Uttalelse fra forbundsstyret: Nei til myndighetsavståelse til ACER

tirsdag 13. februar 2018

ACER og tredje energimarkedspakke vil gripe direkte inn i norsk strømpolitikk og føre til myndighetsoverføring til EU. Målet med EUs energipolitikk er å innføre fri flyt av kraft over landegrenser og sikre lik pris på kraft i EUs energiunion.

Kraftforedlende industri ble bygd i Norge takket være våre naturgitte fortrinn. Kjennetegnet ved industrialiseringen i Norge var at vi gikk direkte til 100 prosent fornybar energi. At strømmen skulle komme hele folket til gode og være fellesskapets eie ble lovfestet. Det er en stolt historie om industrireising. Industri som i dag er fundamentet for klimaomstilling og verdiskapning på fastlandet.

Det satses i Norge på kraftforedlende industri fordi vi har industrikraftregime som gjør at det er konkurransedyktige forhold i Norge.  Vi har strømproduksjon med naturgitte fortrinn som null utslipp av CO2 og andre skadelige utslipp og svært lave produksjonskostnader. Når vi kombinerer konkurransedyktige strømpriser med langsiktige kontrakter, så gjør det Norge konkurransedyktig for investeringer. Rammebetingelser som gir industrien i Norge gir konkurranseevne mot Kina, Midtøsten, USA og Canada som produserer samme industriprodukter. Disse har ikke deregulert kraftmarkedene sine, slik Norge gjorde med Energiloven av 1990, og får politisk fastsatte kraftkontrakter –på samme måte som industrien i Norge fikk frem til den nevnte loven trådte i kraft i 1991.

Det er ikke tvil om at strømprisene i Norge vil øke. Samtlige offentlige og internasjonale prognoser slår fast at prisene vil øke og baserer dette på høye priser på CO2 som øker kostnader på kull- og gasskraftverk i EU. Investeringsnivået i ny fornybar produksjon viser at det er forventninger til positiv avkastning selv med mildere kraftpriser mens utlandskablene trenger store prisforskjeller mellom Norge og utlandet for å være lønnsomme.

Utbyggere og kraftprodusenter vil tjene penger på kabler, men samfunnsøkonomien er negativ på grunn av den store indirekte kostnaden som påføres folket og industrien. Dette er ikke hensyntatt i de samfunnsøkonomiske beregningene. Strømprisene og nettleien skal øke i årene som kommer, i følge Statnett og NVE. Selv om vi i tidsrom kan få negativ strømpris så vil det totale prisnivået over en gitt periode være økt. Når strømprisen øker tjener kraftprodusentene mer, og i andre enden må husholdninger, kommuner, industri og alle andre forbrukere betale mer.  Ikke minst vil det påføre stat og kommuner enorme ekstrautgifter for å drifte blant annet sykehus, skoler, barnehager og omsorgshjem.

Gjennomsnittlig norsk krafteksport de siste fem årene er 9,5 Twh og har aldri oversteget 21 Twh, hvilket tilsvarer omlag 2500 MW kapasitet. Norge hadde 4500 MW kapasitet allerede på 1960-tallet med 3500 MW mot Sverige som da hadde kapasitet mot Danmark. Vi la 500 MW mot Danmark på 1970-tallet. Allerede da hadde Norge nok kapasitet for utveksling og forsyningssikkerhet.

Vi har i dag utenlandskabler til samtlige naboland og Nederland. Til Sverige har vi flere kabler. To nye kabler er vedtatt og skal bygges til Tyskland og Storbritannia. I tillegg ønsker et rent kommersielt prosjekt, NorthConnect, ønsker å bygge kabel fra Norge til Skottland. Denne kabelen vil primært være en eksportkabel. I dette området er kraftprisen den dobbelte av i Norge, konsekvensen blir at vi eksporterer strøm, men at vi importerer britiske priser grunnet forbindelsen til prisområdet.

