Opprinnelsesgarantier: – Meningsløst å betale for å bevise at vi bruker ren kraft i Norge

Wednesday 12. June 2019
– I Norge har vi ren, fornybar kraft. Det ville være galskap om norske forbrukere, enten det er industrien eller privatpersoner, skulle tvinges til å betale et ekstra mye for strømmen sin for å bevise det, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Frode Alfheim
Industri Energi og forbundsleder Frode Alfheim har kjempet lenge mot opprinnelsesgarantiordningen, og er glade for at Ap nå tar et skikkelig oppgjør med ordningen.

– Industri Energi har jobbet lenge mot opprinnelsesgarantiordningen. Fra politisk hold har vi opplevd støtte for vårt syn, men det har ikke vært en konkret plan for å rydde opp før nå. Vi er derfor svært glade for at Ap nå tar et kraftig oppgjør med ordningen.

Ap leverte torsdag 6. juni et forslag til Stortinget hvor de protesterer mot opprinnelsesgarantiordningen (VG-artikkel om forslaget).

Opprinnelsesgarantier er et system hvor europeiske bedrifter kan kjøpe et bevis på at det et annet sted i Europa, er produsert like mye fornybar kraft som det de kjøper. Men strømmen bedriften selv bruker trenger ikke være ren. Den kan fysisk komme fra for eksempel kullkraft.

Sagt med andre ord: Man kan kjøpe opprinnelsesgarantier og fortsatt bruke skitten strøm.

I Norge er så og si all strøm som produseres – 98 prosent, fornybar. Det er således ingen grunn for at norske forbrukere skal måtte kjøpe opprinnelsesgarantier. De fleste opprinnelsesgarantier fra norske kraftselskap selges derfor til utlandet.

Frykter at vi tvinges til å kjøpe noe vi ikke trenger

Utfordringen nå er at i EUs nye fornybardirektiv, som skal gjelde for perioden 2021-2030, skal ordningen med opprinnelsesgarantier opprettholdes og formaliseres.

– Frykten er at norske forbrukere og industribedrifter nå skal bli tvunget til å betale for noe vi overhodet ikke trenger. Ærlig talt, vannkraften vår er jo ren. Dette er vi selvsagt sterke motstandere av, sier Alfheim.

– Det finnes jo ingen fornuftig grunn til at norsk industri skal tvinges til å betale for å bevise at de bruker er ren vannkraft, understreker han.

– Ei heller utløser opprinnelsesgarantiordningen mer fornybarproduksjon. Det eneste resultatet av ordningen er at strømprisen øker for forbrukerne.

Vil gjøre det dyrere å drive industri i Norge

For industrien vil utvidelse av ordningen kunne medføre en dramatisk ekstrakostnad.

– Norsk, ren og rimelig vannkraft er et av våre viktigste konkurransefortrinn. Dette betyr at industrien i Norge kan produsere med lave utslipp. Dette er et viktig fortrinn i en verden som skal nå klimamålene, og derfor er det galskap om vi skal ha en ordning som ødelegger for dette, sier Alfheim.

– Etterspørselen etter produkter med lavt karbonavttrykk vil øke, og det er jo meningsløst å skulle måtte betale for å bevise at 98 prosent av norsk kraftproduksjon faktisk er fornybar.

I sitt forslag viser Ap til at for en industribedrift som Alcoa Norway, som bruker 4,8 terawattimer strøm årlig på sine verk på Lista og i Mosjøen, fått en ekstraregning på 77 millioner årlig kroner hvis de måtte kjøpt opprinnelsesgarantier.

Analyseselskapet OsloEconomics, som har utredet konsekvensene av ordningen, skriver følgende:

«Dersom den fremtidige utviklingen til slutt fører til at energikostnadene til industrivirksomhet i Norge øker, vil det gjøre det relativt mindre attraktivt å etablere og vedlikeholde industrivirksomheter i Norge, sammenlignet med dagens situasjon.»

– Vi forventer de øvrige politiske partiene og miljøene nå støtter opp om Aps forslag. Dette er også et forslag som ligger godt innenfor det handlingsrommet EØS-avtalen gir, avslutter Alfheim.

Les hele forslaget på Stortingets nettsider. 

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?