tirsdag 12. desember 2017
Terje Pedersen (64) har jobbet rundskift på salpetersyre-fabrikk på Herøya i hele 45 år. Selv ser han humor i at han nå jobber med barnebarnet til en tidligere kollega.
Hver arbeidsdag går Terje forbi den 110 meter høye pipa som slipper ut nitrosegass på Herøya Industripark utenfor Porsgrunn.
– Da jeg startet her var røyken rødbrun, men nå er det ingen synlige utslipp, forteller han og peker opp.
Terje ramser opp alle de kjemiske prosessene som er involvert i produksjonen av salpetersyre, som de selger videre til produksjon av kunstgjødsel. Det er tydelig at han er svært opptatt av sikkerhet.
– Vi lager jo ikke brus her. Det er farlige kjemikalier som håndteres, påpeker Terje.
Han har vært verneombud i 23 år.
Blir aldri ferdig utlært
Inne på det nyoppussede kontrollrommet overvåkes driften på et titall store dataskjermer.
– Jeg har bare jobbet på to forskjellige skift i løpet av de vel 45 årene mine her. Det har vært på de samme fabrikkene. Men arbeidsoppgavene har endret seg enormt, forteller Terje.
Prosessene har blitt automatisert, og arbeidsstokken har blitt kuttet betraktelig. Selv trives han best ute i fabrikken, og så får yngre krefter slippe til foran datamaskinene.
– Jeg blir aldri ferdig utlært, og jeg liker så godt å være en del av et team. Vi har mye vi kan lære av hverandre. Det er fint å få nye innspill og tips til hvordan ting kan gjøres bedre, sier han.
Kanskje er han et typisk vanedyr. Han er oppvokst i Skien og bor fortsatt i byen, nå med kone og datter.
– Det har vært en trygg og god arbeidsplass. Også jobber det mye folk her, så det er jo sosialt. Og årene går fort, påpeker Terje.
Da lønningen ble delt ut fra skoesker
Terje har opplevd byggingen av alle de fire syrefabrikkene på Herøya, og han var med da Yara overtok driften av fabrikkene fra Norsk Hydro.
– Da jeg begynte her i 1972 som 19-åring, kom det ned en person fra personalavdelingen på lønningsdagen. Under armen hadde han en skoeske med sedler og mynter som han delte ut til oss ansatte, mimrer Terje.
På 70-tallet var det vanlig at handelsstanden stilte opp utenfor fabrikkporten når de om lag 7.000 arbeiderne fra Norsk Hydro, som den gang dreiv med produksjon av kunstgjødsel, skulle hjem med lønningsposene sine.
– Jeg husker at flere av konene møtte opp for å passe på at pengene ikke ble sløst bort, sier Terje og lener seg tilbake i stolen og ler.
Stor interesse for kunst
64-åringen medgir at det er mye rutineoppgaver i jobben som prosessoperatør. Til gjengjeld engasjerer han seg veldig i kunst på fritiden og har selv samlet siden 90-tallet. Han har stor dybdekunnskap innen både norske og utenlandske kunstnere, og han er tydelig engasjert når han snakker om kunsten.
– Du trenger jo ikke å pusse opp og skifte tapet, du kan bare skifte bildene på veggen så har du et nytt rom, mener Terje.
Det er de klassiske kunstnere som ligger Skien-mannens hjerte nærmest. Gude, Tidemann og Thaulow blant de norske favorittene.
– Du kan jo faktisk investere i kunst. Går du for de store håndverkerne så er det en sikker investering. Men samtidskunstnere som Pushwagner, er det mer usikkert at vil holde seg så godt i verdi. Bilder trenger jo ikke så mye vedlikehold og gjennom forbundet har jeg jo den beste innboforsikringen, sier Terje.
Han ler mer.
– Men joda, jeg har selvfølgelig sjekket forsikringen opp mot kunstsamlingen. Flere ganger faktisk, legger han til.
Verdensrekord i skiftarbeid på syrefabrikk?
Det er ikke alle som holder ut med skiftarbeid i 45 år, men Terje har foreløpig ikke planer om å gi seg.
– Kollegene mine spøker jo litt med om det er verdensrekord i sammenhengende skiftarbeid på syrefabrikk. Selv forholder jeg meg til oppsigelsestiden min på tre måneder. Det er greit å vite at jeg har mulighet til å si opp og da er jeg pensjonist om tre måneder, sier Terje.
Han forteller at han er flink til å sove, men at det kan være utfordrende på varme sommerdager å komme hjem å legge seg når resten av byen våkner til liv.
– Som verneombud så kan jeg vel si at det hadde gjort seg med en litt bedre seniorpolitikk. Nå har vi bare den lovpålagte «seniluka», om jeg kan kalle den det. Flere bedrifter har jo litt mer, så jeg får vel tolke det som om ledelsen egentlig vil ha meg ut, sier Terje.
Han ler godt, men mener det nok litt på alvor.
Erfarne ansatte er en god ressurs
Forhandler Harald Hageland har ansvar for elektrokjemisk industri i Industri Energi. Han har selv 30 års erfaring fra prosessindustrien og ser stor verdi i også å ha erfarne medarbeidere på et skift.
– Når du har vært med i 45 år har du en utrolig erfaring – også fra da arbeidet ble gjort manuelt. Da har du for eksempel gjerne bedre innsikt i feilsøking og diagnosering enn de som bare har jobbet automatisert, mener han.
Harald er godt kjent med utfordringene knyttet til skiftarbeid og tror ikke at «det er for alle».
– Det er veldig hardt å jobbe skift over tid, og det kan skape problemer både fysisk og psykisk. Men noen både tåler det og trives med det. Så hvis Terje ønsker å gå for 50årsjubileum, så heier jeg på ham, avslutter Harald.
