Regjeringen svikter i arbeidet for CO2-kompensasjon

fredag 30. juni 2017

Regjeringens innsats for å få på plass en ny CO2-kompensasjonsordning for industrien etter 2020 er alt annet enn imponerende. Leder av Sunndal Kjemiske Fagforening, Arve Baade, frykter det vil ende med utflagging av industri og arbeidsplasser.

18489471_10155276968480353_1855867025014467462_o
Arve Baade er bekymret for framtiden til arbeidsplasser i kraftforedlende industri i Norge. Her er han sammen med Barbro Auestad. Arkivfoto

Norge har verdens mest klimavennlige industri, og har de laveste utslippene i verden. Samtidig trenger verden en større industriproduksjon i åra som kommer. Ikke minst vil etterspørselen etter mer aluminium øke i tiden framover. Men det er ingen selvfølge at kraftforedlende industri i Norge får utnyttet denne eventyrlige muligheten. Dette avhenger nemlig av om EU tillater Norge å fortsatt gi CO2-kompensasjon etter 2020, og å beholde minst 75 prosent kompensasjon også etter 2020, understreker Arve Baade, leder av Sunndal Kjemiske Fagforening.

– Da kan vi velge å produsere dette i Norge på fornybar og klimavennlig vannkraft, eller å flagge ut til andre deler av verden, hvor aluminium produseres på energi fra sterkt forurensede kullkraftverk. Blir dette konsekvensen av at regjeringen ikke kjemper tilstrekkelig for CO2-kompenasasjonsordningen, frykter vi i Industri Energi for industriarbeidsplassene i Norge, sier Baade og forteller at Hydro Sunndal har kraftkontrakter fram til 2020-2022, og er avhengig av at nye kontrakter vil motta CO2-kompensasjon.

Frykter utflagging av industri

– Dersom kompensasjon for CO2-påslaget i kraftprisen ikke blir gitt, vil kraftprisene bli så høye at Hydro ikke ser seg tjent med en langsiktig satsing i Norge, men heller flagge ut til land som tilbyr lavere strømpriser og som ikke er opptatt av klimautslipp. Dette vil både ramme de norske industriarbeidsplassene og miljøet negativt, sier han.

Les mer: Regjeringen må jobbe for full CO2-kompensasjon

Les også: Kjemper for CO2-kompensasjonsordningen

Baade mener regjeringen opptrer vinglete i saken. Noe av det første de gjorde da de kom til makten i 2013 var å prøve å legge ned hele ordningen. I klimameldingen sår partiene nok en gang tvil om ordningen og skriver at innretningen av ordningen må nærmere vurderes for å sikre et effektivt kvotesystem som ivaretar insentivene til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Det betyr færrest mulige unntak og kompensasjonsordninger. En slik tilnærming vil ikke fremme industrien i Norge.

Har mistet troen på regjeringen

I juni foreslo Arbeiderpartiet i industrimeldingen at det blir minst 75 prosent kompensasjon også etter 2020, men dette ble stemt ned av Høyre og FrP fordi de mener at dette er et spørsmål som avgjøres i EU. Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen forhandler nå om EUs kvotesystem fra 2021 til 2030. Ett av forslagene som har vært diskutert er nedtrapping av CO2-kompensasjonen etter 2020, noe som kan få store konsekvenser for norsk kraftforedlende industri. Industri Energi har gjentatte ganger etterlyst mer handling fra regjeringen og mer informasjon om hvordan de jobber med saken.

I sum har Baade mistet troen på at regjeringen tar saken på alvor.

– Det er svært skuffende at regjeringen ikke kjemper for norske industriarbeidsplasser i Brussel, sier han.

Nyheter