Økt kjøpekraft er et soleklart krav i årets mellomoppgjør

Tuesday 19. February 2019

– LO har klar forventning om at medlemmene skal få økt kjøpekraft i årets oppgjør, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Frode Alfheim
Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi.

– Arbeidstakerne skal ha sin del av kaka. Det var hovedbudskapet til LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da LOs representantskap tirsdag behandlet grunnlaget for vårens lønnsoppgjør.

Gabrielsen viste til at kapitaleiere og toppledere har tatt mer av verdiskapningen enn tidligere, på bekostning av arbeidstakerne og forbrukerne.

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier LO-lederen var sterk og klar i sitt budskap i representantskapsmøtet.

– Etter flere år med reallønnsnedgang har vi en klar forventning om økt kjøpekraft for medlemmene i årets oppgjør, sier Alfheim og viser til at høye strømpriser spiste opp det meste av fjorårets lønnsvekst.

Avtalefestet pensjon (AFP) var en sentral del av fjorårets hovedoppgjør, og meningen var at en ny AFP skulle være på plass ved årsskiftet.

– Det var ikke mulig å få til, ikke fordi det er uenighet mellom partene, men fordi det har tatt mer tid enn ventet, sier Alfheim.

Nå er planen å ha klar en felles utredning til ny AFP i høst. Den skal til uravstemning blant medlemmene.

– Vi gjør oss først ferdig med forhandlingene om kroner og øre i mellomoppgjøret i vår. Så blir det forslag til og uravstemning om ny AFP i høst. Da er vi fristilt og klar i god tid før hovedoppgjøret i 2020, sier Alfheim.

Han viser til at det i forbindelse med årets oppgjør også jobbes med å få på plass et slitertillegg som vil få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019.

Les mer i LOs tariffpolitiske uttalelse som er vedlagt.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?