fredag 28. april 2017
I 32 år har han stått på barrikadene for medlemmene og arbeidsplassene deres. Fredag holdt Leif Sande sin siste tale som forbundsleder i Industri Energi.
Leif Sande legger bak seg intet mindre enn 17 år som forbundsleder og 15 år som nestleder når han denne helgen går av. Nå lokker politikken og Stortinget. Han står på femteplass på Hordaland Arbeiderpartis liste og har allerede gjort seg bemerket i valgkampen. På Løvebakken vil han fortsette å kjempe for arbeidsmiljøloven og arbeidsvilkår.
Sande har vært med på første rad siden starten av det norsk oljeeventyret. Han var 24 unge år da han startet å jobbe i oljeindustrien. Fredagens tale ble derfor et grundig tilbakeblikk på norsk moderne historie og fagbevegelsens betydning.
Organisering, organisering, organisering!
– Fra den dagen jeg startet å jobbe i olja har det vært en ting som har vært overordnet for meg. Organisering, få flere medlemmer. Fagbevegelsen er medlemmene. Mister vi de, har vi ingen fagbevegelse, sier Sande.
– Organisering er viktig i det norske samfunnet. Vi måvære store og sterke i samfunnet, og ha legitimitet til å uttale oss. At folk er medlemmer. Slik får vi gjennomslag.Men det er like viktig for å bevare samfunnsmodellen.
De 10 oljebud
Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakta i 1971 og sørget for at olja ble et middel til å bygge landet.
– Det var fra da vi kan si at dagens oljepolitikk ble etablert. De ville ikke ha Hydro som Statens redskap, men derimot et nytt statsoljeselskap, og Stortingets industrikomité formulerte retningslinjer for Norges framtidige oljepolitikk – de 10 oljebud.
31. januar i 1977 ble opprettelsen av NOPEF godkjent av LO. Det nye forbundet var raskt oppe i 340 medlemmer. Ikke all verden, men forbundet oppførte seg som om de hadde vært 10.000, minnes Sande.
Oljeindustrien er i dag Norges desidert viktigste næring. Hele samfunnet rører seg i takt med utviklingen i denne industrien.
– Statsinntektene, valuta-inntektene, pensjonene våre, alt er avhengig av denne næringen. Det at LO har vært innenfor i oljeselskapene og oljesektoren, har vært viktig. Hadde NOPEF mislykkes og alt rundt vært OFS, hadde det trolig vært vanskeligere for de andre LO-forbundene også.
Sats på industrien!
Men også landindustrien vil fortsatt være viktig for Norges utvikling, mener Sande. Gjennom mange år har han og forbundet kjempet med nebb og klør mot flere strømkabler mellom Norge og utlandet. Det er avgjørende for Norge at vi får beholde vannkraften selv.
– Vannkraft har ingen verdi dersom den ikke er billig. Industri skaper verdier og gir kvalitetsarbeidsplasser. Et av de viktigste tiltakene mot sosial dumping er å skape flere industriarbeidsplasser. IE skal være spydspiss i dette arbeidet, sier den avtroppende forbundslederen.
Den gode sammenslåingen av Nopef og Kjemisk
Sande beskriver innsatsen for sammenslåing av Nopef og Kjemisk i 2006 somen slags siste etappe i Tour de France der kampen om den gule trøya endelig var avgjort. Også under stiftelsesmøtet var det noe dramatikk, minnes Sande.
– Olav skulle ta seg av konstitueringen. Han spurte i tråd med alle kunstens regler om noen har merknader. Og, der reiser det seg en kar på en av de bakerste benkene. Han kommer fram. Jeg tenkte: «Faen og! Skal vi få enda en ny debatt?» Jeg så at Olav tenkte det samme. Han stoppet helt opp, fulgte karen som kommer oppover med øynene. Mange i salen gjorde det samme. Plutselig svinger karen av til høyre og går ut døren. Han skulle på do. Sikkert tissetrengt. Jeg trekte et lettelsesens sukk. Olav trekte et lettelsens sukk. Og mange i salen gjorde det samme. Olav slo med klubba og Industri Energi var en realitet, sier Sande til latter fra salen.
Sande leste også opp minneord over tillitsvalgte og medlemmer som ikke lenger er i blant oss.
