Studentutvalget i Industri Energi

Industri Energis studentutvalg er valgt av våre studentmedlemmer og jobber for bedre studievilkår.

Studentutvalget er:

Alida Johanne Domaas (Leder), (958 16 381, alida.johanne.domaas@industrienergi.no)

Johann Halvorsrød (Nestleder)

Sander Søreide

Waleed Ali

Brynjar Andersen Saus

Christine Lilleløkken

Georg Bårdsen

 

Studentutvalgets politikk

Politisk plattform 2021

Vedtatt av studentutvalget 24.01.21 grunnet korona situasjonen.

Veien til akademia

Gjennom over hundre år med fellesskole, gratis høyere utdanning og samspill mellom utdannelsessektoren og næringslivet, klarte Norge å skape arbeidere i verdenstoppen. Disse kvalitetene er en del av den norske modellen, og alle tre må vedvare for at norsk næring skal forbli konkurransedyktig.

I 2021 går fremskrittet fortere enn noensinne før. Det krever nytenking på alle nivå i utdanningen, fra skoleverket, gjennom lengre utdannelse, og til etterutdanning.

Y-veien

Erfaringer med y-veien viser at studenter med fagbrev er mer motiverte og har mindre frafall. Samfunnet er også tjent med bredere kompetanse i arbeidslivet for å møte konkurransen. En må derfor gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdannelse gjennom y-veien, og ikke legge ned de y-veier som finnes.

Flere av de som benytter seg av påbygg til studiekompetanse har etablert seg før de velger å studere videre. Da kan det være økonomisk vanskelig og lite motiverende å studere på en videregående skole. De må få status som student og kunne ta fag ved universiteter eller høyskoler.

Et studiespesialiserende for framtida

Elever som ønsker å ta akademisk utdanning blir sjeldent informert om y-veien. Samtidig vet vi at akademikere med fagbrev stiller sterkere både som studenter og på arbeidsmarkedet. I dag er det flere videregående-alternativer som kombinerer studiespesialisering med andre retninger som idretts og musikk, dans og drama. Dette gir elever som velger studiespesialisering muligheten til å fullføre et fullverdig utdanningsløp mens man ved siden av får utdanning innenfor et konkret interessefelt. Industri Energi Student mener at det må opprettes lignende alternativer som kombinerer yrkesfag med andre spesialiseringer. På den måten kan man gjøre yrkesfag og y-veien attraktiv for flere.

Industri Energi Student krever:

  • at det blir opprettet flere y-veier
  • at tallet på studieplasser speiler samfunnets behov for arbeidskraft
  • mer tverrfaglighet på tvers av studie- og yrkesforberedende i VGS

Utdanningskvalitet

Pensum

Studenter må årlig ut med flere tusen kroner knyttet til utgifter til pensum. Mange linjer bytter bøker hvert semester, noe som fører til enda høyere utgifter i et allerede presset studentbudsjett. Derfor må det innføres en nasjonal utlånsordning der studenter kan låne pensum gratis, og bruke det digitalt.

For å få best mulig kvalitet på pensum og dermed utdanningsløpet er det viktig at norske studenter har tilgang på kompetanse som ikke er tilgjengelig på norsk. Pensum må derfor ikke utformes med et mål om å ha mest mulig av fagstoffet tilgjengelig på norsk, men med mål om å sikre best mulig bredde og kvalitet på fagenes innhold.

Eksamens- og vurderingsformer

Skriftlig skoleeksamen er ikke det som alltid er det mest hensiktsmessige for å få vist læringsutbytte. Det må derfor vurderes andre måter for vurdering i emner hvor det er meningsfullt. I emner med obligatoriske arbeidskrav som labrapporter, øvinger etc. bør disse være tellende på avsluttende karakter. Koronapandemien har vist at hjemmeeksamen kan brukes i større omfang, og vi mener dette også bør vurderes etter pandemien.

Praksis i akademisk utdanning

Teknologien utvikler seg så fort at mye av kompetansen er utdatert få år etter endt utdannelse. Kostnaden av å ha en nyutdanna ansatt er derfor uforholdsmessig stor. Den oppdaterte teknologien og kunnskapen finnes først og fremst i næringslivet. Læring må derfor flyttes ut av forelesningssalen og inn i verdiskapende bedrifter. Praksis bør være et tilbud på alle profesjonsstudier, slik at alle kan tjene opp relevant arbeidserfaring i løpet av studietida og lett få seg jobb når de er ferdigutdannet.

