Fullstendig uakseptabelt at Kystvakten kan bli stående uten helikoptre

torsdag 8. februar 2018

-Kystvakten spiller en viktig rolle for beredskapen i nord og det er fullstendig uakseptabelt at Kystvakten står uten helikopterkapasitet i overskuelig framtid, sier leder i Industri Energis helikopterutvalg, Henrik Fjeldsbø. Han mener Norge snarest må anskaffe helikoptre som kan erstatte skandalehelikopteret NH90.

Henrik Solvorn Fjeldsbø
Henrik Fjeldsbø, leder i Industri Energis helikopterutvalg, sier Kystvakten trenger fullverdige helikoptre.

En rekke medier har den seneste tiden vist at det norske forsvaret kan spare minst 11 milliarder kroner og samtidig få doblet helikopterkapasitet ved å kjøpe inn andre helikoptre enn NH90 til Kystvakten og Sjøforsvaret.

I 2001 vedtok Stortinget å kjøpe enhetshelikopteret NH90. Første helikopter skulle ankomme i 2005 og hele leveransen på 14 helikoptre skulle være fullført i 2008. Først i 2011 kom første NH90 til Norge, men maskinen var full av feil og ute av stand til å være i operativ drift.

Ved utgangen av 2017 var seks NH90 levert til det norske forsvaret, men disse brukes bare til testing og utbedring av feil. Og fremdeles vil det ta mange år før helikoptrene kan bli operative. Kilder til Offisersbladet mener det først kan skje i 2021.

I tillegg er investeringskostnaden økt med 3 milliarder kroner, til 7,2 milliarder kroner.

NH90 har vært en skandale

Samtidig er det anslått at med dagens situasjon koster det 175.000 kroner å drifte NH90 per flytime, mens sammenliknbare helikoptre som amerikanskbygde Sikorsky Seahawk MH-60R koster 34.000 kroner per time.

Det er også uttalt at NH90 ikke kan stå på dekk i dårlig vær og at helikopteret ikke er sertifisert til å lande på fartøy utaskjærs.

-Hele NH90-prosjektet er en skandale fra ende til annen. Med forsinkelsene og den prisøkningen vi har sett, og når helikoptrene heller ikke kan fylle den rollen de skal utføre er det helt ufattelig, sier Fjeldsbø og viser til at Danmark og Sverige heller kjøpte Sikorsky Seahawk/Blackhawk.

-Synergiene av NH90 som enhetshelikopter er ikke lenger tilstede og jeg registrerer at det bare tok 18 måneder fra svenskene bestilte Blackhawk til de var levert, sier han.

Nye tall viser at ved å la NH90-helikoptrene bli stående på bakken og heller anskaffe Seahawk/Blackhawk som erstatning, så kan Norge spare 11 milliarder kroner over helikoptrenes levetid på 30 år.

-Tallene viser hvilken ekstrem sløsing med fellesskapets ressurser det vil være om man holder fast på målsettingen om å få NH90 fullt operativt, sier Fjeldsbø.

Kritisk for Kystvakten

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens seneste anbefaling er å prioritere NH90 til fregatt. For Kystvakten, som siden 2014 har seilt uten helikoptre til bruk under fiskerioppsyn, søk, redning og frakt av folk som blir syke på havet, er meldingen kritisk. Om Kystvaktens behov skriver forsvarssjefen:

«Kystvaktoppdraget kan løses gjennom å finne andre tiltak som eksempelvis innleie av helikopter og eventuelt bruk av UAV (ubemannede farkoster)» skriver forsvarssjefen.

– Jeg stiller meg tvilende til om UAV, altså droner, vil kunne fungere i et barskt arktisk klima. Uansett vil ikke en drone kunne erstatte et fullverdig helikopter i forbindelse med søk og redning, sier Fjeldsbø og påpeker at innleide sivile helikoptre på Kystvaktens militære fartøy kan være juridisk problematisk.

Viktig beredskapsressurs

Henrik Fjeldsbø sier at Kystvakten er en viktig beredskapsressurs for hele kysten, og særlig i Barentshavet.

-Men for på fylle rollen trenger man fullverdige helikoptre om bord på fartøyene. I Barentshavet er det begrensede beredskapsressurser i forhold til i Nordsjøen. Og med økende aktivitet både innenfor fiskeri, skipstrafikk og ikke minst olje/gass, så er vi fullstendig avhengig av at Kystvakten er utstyrt med fullverdige helikoptre som kan utføre søk- og redningsoppdrag.

Han sier at oljeindustrien har egne beredskapsressurser, men påpeker at Kystvakten er en viktig tilleggsressurs som kan komme til unnsetning hvis det trengs.

Nyheter
  • Uttalelse fra foreninger i Nord-Norge: Nei til suverenitetsavståelse til ACER

    I etterkrigstida ble norsk vannkraft vår viktigste konkurransefortrinn. Det at vi klarte å få på plass konsesjonslover og suverenitet over vannkrafta - vårt arvesølv, var en kamp som var særdeles viktig for vår velstandsbygging. I Nordland og Troms, som mange andre steder, er den kraftforedlende prosessindustrien hjørnesteinsbedrifter og hjertene i lokalsamfunnene.

  • Uttalelse fra forbundsstyret: Nei til myndighetsavståelse til ACER

    ACER og tredje energimarkedspakke vil gripe direkte inn i norsk strømpolitikk og føre til myndighetsoverføring til EU. Målet med EUs energipolitikk er å innføre fri flyt av kraft over landegrenser og sikre lik pris på kraft i EUs energiunion.