lo_hcg_tillitsvalgt_cropped (1)

Lønnsoppgjøret 2019: Mekling mellom LO og NHO. Blir de ikke enige, blir det streik

Wednesday 27. March 2019

LO og NHO ble ikke enige i forhandlingene tidligere i mars. Derfor gikk oppgjøret til mekling, og blir de ikke enige blir det streik fra mandag 1. april.

Torsdag 14. mars ble det brudd i de sentralt lønnsforhandlingene mellom LO og NHO. 

Riksmekleren har satt fristen for å bli enige til midnatt natt til 1. april.

Hvis LO og NHO ikke blir enige, vil nærmere 23 000 arbeidstakere i NHO-bedrifter gå ut i streik fra arbeidstidens begynnelse mandag 1. april, senest kl. 06.00,  skriver LO i en pressemelding.

– LO konstaterer at det ikke har vært mulig å bli enig med NHO så langt, og vi ser derfor ingen grunn til å fortsette den frivillige meklingen, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Våre medlemmer skal ha en rettferdig andel av de verdiene de har vært med å skape. Vi har tatt ansvar i dårlige tider og vist måtehold i flere lønnsoppgjør på rad. Nå er det rom for kjøpekraftforbedring for alle og et ekstra lønnsløft for de lavest lønte, som i de siste årene har hatt den svakeste lønnsutviklingen av alle.

– Vi har alltid som mål å bli enige, men er også forberedt på streik, om det blir nødvendig.

Dersom det blir streik fra 1. april, vil en eventuell utvidelse varsles fire dager før den kan iverksettes.

Disse bedriftene kan bli tatt ut i streik

LOs krav

  • LO krever økt kjøpekraft for alle.
  • LO krever et ekstra lønnsløft for de lavest lønte.
  • LO vil utjevne forskjeller
  • Arbeidstakerne skal ha sin rettferdige andel av verdiene de har vært med å skape.

Materiell for fagforeningene/klubbene og tillitsvalgte

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?