Med den nye kabelen til Skottland vil kapasiteten for kjøp og salg av kraft øke med 13 TWh. Om NorthConnect-kabelen bygges vil Norge ha samlet kapasitet på utenlandseksport på hele 90 TWh i året. Vår totale produksjon i 2017 var 148 TWh. I det ekstremtørre året 2004 importerte Norge 11 TWh, det er den høyeste importen vi har hatt. Kabelutbyggingen som nå planlegges har som ensidig formål å spekulere i å sende strøm fram og tilbake for å utnytte prisforskjeller mellom land.

Industri Energi krever at alle utlandsforbindelser eies, driftes og reguleres av Statnett. Vi har også krevd at konsekvensen av Statnett-kablene skal erfares før det blir aktuelt å gi konsesjon til nye utenlandskabler. Det er ingen tvil om at ønsket om kabelbygging ikke er relatert til forsyningssikkerhet, men krafteksport/import og økte kraftpriser.

ACER skal ha myndighet til å fatte vedtak om bygging om forbindelser mellom land om prisdifferansen er mere enn 2 øre kWh. Land vi knytter oss til gjennom kabler og dermed importerer prisene fra, har oppimot dobbel strømpris som oss.

Når strøm sendes over lange distanser blir det effekttap. Det er motstand i strømledninger og strømmen taper seg. KWh-tapet i 2016 tilsvarte 360.000 tonn produsert aluminium. Industri som kunne ha skapt 675 direkte arbeidsplasser, leverandørindustri og økt eksportverdi i tillegg. Når videreforedling skjer i Norge er eksportverdien 6 ganger høyere enn ved eksport som strøm Denne industrien gir direkte arbeidsplasser til 11 000 og indirekte til 44 000. Trygge arbeidsplasser i lokalsamfunn bygd rundt industri.

Industri Energi er for EØS- avtalen og gode handelsforbindelser til EU. EØS-avtalen har tjent oss godt. Tilgang til det europeiske markedet for olje, gass, og industriprodukter er avgjørende for våre eksportrettede industrier. Men vi må forholde oss til et hvert direktiv på selvstendig basis, også denne konkrete forordningen og målsettingene i energiunionen. I dette tilfelle vil den få dramatiske konsekvenser for industri og forbrukere for øvrig, samtidig som nasjonal råderett over kraftsystemet forringes.

Industri Energi mener også at behandlingen av tilslutning til ACER krever ¾-flertall i Stortinget etter grunnlovens § 115 og at de som er i tvil om dette må kreve en uavhengig uhildet og verifisert utredning for å få vurdering på både de juridiske, praktiske, økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av tilslutning.

EUs energipakke inneholder «forordningen om grensekryssende krafthandel». Forslaget legger opp til en begrensning i hvordan Statnett kan bruke sine inntekter. Statnett forvalter Norges sentralnett og kraftkabler til utlandet, og pengene som statsforetaket tjener tilfaller felleskapet i form av oppgraderinger av nettet og utjevning av nettleien. Industri Energi ønsker ikke et regelverk som hindrer at denne bruken av flaskehalsinntekter videreføres.

ACER kan ikke forstås uten å forstå den nyutskilte delen av NVE. Denne har foreløpig fått navnet Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Selv om RME skal være uavhengig får de som oppgave å omsette ACER sine vedtak direkte til norsk politikk. Dette vil være rent «klipp og lim» myndighet fra EU til Norge. RME skal nedfelles i en egen bestemmelse i energiloven, som sikrer at enheten ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Linja blir ACER eller EU kommisjonen – ESA –RME – norsk lov.  Denne ordningen betyr en svekking av nasjonal kontroll over forvaltningen av våre kraftressurser, dette er Industri Energi iimot.

Norges beste klimabidrag er å foredle vannkraft til framtidens produkter. Det norske Storting må si nei til myndighetsoverføring til ACER. Om det er Stortingets ønske å avgi suverenitet så må det behandles i henhold til grunnlovens §115.

 

Forbundsstyret i Industri Energi

Nyheter