Spørsmål og svar om permittering og permitteringsvarsel

torsdag 19. mars 2020

Mange av våre medlemmer opplever nå å bli permittert eller bli varslet om permitteringer. Her finner du en rekke spørsmål og svar som er knyttet til permittering og varslingstid (oppdatert 7. april 2020)

Kan jeg bli permittert på grunn av forhold knyttet til koronaviruset?

Det er viktig at det saklige grunnlaget må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. Situasjonen med koranaviruset i seg selv, gir ikke grunnlag for permittering. Vær obs på misbruk!

Karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering.

Det er bare sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Det må være en midlertidig situasjon.

Koronaviruset kan for eksempel medføre manglende underleveranser fra Kina eller Italia mv, eller redusert etterspørsel.  Slike forhold kan gi saklig grunn for permittering, fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Dersom koronaviruset medfører produksjonsmessige problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter, vil det være saklig grunn til å permittere. Det er nettopp slike situasjoner Hovedavtalen er ment å omfatte.

På hvor kort varsel kan jeg i så fall bli permittert?

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før en permittering. Som hovedregel er varselfristen 14 dager. Varselfristens lengde er i utgangspunktet noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varselfristen være 2 dager, jf. aml § 15-3. I slike tilfeller skal først diskuteres lokalt, så eventuelt med forbundet.

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

Følgende følger av Hovedavtalen 7-3 (2) 1 og 2:

  1. Permittering gis med 14 dagers varsel.
  2. 2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML § 15-3 (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager.

For å vite hva uforutsette hendinger er, må vi altså til arbeidsmiljøloven § 15-3 (10). Her står følgende: Dersom ulykker, naturhendelser eler andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften.

Det må altså dreie seg om uforutsette hendelser som feks. ulykker eller naturhendelser. Korona viruset som nå har versert i mange uker faller i seg selv ikke inn under disse definisjoner. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO § 7-1 Vilkårene for permittering

  1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.
  2. Permittering iht. nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn.

Hvor lenge kan du få dagpenger når du er permittert?

Du kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringsperioden gjelder hver enkelt arbeidsgiver og blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over.

Hvem skal betale lønn under permittering?

Arbeidsgiver må normalt betale den permitterte lønn de 15 første dagene, dette kalles arbeidsgiverperiode. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

Stortinget har vedtatt at arbeidsgiverperioden skal endres til 2 dager. I tillegg skal staten dekke lønn i de neste 18 dagene, før den permitterte går over på dagpenger.

Arbeidsgiver skal betale full lønn, også til de som har inntekt over 6G (600 000). Når staten overtar de neste 18 dagene er lønnen begrenset til 6G.

Det er viktig å skille mellom lønn i tiden fra varsel til permitteringen iverksettes, og lønn etter at permitteringen iverksettes. Arbeidsgiverperioden på 2 dager er ikke den samme som perioden etter at varsel er gitt.

Jeg er sykmeldt. Kan jeg fortsatt permitteres?

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt.

Hva gjelder for EØS-borgere?

For å opprettholde krav om dagpenger ved permittering fra Norge, må personene oppholde seg i Norge, og ikke reise til hjemlandet før han/hun melder seg arbeidsledig/søker om dagpenger fra Norge. Kortvarige hjemreiser før søknad om dagpenger kan være tillatt, men forholdet bør avklares nærmere med NAV før hjemreisen. Dersom personene reiser til bostedslandet, kan vedkommende risikere at lovvalget endres og han/hun må søke om arbeidsledighetstrygd fra bostedslandet, og etter bostedslandets regler.

EØS-borgere som reiser hjem minst en gang pr uke, anses å være grensearbeidere etter trygdeforordningen. Denne gruppen kan søke om dagpenger fra Norge og kan oppholde seg i bostedslandet under arbeidsledigheten ved helt eller delvis permittering. Ta likevel opp situasjonen med NAV før avreise til bostedslandet.

Hva gjelder for tilkallingsvikarer?

Tilkallingsvikarer kan også ha krav på dagpenger. Dette må vurderes på like linje med alle andre som har blitt arbeidsledig. Det må vurderes bl.a. hvor mye vedkommende har tjent osv. Om tilkallingsvakten er satt opp på vakter fremover, vil tilkallingsvakten ha krav på lønn for disse dagene, hvis ikke tilkallingsvakten blir permittert.

Hvis du er permittert, kan du bli innkalt på jobb hvis de som fortsatt er på jobb blir syke?

Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.

Du finner mer informasjon på Nav.no og LO.no.

Her kan du lese om hva som gjelder for medlemskapet ditt i Industri Energi ved permittering

Hva skjer med tjenestepensjonen ved permittering?

Faren for permitteringer er en av mange konsekvenser av de restriksjoner som er innført nå. I tillegg til å miste en større andel av inntekten, er det også viktig å vite hva som skjer med pensjonsordningene og dekninger ved uførhet og død for ansatte.

Dette er det viktig at tillitsvalgte tar tak i og sjekker ut for medlemmene.

Meldes ut. Utgangspunktet er at man blir meldt ut av jobbens pensjonsordning ved permittering. Unntaket er hvis det er nedfelt i selve pensjonsregelverket at permitterte fortsatt skal være medlem i pensjonsordningen. Dette følger av lovverket:

Lov om foretakspensjon (ytelsespensjoner)

  • 3-7. Arbeidstakere med permisjon
    (3) Regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger m.v. skal være medlemmer av pensjonsordningen.

