Statsbudsjettet: Bra med videre satsing på karbonfangst- og lagring. Nå er det avgjørende at tempoet holdes oppe

Monday 8. October 2018

– Karbongfangst og lagring spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå FNs-klimamål, og på samme tid sikre fremtidig industriutvikling og arbeidsplasser. Derfor er bra det bevilges penger, men vi understreker samtidig hvor kritisk det er med videre fremdrift og bevilgninger, sier nestleder Lill-Heidi Bakkerud i Industri Energi.

Lill-Heidi Bakkerud. Foto: Trond Isaksen, Statoil
Lill-Heidi Bakkerud, nestleder i Industri Energi.

I Statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge 175 millioner til videre arbeid med forprosjekt for karbonfangst- og lagring ved Norcem i Brevik og Fortum Oslo Varme på Klemetsrud.

Det er grundig dokumentert at karbonfangst- og lagring, carbon capture and storage (CCS), både er et viktig verktøy for å kutte globale utslipp, og for å skape arbeidsplasser og verdiskapning i industrien. Derfor har Industri Energi jobbet i mange år for satsning på karbonfangst- og lagring.

Nyheten om videre satsning i Brevik og på Klemetsrud er god, men som Bakkerud understreker.

– Nå er det helt avgjørende at videre fremdriftsplan overhodes, slik at vi kan få en endelig investeringsbeslutning i 2020 og oppstarter i senest 2024.

For selv om tallene fra dagens Statsbudsjettet er positive, så har vekslende signaler og lave bevilgninger tidligere skapt usikkerhet og kompetanse forsvunnet fra prosjektene. I forrige budsjettforslag, for 2018, var bevilgningen kun på 20 millioner, hvilket vi reagerte sterkt på.

Nå er altså satsingen tilbake på et akseptabelt nivå, og slik må det fortsette å være.

Nyheter
  • Regelendringer for dagpenger fra 1. juli

    Regelverket for dagpenger ble endret 1. juli. - Den viktigste endringen for deg som skal søke dagpenger, er at du må søke senest første dagen du er arbeidsledig, sier advokat Agnete Velde Jansson i Industri Energi.

  • Vi tar EØS-debatten under Arendalsuka mandag 12. august: Er vi flinke nok til å bruke handlingsrommet?

    EØS-avtalen gir oss adgang til det viktige europeiske markedet og spiller en avgjørende rolle for norske bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig hevder mange at den tvinger frem negative endringer, for eksempel i arbeidslivet. Men er det egentlig så enkelt – at det er EØS-avtalen som har skylda for utviklingstrekkene motstanderne peker på? Eller kunne handlingsrommet avtalen gir oss, vært brukt på en helt annen måte?