IMG_1229

Arendalsuka: Oljearbeiderne på norsk sokkel spiller en avgjørende rolle for at verden skal nå klimamålene

Monday 14. August 2017

Norsk olje og gass og de ansatte i næringen spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå klimamålene. Verden trenger vår rene olje, og vi vi skal fortsette å brette opp ermene, bli enda flinkere og produsere enda renere.

IMG_1222
I panelet: Irene Johansen (Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet), Jørn Eggum (forbundsleder Fellesforbundet), Frode Alfheim (forbundsleder Industri Energi), Hildegunn T. Blindheim (direktør for klima og miljø, Norsk olje og gass), Eirik Wærness (sjeføokonom, Statoil) og Are Tomasgård (LO-sekretær).

“Hva er oljeindustriens rolle i det grønne skiftet?” var temaet da Industri Energi inviterte til panelsamtale under Arendalsukas første dag, mandag 14. august.

Ordstyrer Are Tomasgård (LO-sekretær og med bakgrunn fra Industri Energi og sinkfabrikken i Odda) og forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi, understreket begge at industrien i Norge har lange tradisjoner med å ta ansvar for miljø og egne utslipp og sette standarden for godt klimaarbeid.

Norge er verdensledende når det gjelder å produsere olje og gass med så lave utslipp som mulig, men det nytter ikke å hvile på laurbærene. Det var en proaktiv og fremoverlent tone som preget dagens klima- og energidebatt. Som Frode Alfheim understreket:

– Diskusjonen i dag skal dreie seg om de tiltakene vi har fremfor oss i norsk oljeindustri, for å sikre at vi skal være leverandører av renest mulig produkter av olje og gass i de globale markedet i tiårene vi har foran oss.

– Vi er veldig stolte av de de ansatte i industrien har fått til. Vi slår oss gjerne på brystet og sier vi er verdensledende når det gjelder ren produksjon, men vi er nødt til å være like engasjerte og energiske når de gjelder å si at vi må produsere enda renere i årene som kommer, fortsatte han.

– Alle må ha klimautslipp helt foran i pannebrasken, sa Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass. – Alle må tenke “hvordan kan vi bli flinkere til å produsere den oljen og gassen verden trenger med lavere klimautslipp”, understreket hun.

Verden klarer seg ikke uten oljen vår

Eirik Wærness, sjefsøkonom i Statoil, innledet sitt innlegg med å minne om at det er umulig å se for seg en hverdag uten olje, og da med henvisning til råvareelementet som vi ikke brenner. Olje inngår i alt fra tannkrem til klær, og han understreket:

– Lavkarbonsamfunnet er ikke uten karbon. Vi kan ikke klare oss uten, sa han, og spurte retorisk:

– Hva er surfedrakten til surferen som ikke vil ha oljeproduksjon laget av?

Selv i en verden der vi mangedobler produksjonen av ny fornybar energi, så trenger vi fortsatt høy produksjon av olje og gass. Wærness presenterte et scenarie for å nå togradersmålet innen 2050, der vi må forbedre energieffektivitetstiltakene i verden tre ganger så raskt som vi har gjort de siste 35 årene.

90 prosent av alle personbiler må drives av elektrisitet innen 2050, vi må førtidoble energiproduksjonen fra solceller og 13-doble vindkraft. Da er halvparten av verdens energibehov dekket av solcelle og vind. Kullforbruket må også reduseres med to tredjedeler.

Men selv om vi lykkes med å nå målene innen ny fornybar energi, vil verden fortsatt trenge olje og gass for å dekke energibehovet. Den oljen og gassen bør være så ren som mulig.

– Innfører vi alle disse tiltakene innen fornybarsatsning, er vi på vei mot 2-gradersmålet, men over 40 prosent av verdens energibehov vil fortsatt komme fra olje og gass, sa Wærness, og understreket hvor viktig det er å fortsette investeringer i olje og gass.

– Slutter vi å investere i olje og gass vil vi ende med en produksjon som er bare 20 prosent av det vi trenger.

– Det kan hende vi må levere så mye olje for å nå togradersmålet, at det tilsvarer 50 prosent mer enn det OPEC har greid å produsere de siste 35 årene, sa Wærness.

Norges jobb, understreket han, er å levere dette til markedet så energieffektivt og klimavennlig som mulig, og viste blant annet til utslippsreduksjons-potensialet som ligger i karbonfangst- og lagring (CCS). Industri Energi har lenge jobbet hardt for satsning på CCS som klimatiltak. 

Klimaarbeid skaper også nye arbeidsplasser og teknologiutvikling

Godt klimaarbeid har en rekke fordeler, også når det gjelder å skape arbeidsplasser og videre vekst.

– For meg som forbundsleder i et industriforbund er en av de sterke drivkreftene å sørge for at vi skal ha industri som er så levedyktig og så bærekraftig at vi sikrer de eksisterende arbeidsplassene, men erfaringsmessig vet vi og at med de tiltakene vi har gjort for å produsere renere, så har vi også lagt grunnlaget for ny industri og nye arbeidsplasser i Norge, sa Frode Alfheim.

Forbundslederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, understreket også betydningen av arbeidsplasser og menneskene som jobber i næringen. Han trakk spesielt fremhvor viktig det er å ta vare på all kompetansen de ansatte besitter og tenke langsiktig.

– Vi kan ikke bare skru av og på kompetanse ettersom vi trenger den. Vi må ta vare på den kompetansen vi har, og utvikle i stedet for å avvikle, understreket Eggum.

Lederen av fellesforbundet løftet videre frem leverandørindustrien, og hvor viktig det er for den å kunne ha lang horisont og forutsigbarhet for å tørre satse.

Positivt signal fra AP om rammevilkår og tidlelinger

Stortingsrepresentant Irene Johansen fra Arbeiderpartiet kom i den forbindelse med positive signaler under panelsamtalen:

– Vi må politisk vise at vi skal satse på olje og gass ved å gi tildelinger og sørge for stabile rammevilkår, sa stortingsrepresentanten.

 

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?