Studiestedene må utarbeide felles rammer for praksis sammen med næringslivet, studentdemokratiet og fagbevegelsen. Slik praksis skal være studiepoenggivende og lønnet.

En forutsigbar studiehverdag

Forutsigbarhet er viktig for god utdanningskvalitet og best mulig læringsutbytte til studentene. Ikke alle har mulighet til å være tilstede på forelesninger. Noen lærer bedre ved å gå gjennom pensum på egenhånd. Obligatorisk oppmøte på ordinære forelesninger hører til i 1921, ikke 2020 . Koronapandemien har vist at digitale forelesninger er fullt mulig i mange tilfeller, og det er derfor noe som bør vurderes i større grad også etter pandemien. Samtidig ser vi at det sosiale rundt fysisk oppmøte er viktig for mange studenter, derfor bør enkelte forelesninger som er digitale også åpne for fysisk oppmøte.

Å studere handler ikke bare om å være tilstede i forelesninger, det handler også om selvstudium. Dessverre er lesesalene ofte overfylte. Dette går utover studentenes læringsutbytte da mange ender opp med å lese hjemme heller enn å lete etter arealer for å lese med medstudenter. Derfor trengs flere arealer til selvstudium. Digitalisering og bruk av videoforelesninger og podcasts vil sikre at flere fullfører utdanningen sin med et godt læringsutbytte. Studenter skal tross alt lære på eget ansvar.

Mange studenter sliter med å få hverdagen til å gå opp grunnet uforutsigbare timeplaner. Lab frem til kl. 19 eller lange pauser mellom enkelte forelesninger bevirker at studentenes tilgang til fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og jobb innskrenkes. Læring må foregå innenfor kompakte tidsrom i normalarbeidsdagen, slik at studentene kan delta i samfunnslivet på lik linje med alle andre.

På mange utdanningsløp og i mange fag er det veldig mange studenter til en foreleser. Dette medfører at det er urealistisk at foreleser alene skal ha mulighet til å sikre en tilfredsstillende personlig oppfølging av studenter som har behov for det. For å sikre at studentene likevel får den oppfølgingen som er nødvendig bør det ansettes flere studenter som er kommet lengre i studieløpet som seminarlærer og mentorer.

For mange er de første årene på studiet særlig utfordrende. Studentene må tilpasse seg en ny hverdag, ofte på et nytt sted uten eller med svært lite sosialt og familiært nettverk. For å sikre at flest mulig lykkes med å tilpasse seg studielivet og studenthverdagen bør alle utdanningsløp tilby en mentorordning, hvor studenter sent i utdanningsløpet ansettes for å følge opp førsteårsstudenter både faglig og personlig.

Industri Energi Student krev:

  • gratis tilgjengelig pensum på norsk
  • flere, rettferdige vurderingsformer
  • at forelesninger der studenten er passiv informasjonsmottaker ikke er obligatoriske
  • at alle forelesninger blir tatt opp og distribuert digitalt
  • en fleksibel studiehverdag på studentene sine premisser
  • flere areal for selvstudier på campus
  • innføring av lønnet praksis på flere studieretninger
  • Det ansettes studenter som har kommet lengre i studieløpet som seminarledere og mentorer for å bidra til mer personlig oppfølging
  • At det opprettes en mentorordning for å følge opp førsteårsstudenter både faglig og personlig

Studentmedvirkning og studentvelferd

Studentdemokrati

Studietilbud trenger konstant utvikling for å møte dagens- og morgendagens utfordringer. Utviklingen og forbedringen skjer best ved å få til et samspill mellom studenter og fagpersoner. Det er derfor helt nødvendig med et fungerende studentdemokrati der studenter er representert i råd og utvalg som omhandler studielivet og studiet de går på.

Industri Energi vil:

  • Jobbe for at studentsamskipnadenes overskudd går tilbake til studentvelferdstilbudet
  • Det skal være studentombud tilstede på alle studiesteder
  • ha større studentrepresentasjon i organ som fatter vedtak om utdannelse

Bedre studiefinansiering

Alle uavhengig av bakgrunn skal ha lik rett til utdanning, men for å sikre dette må studiefinansieringen bedres. Siden 90-tallet har studenter fått dårligere råd. Studiestøtten har økt saktere enn konsumprisindeksen, og betydelig saktere enn boligprisene. SSBs levekårsundersøkelse viser at fire av ti studenter får økonomisk støtte fra foreldrene i studietiden, mens seks av ti jobber ved siden av studiene.

