Slik tar du hånd om privatøkonomien din i nedgangstider

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 og programleder i TV-programmet Luksusfellen. Foto: Sparebank1
Magne Gundersen er forbrukerøkonom i SpareBank 1 og programleder i TV-programmet Luksusfellen. Foto: Sparebank1

fredag 18. mars 2016

Forbrukerøkonom Magne Gundersen mener at alle i oljebransjen og oljerelaterte næringer bør vurdere å ta økonomiske grep. Les hans tips til deg som har mistet jobben eller står i fare for å miste den.

– Mange bør nå forberede seg på dårligere tider. En typisk familie, hvor én jobber i offentlig sektor og én jobber i privat sektor, bør ha to til tre netto månedslønninger lett tilgjengelig slik at de har noe å gå på, mener Gundersen.

Han er forbrukerøkonom i SpareBank 1 og programleder i TV-programmet Luksusfellen.

Dette må du gjøre når du mister jobben

Noe av det viktigste du gjør når du mister jobben, er å sikre framtidig inntekt. Det betyr at du må ut på jobbjakt, og at du bør registrerer deg som arbeidsledig hos NAV raskest mulig. Hos NAV får du utbetalt dagpenger som tilsvarer om lag 62,5 prosent av lønnen du hadde. Les mer om det her.

Det er viktig å være klar over at selvstendig næringsdrivende, som kun har hatt næringsinntekt de siste tre årene, ikke har rett på dagpenger. Er du derimot ansatt i eget AS eller er freelancer vil du anses som arbeidstaker med rett til dagpenger, om øvrige vilkår er oppfylt. Har du kombinasjonsinntekt kan du ha rett på noe dagpenger. Les mer om det på bloggen vår her.

Gundersen understreker at det er spesielt viktig å ha god oversikt over egen økonomi når det er usikre tider.

– Du må gå inn i nettbanken å skaffe deg oversikt over hva du bruker penger på. Du trenger oversikt for å gjøre gode prioriteringer. Dette er spesielt viktig for deg som er single eller aleneforsørgere. Oljekrisen rammer disse spesielt hardt siden de i utgangspunktet er alene om alle utgiftene, sier forbrukerøkonomen.

Sju økonomiråd når du mister jobb og inntekt

  1. Kontakt NAV raskest mulig slik at du får dagpenger fra første dag og får tidlig hjelp med å skaffe deg nytt arbeid. Bruk hele ditt nettverk av kontakter, venner og forbindelser i jakten på ny jobb.
  2. Sett opp et budsjett med oversikt over dine inntekter og utgifter. I budsjettet skal du ikke ha høyere utgifter enn inntekter.
  3. Gå inn i nettbanken og gå gjennom forbruket ditt de siste månedene. Finn ut hvilke utgifter du kan kutte ned og hvilke du kan kutte ut.
  4. Bli en bevisst forbruker. Det handler om å ikke bruke mer penger enn nødvendig, ha gode handlevaner, se på pris før du kjøper, utsett dyre innkjøp som ikke er nødvendige.
  5. Samarbeid og åpenhet med ektefelle/samboer om økonomi. To tenker bedre enn en! Ingen dyre innkjøp uten at dere er enige.
  6. Vurder å selge båt, bil, hytte og lignende for å få lavere faste utgifter.
  7. Kontakt banken før problemene blir uoverstigelige. Jo tidligere du ber om råd og hjelp, desto lettere vil det være å finne en løsning du kan leve med.

Kilde: Forbrukerøkonom Magne Gundersen, SpareBank 1

Budsjett er nøkkelen til gode prioriteringer

I tillegg mener Gundersen det er nyttig å sette et budsjett over utgifter og inntekt. Budsjettet hjelper deg til å få oversikt over utgiftene dine slik at du kan prioritere bedre.

– Et budsjett gir deg ikke mer penger, men du får mer ut av pengene dine. Alle kan sette opp et budsjett. Du trenger ikke seks i matte, og det tar ikke lang tid i det hele tatt, sier Gundersen, som understreker at et budsjett kun hjelper om du klarer å følge det.

Statens institutt for samfunnsforskning (SIFO) setter hvert år opp et referansebudsjett som viser hva et rimelig forbruk for ulike type husholdninger er. Sjekk hva som er et rimelig forbruk for din husholdning her.

Referansebudsjettet omfatter ikke utgiftsposter som boutgifter og feriereiser. Dette er utgifter som varierer mye fra husholdning til husholdning.

Fem råd til deg som frykter for jobben din

  1. Få oversikt over økonomien din. Identifiser utgifter du kan kutte ned eller kutte helt ut.
  2. Sett opp et budsjett. Det hjelper deg å få oversikt og kontroll over økonomien og til å gjøre de riktige prioriteringene.
  3. Har du penger i bakhånd? Hvis du ikke har en økonomisk buffer, bør du snarest sette i gang og spare. Ha to-tre måneders netto lønn lett tilgjengelig. Det gir trygghet om du skulle få uventede utgifter eller inntektsbortfall.
  4. Hold på jobben og gjør en god jobb. Du kan godt undersøke jobbmarkedet og søke andre jobber. Men vær sikker på at ny arbeidsgiver er solid. Ved nedbemanninger er det ofte de sist ansatte som går først.

Kilde: Forbrukerøkonom Magne Gundersen, SpareBank 1

Disse utgiftene kan du kutte i

Gundersen anbefaler alle husholdninger å ha et bærekraftig basisforbruk og heller bruke mer penger når det er forsvarlig.

– Mange i Norge er svært omstillingsdyktige, men vi ser at det er lettere for folk å øke forbruket enn å redusere et allerede høyt forbruk, sier Gundersen.

Boutgifter er stabile for folk flest, men forbrukerøkonomen peker på en rekke poster hvor mange har mye å hente. Blant disse er bil og transport, mat og drikke, klær, og feriereiser.

– Det er også utrolig hvor mye penger du kan spare på småutgiftene, eller «lommetyvene» som jeg kaller dem. Lommetyvene er vanlige utgifter som ikke er nødvendige, eksempelvis lunsj på jobben framfor matpakke og flaskevann framfor springvann, forklarer Gundersen.

For å få oversikt over hvor mye typiske småutgifter utgjør kan du prøve Sløsekalkulatoren til Din Side her.

For noen kan det også være nødvendig å kutte i faste utgifter ved å bytte bolig, selge bil eller hytte eller lignende.