå er det opp til regjeringen å bruke det handlingsrommet ordningen gir til å legge til rette for at norske arbeidsfolk i prosessindustrien kan fortsette å drive det grønne skiftet fremover.

– Når regjeringen presenterer forslag til statsbudsjett for 2021 om et par uker, har vi klare forventninger til at muligheten for en videreført CO2-kompensasjonsordning utnyttes fullt ut.