I dag gis Inntil 40 prosent av basis lånet du får om til stipend hvis du oppfyller vilkårene. Du får 25% av lånet omgjort til stippend ved fullførte 60 studiepoeng. De resterende 15% får du først når du oppfyller en grad. Dette mener vi i Industri Energi Student ikke er en god løsning. Mange studenter bytter linjer og fag under sin studietid og dette vil da føre til en enda større økonomisk belastning etter endt studietid.

Industri Energi Student er mot enhver innføring av skolepenger, studie- og søknadsavgift både for norske og internasjonale studenter. Studentrabatt på kollektivtransport, helsetjenester, kulturtilbud og andre viktige samfunnstjenester må utvides og i tillegg gjelde lærlinger.

Unge mennesker som blir arbeidsledige bør få rask og best mulig hjelp til å komme seg tilbake i arbeidslivet. Deltidsstudenter på fagskoler er ofte i full jobb. Hvis de blir arbeidsledige under påbegynt utdanning gir ikke dagens NAV-ordninger rett til dagpenger. Dette kan i ytterste konsekvens føre til at studiet må avsluttes grunnet en fare for å havne i økonomisk uføre. NAV burde derfor godta utdanninger slik at vedkommende kan motta økonomiske ytelser frem til de er tilbake i arbeid.

Industri Energi Student vil:

  • At studiestøtten bindes til 2 G (Folketrygdens grunnbeløp), og stipendandelen økes til 50 %
  • At regjeringens innskrenking i stipendordningen reverseres
  • Ha en lav, politisk bestemt rente på studielånet, som ikke kan overstige nivået på styringsrenten
  • Innføre nasjonal rabatt på kollektivtransport på minimum 50% for alle studenter
  • Ha en forbedring av dagens NAV-ordninger knyttet til utdanning

Studentboliger

En av de største utgiftspostene i et studentbudsjett er knyttet til boligutgifter. I byer med mange studenter er boligmarkedet trangt. Ifølge NSO mangler det fremdeles nesten 15 000 studentboliger for å nå målet om å kunne tilby 20 % av studentene å bo i studentbolig. Dette fører til at mange studenter blir presset ut på det private leiemarkedet der boligprisene gjerne ligger noen tusen høyere enn hos studentsamskipnadene.

Flere boliger må bygges for å minske etterslepet. For å nå målet om at minst 25 % av studentene har tilgang til en studentbolig tilpasset sin økonomi må det bygges minst 4 000 boliger per år. Studentboligene skal bygges i regi av studentsamskipnadene der 49 % av utgiftene dekkes av staten. Samtidig bør kommuner stille med billigere tomter når formålet er studentboliger.

I tillegg til at det må bygges flere studentboliger må prisene holdes lave. Studentboliger og samskipnaden som utbygger sin rolle skal ikke være å tilby boliger til priser som reflekterer det private markedet, men som er et billigere alternativ. I dag ser vi at særlig i universitets kommuner hvor prisene i det private leiemarkedet er høye, går også prisene på studentboliger opp. Det må stilles nasjonale krav til studentsamskipnadene om å holde prisene på studentboliger lave, slik at ingen velger bort høyere utdanning på grunn av økonomisk trengsel.

Industri Energi Student krever:

  • at det bygges minst 4 000 universelt utformede studentboliger årlig
  • at kommuner tilbyr billige tomter til bygging av studentboliger
  • at det stilles nasjonale krav studentsamskipnadene om å holde prisene på studentboliger lave

Studenter i arbeidslivet

De fleste studenter må arbeide ved siden av studiet. De fleste jobber deltid eller som ringevikarer. Som gruppe preges studenter av dårlige lønns- og arbeidsvilkår, manglende stillingsvern og mangel på tariffestede rettigheter. For å motarbeide dårlige arbeidsforhold må studenter sikres faglige rettigheter, samt god informasjon om disse, på lik linje med andre arbeidstakere.

Noen ganger er det utfordrende å opprette og håndheve tariffavtaler på bedrifter med mange studenter blant de ansatte, spesielt i restaurantbransjen og dagligvarehandelen. Høy organiseringsgrad er helt avgjørende for gode lønnsvilkår i disse bransjene. . Industri Energi Student mener derfor at studenter må fagorganisere seg. Fagbevegelsen må ha et godt tilbud til studenter. Skal man rekruttere flere studenter må fagbevegelsen i større grad enn i dag være tydelige på hvordan studenter kan engasjere seg for faglige rettigheter på arbeidsplassen. Industri Energi Student vil også være en pådriver for et bedre samarbeid med andre LO-forbund, slik at forbund kan ivareta sine framtidige medlemmer som jobber under andre forbunds organiseringsområder.

