Statsbudsjett 2020: Viktig å satse på tiltak for økt sysselsetting og klima

mandag 7. oktober 2019

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener det blir viktig å satse på økt sysselsetting og klimatiltak.

lavDSC_9664
Forbundsleder Frode Alfheim Industri Energi

Regjeringen la mandag 7. oktober ut statsbudsjett for 2020.  De vil bruke 1414,6 milliarder kroner i 2020. Statens inntekter fra olje og gassvirksomheten er anslått til 245 milliarder kroner i 2020.

– Det er verdt å merke seg at dette tilsvarer mer enn 1/6 av statsbudsjettet, sier Alfheim.

Viktig å få i havn CCS-satsing

I statsbudsjettet bevilges det totalt 628 millioner kroner til arbeid med fangst og lagring av CO2 (CCS). I dette ligger blant annet midler til teknologisenteret på Mongstad, videre arbeid med fullskalaprosjektet, CLIMIT (forskning, utvikling og demonstrering av CCS) og drift av Gassnova.

I løpet av høsten skal Norcem og Fortum Oslo varme ferdigstille forprosjekteringen av CO2-fangst ved sine anlegg. Equinor, Shell og Total jobber med forprosjektering av CO2-transport og lager. De skal blant annet bore en prøvebønn, før transport- og lagerstudiene endelig ferdigstilles våren 2020.

– Industri Energi er svært opptatt av at arbeidet med å realisere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2 i Norge må ha høyeste prioritet, vi følger derfor dette arbeidet tett fremover, sier Alfheim.

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «Den nåværende planen for prosjektet tilsier at Stortinget kan fatte investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av Statsbudsjett for 2021».

Industri Energi vil presse på for at denne tidsplanen opprettholdes, aller helst skulle forbundslederen ha sett at regjeringen allerede nå forpliktet seg i enda større grad.

– Dette er en avgjørende sak for å nå klimamålene. Det er også svært viktig for norsk industri å etablere en fullskala verdikjede for fangst og lagring av CO2, sier Alfheim.

CO2-kompensasjonsordningen er viktig for å unngå karbonlekkasje

Som følge av forventet høyere kvotepris på CO2 legger regjeringen inn en økning på 832 millioner kroner i CO2-kompensasjonsordningen for industrien.

– Det er viktig at regjeringen følger opp forventningen om at CO2-kompensasjon til industrien følger økningen i kvoteprisen for CO2, sier Alfheim, som påpeker at alternativet kunne vært at norsk kraftforedlende industri flagger ut.

EU har gitt adgang til å kompensere for økte kraftpriser, og CO2-kompensasjonsordningen ble innført for å motvirke at kraftkrevende industri flytter ut av Europa til land med mindre restriktiv klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.

2021 er siste utbetalingsår for nåværende ordning, og EU har derfor satt i gang et arbeid med å lage nye retningslinjer for perioden 2021-2030. ESA vil lage tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene.

– Vi har vært en pådriver for at EU skal fortsette med ordningen med CO2-kompensasjon. Det blir nå viktig for oss å jobbe sammen med Norsk Industri og myndighetene for å få et godt system videre, påpeker Alfheim.

Forbundet vil også jobbe for at ilmenitt og nikkel skal komme inn under ordningen.

Større andel må sysselsettes

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen sysselsatte i prosent av befolkningen fra 14 til 74 år var 67,8 prosent i andre kvartal i år. Det er langt lavere enn før finanskrisen. I 2007-2009 lå andel sysselsatte på 70-72 prosent.

– Vi er bekymret for at andelen sysselsatte går ned og hadde ønsket oss sterke tiltak mot dette. Dette er noe vi vil ha på agendaen framover, sier Alfheim.

Nyheter