Lov om innskuddspensjon

  • 4-3. Arbeidstakere med permisjon
    (3) Regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte følge av driftsinnskrenkninger m.v. skal være medlemmer av pensjonsordningen.

Det er dermed avgjørende for fortsatt medlemskap i pensjonsordningen, at dette er nedfelt i selve pensjonsavtalen.

Delvis permittering. Man blir ikke meldt ut av pensjonsordningen ved delvis permittering. Da er man fortsatt ansatt. Pensjonsopptjeningen fortsetter, men da justert til den nye stillingsprosenten. Her det viktig å huske på at det er stillingsprosenten som avgjør arbeidsgivers pensjonssparing, ikke selve lønnen. Arbeidsgiveren kan også velge å fortsette full pensjonssparing ved delvis permittering.

Igjen, dette er det viktig å sjekke med pensjonsavtalen og hva arbeidsgiver har besluttet å gjøre ved permitteringer.

Pensjonsrettigheter ved utmelding. Ved utmelding etter mer enn 12 måneders medlemskap i pensjonsordningen, har den ansatte rett på pensjonen som bedriften har spart i tiden medlemsperioden.

De som har ytelsespensjon får da utstedt en fripolise med opptjent rettighet for årene som medlem, mens de som har innskuddspensjon får utstedt et pensjonskapitalbevis med beløpet som er spart opp.

Ved utmelding etter mindre enn 12 måneders medlemskap i pensjonsordningen, får den ansatte ikke med seg noen oppsparte rettigheter eller beholdning.

Tilbake til jobb etter permittering. De som blir meldt ut av pensjonsordningen og så kommer tilbake til jobb, blir meldt inn i jobbens pensjonsordning på nytt, men da som nytt medlem.

Blir man oppsagt, må man tilbake i bedriften og avvikle oppsigelsestiden.  Dagens regelverk med minimum 12 mnd medlemskap for å få med seg opptjente pensjonsrettigheter, innebærer at man ikke får med seg pensjonsopptjening for oppsigelsestiden.

Det foreligger et forslag på å fjerne 12 mnd regelen, men det blir tidligst aktuelt fra 2021.

For de som hadde ytelsespensjon er dette et problem, fordi slike pensjonsordninger, med noen få unntak, er stengt for nye medlemmer. Det kan potensielt bety et større tap av pensjon fordi nye pensjonsordninger (innskuddspensjon) normalt gir betydelig lavere samlet pensjon enn ytelsespensjoner og heller ikke er livsvarige som de aller fleste ytelsespensjoner.

Sjømannspensjon. For de som er medlem i Pensjonstrygden for sjømenn, betyr utmelding at man mister de aktuelle månedene med fartstid. Ved gjenopptak av jobb, fortsetter opptjening av måneder på vanlig måte.

Mister risikodekninger. Blir man meldt ut av pensjonsordningen, er det ikke bare pensjonsopptjening man mister. Da forsvinner forsikringsdekninger samtidig. Det kan både være innskuddsfritak ved uførhet, uførepensjon.  De som er omfattet av ytelsespensjon har gjerne etterlattepensjon som også opphører.

Innskuddsfritak ved uførhet betyr at pensjonsinnskuddet fortsetter som før uførhet og er en lovpålagt dekning som er inkludert i pensjonsordningen til bedriften. Andre dekninger er det opp til hver arbeidsgiver å ha i avtalen.

Flere banker og livselskaper har signalisert at de vil gi bedrifter adgang til å endre regelverket for å kunne beholde permitterte både i pensjonsordning og forsikringsdekninger.

Som tidligere nevnt, viktig at tillitsvalgte sjekker med arbeidsgiver hva som er gjelder ved permittering og eventuelt gå i dialog der man ikke har dekning for å få dette på plass.

Gammel folketrygd og opptjening ved permittering. For de som er omfattet av gammel folketrygd, vil det være faktisk inntekt som er grunnlaget for opptjening. Her legger man til grunn en gjennomsnittsinntekt basert på de 20 beste årene, hvilket gjør at de fleste ikke får endret gjennomsnittsinntekten ved ett eller to år med dagpenger.

Årskull født 1954 til og med 1962 har delvis opptjening i gammel folketrygd. Årskull født i 1953 og tidligere er fullt omfattet av gammel folketrygd.

Ny folketrygd og opptjening ved permittering. For årskull som er helt eller delvis omfattet av ny folketrygd, vil opptjening ved dagpenger være tilsvarende opprinnelig lønn, begrenset oppad til 7,1 G, ca 709.000).

Årskull født 1954 til og med 1962 har delvis opptjening i ny folketrygd. Årskull født i 1963 og senere er fullt omfattet av ny folketrygd.

Følg med på Industri Energis nettsider og Facebook. Industri Energi har også laget en temaside for koronakrisen. Den finner du her.

Nyheter
  • Anders Opedal blir ny konsernsjef i Equinor

    Styret i Equinor har besluttet at saudabuen Anders Opedal skal ta over som konsernsjef i selskapet. Det skjer etter at nåværende sjef, Eldar Sætre, ønsker å gå av med pensjon. – Vi takker Sætre for godt samarbeid og har positive forventninger til Opedal, sier forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim og hovedtillitsvalgt i selskapet, Per Martin Labråthen.

  • -Hvis Europa skal nå klimamålene trengs all hydrogen vi kan produsere

    - Hvis hydrogen skal være en av de sentrale klimaløsningene i Europa, så er det utslippene som må stå i høysetet, ikke opprinnelsen, sier Geir Seljeseth som leder Industri Energis Europa-kontor i Brussel.