Industri Energi Student vil:

  • Sikre studenters faglige rettigheter på lik linje med andre arbeidstakere
  • Arbeide for at flere studenter organiserer seg i Industri Energi og LO
  • Jobbe for en samordning av studentarbeidet i LO

Fra fadderuke til pensjon

Våre medlemmer er framtidas pensjonister og må sikres gode pensjonsvilkår. Gjennom studietiden taper en opptjening til pensjon. Hvis studenter blir uføre under utdanningen kan det hende at de ender opp som minstepensjonister.  For å få opptjent innskuddsbasert tjenestepensjon må en jobbe i minst 20 % stilling, ha en lønn over 1 G og være ansatt i minst 12 måneder. For å bøte på dette krever Industri Energi Student at studenter skal ha pensjonsopptjening ut fra hvor mange studiepoeng de avlegger. Pensjonsopptjeningen bør tilsvare en arbeidsinntekt på 2,5 G, per 60 avlagte studiepoeng.

Industri Energi Student krever:

  • pensjon fra første krone
  • pensjonsopptjening i løpet av studietida på 2,5 G per 60 avlagte studiepoeng

 

Livet etter endt utdanning

Ny i arbeidslivet:

Under både oljekrisen og under pandemien har vi sett at når økonomien settes under press er det unge, nyutdannede arbeidstakere de mest utsatte arbeidstakerne. Når stillinger skal kuttes er det denne gruppen som først mister jobben og i trangere tider er det vanskeligere for nyutdannede å finne seg en jobb. I tillegg blir ofte praktikantstillinger og sommerjobber, som er naturlige veier inn i arbeidsmarkedet for unge, en naturlig kuttpost når det skal spares.

Dette kan medføre hull i CVen noe som kan gå hardt utover unge arbeidstakere med lite arbeidserfaring. Norge må ruste seg for fremtidige økonomiske kriser og bygge systemer som sikrer at unge, nyutdannede arbeidstakere er mindre utsatt. Det må legges til rette for gode permitteringsordninger rettet mot unge. Samtidig må arbeidsgivere som beholder sine unge ansatte og opprettholder rekruttering i nedgangstider belønnes.

Utdanningsløp må knyttes sterkere til næringslivet og ha samarbeid med et bredt utvalg av potensielle fremtidige arbeidsgivere for å styrke rekruttering og forenkle letingen etter jobb for de som nylig har fullført eller snart skal fullføre utdanningen sin.

Trygt arbeidsliv

Vi blir alle en del av et arbeidsliv som ferdigutdannede. Dette arbeidslivet skal bestå av trygge, faste stillinger med gode arbeiderrettigheter. Statseide selskap som Equinor må stå fram som gode eksempler for resten av næringen ved å tilby rettferdige anbud til kontraktører og oppbevare kompetanse ved å ansette selv i nedgangstida.

Alle framtidige pensjons- og velferdsreformer må ta høyde for et mer mangfoldig arbeidsliv. Velferdsstaten må sidestille frilansere, innleide og selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere.

Industri Energi Student er sterkt imot karakterbasert lønn og ubetalt overtid. I mange tilfeller er prestasjonsbaserte avlønninger å foretrekke, men da skal det skje gjennom transparente, tariffbaserte system, og ikke trynefaktor.

Akademikeren i omstilling

Akademikere har mye å tjene på å være medlemmer i et LO-forbund, men ikke alle føler seg velkomne. Et arbeid på tvers av forbund gjennom nettverk som LO Ingeniør må til for å oppnå dette.

Våre bransjer har alltid vært i omstilling, og Norge er derfor i verdenstoppen på læring i arbeidslivet. En norsk fagperson blir aldri ferdig utdannet, og staten og bedriftene må legge til rette for gode omskolerings- og etterutdanningsstipend.

Industri Energi Student skal jobbe for:

  • at det sikres gode permitteringsordninger for unge arbeidstakere
  • at arbeidsgivere som beholder unge ansatte og opprettholder rekruttering i nedgangstider belønnes
  • at utdanningsløpet skal knyttes tettere sammen med næringslivet
  • et tariffsystem som ivaretar ansatte med lang utdannelse
  • at akademikere skal føle seg like velkomne i Industri Energi som andre grupper
  • å styrke tilbudet til ingeniører gjennom LO Ingeniør-nettverket

Les også: